Frode Sollie tok over gården i 2017. Huset er fra 1899 – en blanding av bindingsverk og tømmervegger – bygd av tømmer fra gårdsskogen. Skogen på 700 dekar har vært plukkhogd i generasjoner. Det fortsetter Sollie med, og leverer spesialvirke lokalt.
– Jeg tar jevnt over ut rundt 25-30 m3 årlig fra skogen. Med en tilvekst på nærmere 120 m3 er det kanskje litt lite, men ikke all tilveksten er kvalitetsvirke, så jeg mener jeg ligger på et passelig uttak. Det er oftest trær på omkring 400-500 liter, men også oppi kubikken. Da er omtrent halvparten stokker på 4,5 til 6,5 meter som blir levert som spesialvirke til en pris på 2000 kroner kubikken. Resten blir sagtømmer til eget bruk. Så totalt hogger jeg for mellom 50 og 60 000 kroner i året, men det er altså inkludert verdien av egne materialer. På denne måten kan jeg holde på i det uendelige uten at det ser ut som jeg har tatt ut et eneste tre. Og skogen vil se lik ut om 50 år. Slik beholder jeg kvaliteten på virket, i tillegg står skogen her til jakt, turbruk, sanking og artsmangfold. Det er viktige verdier for meg, forteller skogeier Frode Sollie, om hvordan han driver skogen sin på Fosen.
TETTVOKST OG GAMMEL
Sollie har stort sett gran og furuskog på lave boniteter. Mye er G11 og F11, noe oppe på G14. Det står rundt 5000 m3 voksen skog som godt kunne vært flatehogd. Men det vil han ikke.
– Det kunne gitt meg en engangsinntekt på nærmere en million, men da tar det jo fort 180 år før skogen er tilbake til hogstklasse fem igjen. Da er det mye bedre å ha en jevn inntekt og samtidig nyte at skogen faktisk er der, mener Sollie. Sammen med broren og store unger fra 15 til 20 år, tar han saga fatt selv og hogger og kjører ut årets tømmeruttak.
– Jeg har drevet i skogen siden jeg var 16 år og er kjent her på familiegården. Så det blir noen helger ute i løpet av vinteren når det er godt føre. Det blir stort sett heltredrift med traktor og vinsj med 90 meters wire og tre kasteblokker. Da kan vi bare trekke tømmeret til oss fra driftsveien, smiler Sollie som har en liten og sterk traktor 2018-modell og et godt nettverk av driftsveier i skogen. Han understreker også at alle har hogstkurs, så HMSen er ivaretatt.
KORTREIST SPESIALVIRKE
Tømmeret leverer han til båtbyggeriet på museet Kystens Arv i Stadsbygd og båtbyggerlinja på Fosen folkehøyskole i Rissa. Der trengs det både tettvokst virke og spesielle kvaliteter, blant annet rotknær til båtspant – altså skjelettet inne i båten som bærer skroget.
– Lærere og elever kommer og blinker seg ut det virket de trenger. Det er gjerne trær på 2–300 liter der de kjøper rotknærne og en del bord til skroget. Til nordlandsbåttypen fembøring trengs fem trær på tre kubikkmeter. De er store og ganske sjeldne i denne kvaliteten nå til dags, men de vokser i lia hos meg, forteller Sollie fornøyd som har en grei deling av virket.
– De får de to første sagstokkene på fem meter og så tar jeg de neste to. Til slutt lager ungene ved av resten. Stort sett tar jeg ut enkelttrær rundt i skogen, men av og til blir det småflater – opptil 50×50 meter store, forteller Sollie om hogstformen.
STYRKES ETTER HOGSTMODEN ALDER
– Men står ikke så gammel skog og bare råtner når den ikke hogges?
– Nei, det er lite råte her. Skogen min tåler å stå. Trærne er fort 180-200 år gamle og blir bare sterkere jo lenger de står. Så er ikke toppskuddene noe å skryte av, men trærne legger på seg og styrker seg. Det er kjemiske prosesser inni treet som gir sterkere ved, har jeg lært. Ikke råtner de og ikke blåser de ned, svarer Sollie. Han opplever av og til billeangrep og andre skader, og noen trær dør hos Sollie også.
– Men de friske trærne står og blir ikke dårligere, forsikrer han. Han ser at det er når trærne er hogstmodne at kvalitetsutviklingen begynner. Det kan han se etter flere runder med boreprøver.
FORYNGELSE OG KLIMATILPASNING
– Men får du opp nok foryngelse?
– Jeg har noen småflater. Der popper det opp. Lommene som var der fra før jeg tok over måtte jeg tynne ut fordi det stod for tett. Så markbereder jeg ikke akkurat, men litt rufses opp når vi driver og jeg følger med for å se hva som kommer opp slik at foryngelsen sikres, forteller Sollie.
– Med klimaendringene er det mange som mener at grana vil tape. Hva tenker du om fremtidsskogen hos deg?
– Jeg registrerer at det har vært forsøkt å plante skog på myr her på 60-tallet uten hell. Nå vokser snart myrene igjen – men det er med furu. Det eksploderer med furu enkelte steder her. I løpet av fem år har jeg nesten ikke myr lenger, de vokser igjen. Klimaet forandrer seg så fort at skogen som er her ikke er tilpasset klimaet som kommer. Ingen skog er det. Nei, grana liker definitivt ikke varmen. Vi har regna bort fire ganger i vinter når det egentlig skulle vært snø og frost. Nå har jeg liten kunnskap om hva slags skog som bør stå her klimamessig i fremtiden. Gran som har stått her har jo opplevd kalde somre og varme vintre før også, men de små trærne som starter livet nå vet vi ikke fremtiden til. Det eneste jeg vet er at furua tar plassen sin der den får sjans, forteller Sollie som tror vi blir pent nødt til å tilpasse oss.
– Klimaet vil endre seg. Vi får ikke igjen klimaet vi har hatt. Og vi må tilpasse oss. Men i den sammenhengen kan skjøtselen jeg benytter nettopp sikre at skogen her blir robust, tror han.
GAMMEL BRUKSSKOG ER OGSÅ VIKTIG
– Er kanskje nettopp denne skogen så spesiell at den burde vært fredet?
– Ikke frivillig i hvert fall, svarer Sollie kjapt. Men forteller at det både er registrert MiS-figurer og nøkkelbiotoper her. – Det representerer miljøverdiene man er ute etter. Jeg er opptatt av det og har både rødlista sopparter i skogen og en slåtteeng som jeg holder i hevd. Men selve produksjonsskogen gir virke med en skånsom hogstform til kulturverdier. Jeg syns det er både fint og viktig at det finnes slik skog. Mye produksjonsskog i dag opparbeider ikke de kvalitetene som en del mottakere er ute etter. Det er båtbygging på gamlemåten på Fosen. Men det kan også være restaurering av gamle bygg. Vernes all slik skog, mangler denne bransjen virke. Det ville være leit, mener Sollie som har stedstilpasset både skogbruket og leveransene – rett og slett et kortreist spesialprodukt.
BRUKES AV ANDRE OGSÅ
Samtidig står altså skogen til allmenn benyttelse.
– Ja, den brukes av mange og særlig av speideren. Her var det landsleir i 2021. Og skolene i nærområdet bruker også sletta her nede til overnatting og padler kano på sjøen. Både barneskolen, den videregående skolen og folkehøyskolen, forteller Sollie som så mange skogeiere har sin hovedinntekt utenfor skogen, i sitt arbeid som IT-konsulent.
SERIE: Stedstilpasset skogbruk
Oppdaterte sertifiseringsstandarder krever endringer i den tradisjonelle skogsdrifta, mer lukkede hogster og nye hensyn. Dette henger sammen med kontinentale krav. EU er stadig mer aktiv i skogpolitikken. Samtidig ser vi stadig mer konsekvenser av klimaendringene som krever omlegginger i skogen. I denne sammenhengen er «stedstilpasset skogbruk» et begrep som går igjen. Men hva innebærer det, og er det noen som driver det man vil kalle stedstilpasset skogbruk rundt omkring i Norge i dag? Hvordan gjøres det i så fall i de ulike landsdelene? Norsk Skogbruk forsøker å undersøke dette i en serie om temaet og søker samtidig bevisste skogeiere som vil fortelle om sin måte å drive egen skog på, tilpasset forholdene der de bor.