Tilskuddsordning under utarbeiding

Når dette leses har antakelig Landbruksdirektoratet lagt fram en løsning for å dekke en del av de ekstra driftskostnadene ved vindfallhogst. Det skal skje ved omdisponering av midler tildelt til Nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

 

Rett før Norsk Skogbruk går i trykken har forsikringsselskapet Skogbrand registrert 850 skader etter stormen den 19. november. Dette er mindre enn en uke etter uværet Gyda, og bare et par dager etter nok en navn­løs storm, og Kjetil Løge forteller at telefonene om skader etter disse hen­delsene også har begynt å komme.

– Mange av dem er i fra de samme områdene som ble rammet i november, og det er vel ikke så unaturlig, siden noe av den stående skogen der var ustabil etter den forrige stormen, sier han. Hva som blir resultatet etter disse januarstormene, har Skogbrand i skrivende stund ikke oversikt over. Men for novemberstormen tror Løge at man vil ende på om lag 1200 skader og at det samlede erstatningsbeløpet vil ende på 90–110 millioner, som tidligere estimert. Dette gjelder selv­følgelig kun den skogen som har forsikring mot stormskader, og det utgjør ifølge Skogbrand om lag 60 prosent av det produktive skogarealet.

TILSKUDD: Vi ser for oss en ordning med driftstilskudd etter samme prinsipp som den koronaordningen vi hadde i fjor og året før, men med forskjellig hensikt, og forskjellig innslagspunkt, tak og prosentsatser, sier Trond Svanøe­Hafstad i Landbruks­direktoratet.

RETT RUNDT HJØRNET

Av andre støtte­ og erstatningsord­ninger er det i skrivende stund ikke på plass nye løsninger. Men seksjons­sjef i Landbruksdirektoratet, Trond Svanøe-­Hafstad, opplyser at en ord­ning som skal dekke deler av drifts­kostnadene, i de tilfellene der de kommer over et visst nivå, er rett rundt hjørnet.

– Det er snakk om omdisponering av LUF-­midler, fra infrastruktur til drift. Vi har vært i kontakt med både næring og statsforvaltere for å få inn­spill til innretningen på ordningen. Foreløpig er det ikke avgjort hvor høye driftskostnadene skal være for å få tilskudd, hvor stor prosentandel som skal dekkes og hva som vil være øvre tilskuddstak. Det er jo i utgangs­punktet kommunene som rår over disse midlene, innenfor rammer gitt av statsforvalterne og oss. Men siden situasjonen er spesiell og man dess­uten ikke har hatt denne typen ord­ning før, ser vi for oss å komme med en anbefaling, sier han. Han presi­serer at denne ordningen ikke vil gjøre forskjell på de som har forsikret skogen mot storm og de som ikke har slik forsikring.

VERST RAMMEDE KOMMUNER:Figuren viser antall skader meldt til forsikrings selskapet i kommuner med over 10 registrerte skader per 18. januar 2022. Kilde: Skogbrand

SKOGFOND TIL OPPRYDDING

Tidligere i januar kom også Landbruks­direktoratet med en presisering av at skogfond kan brukes til opprydding av vindfall.

– Skogeier kan benytte skogfond til å dekke underskudd ved opprydding av vindfall dersom tiltaket er et skadeforebyggende tiltak eller nød­vendig forarbeid for å sikre ny for­yngelse i fortsettelsen, kan man lese på direktoratets nettside.

– Rapporter fra kommuner og skognæringa forteller at det er en del yngre skog som har blåst ned i stormen, og hvor en må starte med foryngelsesarbeidet på nytt. Vi ser at det kan være en del felter i den yngre skogen som trenger opprydding, men hvor kostnadene kanskje vil være høyere enn tømmerinntektene. Det kan da være aktuelt å bruke skogfond for å dekke underskuddet, står det der.

For øvrig er skadeforebygging i form av å få virket ut av skogen før våren og varmen lokker granbark­billene til det stormfelte tømmeret og videre til den friske, stående skogen, hovedårsaken til både tilskudds­ordningen som er under utarbeiding og muligheten for å bruke skogfond til opprydding.

 

NATURSKADEERSTATNING LITE AKTUELT

KART: Per 18. januar så Skogbrands skadekart etter stormen 19. november slik ut. Kilde: Skogbrand

Naturskadeerstatning er for de fleste ikke et alternativ i denne sammen­hengen.

– Hovedregelen i naturskade­erstatningsloven § 2 andre ledd er at det ikke ytes naturskadeerstatning for skade man kan forsikre seg mot ved alminnelig forsikringsordning, her­under skog, skriver Landbruks­direktoratet. Her finnes det riktignok en unntaksregel som gjelder for skog som ikke er økonomisk drivverdig, og den gjelder kun etter et pålegg fra skogbruksmyndighetene om opp­rydding med hjemmel i skogbruks­lova § 10 eller bærekraftforskriften § 14.

 

Les hele Norsk Skogbruk nr 1. her.

Skroll til toppen