Siden februar har en gjeng veiinteresserte skogbrukere studert ved Fagskolen i Innlandet. I oktober var de ferdigutdannet.
Studiet har vært et pilotprosjekt som kom i stand etter at regjeringen i 2022 delte ut penger, nærmere bestemt 94 millioner kroner, til 11 bransjeprogram. Dette gjorde de for å møte behovene i arbeidslivet og legge til rette for kompetansepåfyll og utvikling. Og skogbruk var en av bransjene som fikk penger det året.
Pengene ble kanalisert via Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling som administreres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Fagskolen i Innlandet søkte med Skogkurs og MEF Skog som samarbeidsparter, om midler til et studium som ble kalt Veiplanlegger i skogbruket. Da tildelingen var et faktum fortsatte samarbeidet, nå med å utvikle studiet. Det ble et nettbasert studium med fem obligatoriske, fysiske samlinger, altså en utdanning det var mulig å ta ved siden av jobb. Studiet hadde oppstart i begynnelsen av februar i år.
Høyere yrkesfaglig utdanning
I en podkast som Skogkurs produserte i forkant av studiet, forklarer Else-Renate Zmuda ved Fagskolen i Innlandet at for å komme inn på en fagskole må man enten ha fagbrev eller praktisk erfaring, såkalt realkompetanse. Fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivået mellom videregående skole og høyskole/universitet. Veiplanlegger i skogbruket-studiet gir 20 studiepoeng. Med 60 studiepoeng fra en fagskole har man en lavere fagskolegrad, og med 120 studiepoeng en høyere fagskolegrad. Studiet er dermed blitt en mer formalisert utdannelse enn kursene Skogkurs ellers leverer innenfor det samme temaet.
Even Hoffart og Martin Bråthen fra Skogkurs har vært både innholdsleverandører og lærere på kurset. Fagskolen Innlandet, som er eier av utdanningen, står for administrasjon og gjennomføring. Annette K. Sand har vært teamleder ved Fagskolen Innlandet og sørget for at organisering av undervisningen, arbeidskrav og vurderinger er kvalitetssikret i henhold til fagskolens rammer og rutiner.
– Det har vært fint å gjøre dette via Fagskolen. De har stilt med klasserom og plattform på nett, slik at studentene har forholdt seg til Fagskolen om alt som gjelder deltagelsen. Det har hjulpet oss mye, slik at vi har kunnet konsentrere oss om det faglige og gjennomføringen, sier Hoffart.
Intensive klasseromsdager
Samlingene har altså foregått i Fagskolen Innlandets lokaler på Gjøvik, og med noen befaringer ute på både gode og dårlige skogsbilveier.
– Vi skulle gjerne vært mer ute, men det er begrenset hva du får tid til på et 20 studiepoengs-fag. Du er litt låst til det skoleverket sier du skal legge opp til av tidsbruk på forskjellige emner. Samlingene var veldig intensive, vi prøvde å få inn mest mulig på kort tid, og da gikk det litt utover muligheten til å være ute, sier han.
Veiplanlegger i skogbruket-studiet består av tre emner:
- Tekniske veifag, digitale kilder og innføring i skogbruk
- Veiplanlegging i praksis
- Helhetlig planlegging og administrasjon
I emne 2 inngår en oppgave som studentene må løse hver for seg. Den går ut på å lage en veiplan og en byggeplan fra A til Å.
– De kunne velge selv hvor de ville planlegge veien. Vi hadde jo folk fra både Vestlandet, Trøndelag og Sørlandet som var med, så alle hadde sine egne veiprosjekter, men alle de samme kravene til hva planen skulle inneholde, forteller Hoffart.
Skogsbilveier og vannveier
På spørsmål om de klimatiske utfordringene vi står overfor er noe av det som behandles, svarer Hoffart:
– Definitivt. Det er noe som henger over oss til hver tid, det med klimasterke veier. Å bygge veier som tåler tida vi har foran oss med lange perioder der det er bløtt. Spesielt trenger vi veier som tåler bløyta om høsten. For høstperioden er lang. Da trengs det mer stein og større stikkrenner. Man må planlegge vannveiene like mye som man planlegger veien. Og så må man ha bruken av veien med seg i bevisstheten. Du må ha avkjøringer for hogstmaskiner, legge til rette for at det skal legges tømmer inntil veien, det er tunge maskintransporter som skal gå på veien – denne helheten håper vi at vi har fått belyst igjennom studiet, sier han.
Og evalueringen av første runde har vært bra.
– Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra studentene. Det var ei faglig veldig brei gruppe, og mange kunne mye om forskjellige deler av skogbruket og anleggsnæringen. Vi hadde veldig mange gode diskusjoner og vi er alle stort sett fornøyd, sier Hoffart.
Blir kanskje gjentatt
På grunn av at dette har vært et pilotprosjekt finansiert av bevilgningene over bransjeprogrammet, har årets studenter kunnet gjennomføre studiet gratis. Hvorvidt det vil bli satt opp igjen – og i så fall hvor ofte, er foreløpig ikke helt avgjort.
– Det er et studium som passer veldig godt for alle som skal jobbe med skogsbilveier, enten du hogger tømmer, kjører tømmer eller for eksempel er skogbrukssjef eller jobber inn mot skognæringa på annen måte. Uansett hvilken rolle du har i skogsbruket, så bør du kunne litt om vei. Fagskoletilbudet er en fin måte å gjøre det på. Så er spørsmålet hvor ofte vi skal kjøre dette, og hvor stor etterspørselen er. For første runde var det i hvert fall flere som søkte enn som fikk plass, fastslår Hoffart.
Fagskolen Innlandet har nå fått godkjenning for et nytt studium innen skogbruk, Skogtekniker, på 60 studiepoeng. Det planlegges med oppstart i løpet av våren 2025 dersom finansiering kommer på plass. Skogkurs vil være en faglig innholdsleverandør også i dette studiet.