Premium - Plus

Klima for skogbruk?

Skogen brenner i Sibir, på USAs vestkyst og i Hellas. Tundraen smelter. Barkbillene stortrives i det varme været. Vil disse selvforsterkende tilbake- koblingene av fossilt overforbruk ødelegge skogen før vi rekker å ta den den i bruk? Løper tiden til omstilling fra fossil verdiskaping til fornybarsamfunnet fra oss mens vi findiskuterer klimanytten av skog og skogbruk?

 



FNs klimapanel beskriver i første del av sin 6.hovedrapport, som ble publi­ sert tidlig i august, scenarier for effek­ ter av klimaendringene som vi helst ikke vil lese. IPPC vektlegger i økende grad de svært negative konsekvensene av de selvforsterkende tilbakekoblin­ gene av den lange perioden med fos­ silt overforbruk. Tiden for handling blir bare kortere og kortere. Klimatil­ tak som virker på kort sikt må priori­ teres på topp.

I lys av dette og den stadig økende og bredere kunnskapen vi har om skogens rolle som lagringsplass for biogent og fossilt karbon samt som erstatter for fossile råstoffer, må vi spørre oss om samfunnsnytten av noen av de debattene og innspillene som bestrider klimanytten av skog og skogbruk. Har vi ikke kommet len­ gre?

Fortsatt gjentas for eksempel at det tar minst 80 år før et tre som hogges tar opp like mye karbon som frigis etter hogsten. Kritikerne av skogbruk hevder dette, men overser eller glem­ mer da det hogde treets mange gode naboer. For en skog er sammensatt av trær i alle aldre, og samlet tar disse opp og lagrer en konstant mengde karbon hvis skogen drives slik vi i utstrakt grad gjør i Norden.

Videre unnlater kritikerne som oftest å ta opp et annet vesentlig moment – at skogprodukter erstatter fossile råstoffer. Treet som benyttes til materialer og energi utgjør til sammen en optimal blanding av lan­ glivet og kortlivet karbon som bidrar til rask klimanytte. Vi trenger all denne oppdaterte kunnskapen om optimal produksjon og bruk av skog, og ikke gjentatt des­ informasjon som bidrar til nye snu­ bletråder for det grønne skiftet.

EU jobber nå med utformingen av en ny skogpolitikk. I denne inngår en diskusjon om flatehogster skal begrenses eller forbys. Skogens tals­ personer er selvsagt stort sett kritiske til dette som vil bidra til at skogsdrift fordyres, noe som igjen vil gi redusert uttak av tømmer og andre skogpro­ dukter. Men hvis skogproduksjonen og klimanytten skal optimaliseres må vi samtidig øke uttaket av virke fra tynninger. I Sverige og Finland hentes ca. 30% av årlig hogstkvantum fra tynninger, i Norge henter vi godt under 10% fra disse lukkete hogstene.

Videre drøftes det å la gammelsko­ gen bli eldre før den hogges, noe som skogvitenskapen mener vil gjøre sko­ gen til et unødvendig skjørt karbonla­ ger. Tiden er ikke inne for å gamble med denne effektive fabrikken og lageret for det biogene karbonet.

Mer enn noen gang trenger vi et helhetlig blikk på skogens rolle i kli­ makampen. Skog og skogbruk bidrar til å redusere virkningen av skadelige direkte og indirekte utslipp fra fossile kilder allerede i dag. Her trenger vi hverken å vente på månelandinger eller langskip.

 

TEKST: ERIK EID HOHLE, ENERGIGÅRDEN