Når dette leses har antakelig Landbruksdirektoratet lagt fram en løsning for å dekke en del av de ekstra driftskostnadene ved vindfallhogst. Det skal skje ved omdisponering av midler tildelt til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
Rett før Norsk Skogbruk går i trykken har forsikringsselskapet Skogbrand registrert 850 skader etter stormen den 19. november. Dette er mindre enn en uke etter uværet Gyda, og bare et par dager etter nok en navnløs storm, og Kjetil Løge forteller at telefonene om skader etter disse hendelsene også har begynt å komme.
– Mange av dem er i fra de samme områdene som ble rammet i november, og det er vel ikke så unaturlig, siden noe av den stående skogen der var ustabil etter den forrige stormen, sier han. Hva som blir resultatet etter disse januarstormene, har Skogbrand i skrivende stund ikke oversikt over. Men for novemberstormen tror Løge at man vil ende på om lag 1200 skader og at det samlede erstatningsbeløpet vil ende på 90–110 millioner, som tidligere estimert. Dette gjelder selvfølgelig kun den skogen som har forsikring mot stormskader, og det utgjør ifølge Skogbrand om lag 60 prosent av det produktive skogarealet.
RETT RUNDT HJØRNET
Av andre støtte og erstatningsordninger er det i skrivende stund ikke på plass nye løsninger. Men seksjonssjef i Landbruksdirektoratet, Trond Svanøe-Hafstad, opplyser at en ordning som skal dekke deler av driftskostnadene, i de tilfellene der de kommer over et visst nivå, er rett rundt hjørnet.
– Det er snakk om omdisponering av LUF-midler, fra infrastruktur til drift. Vi har vært i kontakt med både næring og statsforvaltere for å få innspill til innretningen på ordningen. Foreløpig er det ikke avgjort hvor høye driftskostnadene skal være for å få tilskudd, hvor stor prosentandel som skal dekkes og hva som vil være øvre tilskuddstak. Det er jo i utgangspunktet kommunene som rår over disse midlene, innenfor rammer gitt av statsforvalterne og oss. Men siden situasjonen er spesiell og man dessuten ikke har hatt denne typen ordning før, ser vi for oss å komme med en anbefaling, sier han. Han presiserer at denne ordningen ikke vil gjøre forskjell på de som har forsikret skogen mot storm og de som ikke har slik forsikring.
SKOGFOND TIL OPPRYDDING
Tidligere i januar kom også Landbruksdirektoratet med en presisering av at skogfond kan brukes til opprydding av vindfall.
– Skogeier kan benytte skogfond til å dekke underskudd ved opprydding av vindfall dersom tiltaket er et skadeforebyggende tiltak eller nødvendig forarbeid for å sikre ny foryngelse i fortsettelsen, kan man lese på direktoratets nettside.
– Rapporter fra kommuner og skognæringa forteller at det er en del yngre skog som har blåst ned i stormen, og hvor en må starte med foryngelsesarbeidet på nytt. Vi ser at det kan være en del felter i den yngre skogen som trenger opprydding, men hvor kostnadene kanskje vil være høyere enn tømmerinntektene. Det kan da være aktuelt å bruke skogfond for å dekke underskuddet, står det der.
For øvrig er skadeforebygging i form av å få virket ut av skogen før våren og varmen lokker granbarkbillene til det stormfelte tømmeret og videre til den friske, stående skogen, hovedårsaken til både tilskuddsordningen som er under utarbeiding og muligheten for å bruke skogfond til opprydding.
NATURSKADEERSTATNING LITE AKTUELT
Naturskadeerstatning er for de fleste ikke et alternativ i denne sammenhengen.
– Hovedregelen i naturskadeerstatningsloven § 2 andre ledd er at det ikke ytes naturskadeerstatning for skade man kan forsikre seg mot ved alminnelig forsikringsordning, herunder skog, skriver Landbruksdirektoratet. Her finnes det riktignok en unntaksregel som gjelder for skog som ikke er økonomisk drivverdig, og den gjelder kun etter et pålegg fra skogbruksmyndighetene om opprydding med hjemmel i skogbrukslova § 10 eller bærekraftforskriften § 14.