Det er konklusjonen etter fem års erfaring med ekstra tilskudd til «klimagjødsling». Det har gitt seks ganger så stort gjødsla areal, og klimaregnestykket viser at dersom dette gjødslingsnivået opprettholdes kan det gi et jevnt ekstra CO2-opptak på 170 000 tonn karbon årlig.

Da staten vedtok å støtte gjødsling fra 2016, hadde gjødslingsarealet sunket jevnt og trutt siden de store høydene på 60-­tallet, da det ble gjøds let nærmere 100 000 dekar årlig. I 2015 var nivået rekordlavt på under 10 000 dekar. Da kostet tiltaket omkring 300 kr/dekar, og tilskuddet som skulle få fart i sakene ble beregnet til 130 kr/dekar. De første to årene med til­skudd ga igjen 60­tallsnivåer, før entu­siasmen falt noe og gjennomsnittlig årlig areal for de fem årene skulle havne på rundt 60 000 dekar årlig.

GOD KLIMAEFFEKT I SKOGEN

Nå er fem år med tilskudd evaluert. Konklusjonen er at tiltaket gir forventet effekt. Gjødslingsarealet har økt betydelig og klimaeffekten er som forventet; et resultat av 1,5 kubikk­meter ekstra volumtilvekst pr dekar etter ti år, da regner man med å ha oppnådd full gjødslingseffekt. Da går områdene ut av regnskapet. Fortsetter vi jevnt å gjødsle 60 000 dekar årlig, vil vi etter ti år ha 600 000 dekar i omløp som bidrar med en klima­effekt fra gjødsling, på ti ulike nivåer. Til sammen vil dette arealet da bidra med et ekstra karbonopptak på nærmere 170 000 tonn årlig, hvis man altså forsetter ufortrødent videre å gjødsle 60 000 nye dekar årlig.

YTTERLIGERE KLIMAEFFEKT

Men evalueringsrapporten viser at klimaeffekten er større enn den direkte effekten av at skogen vokser bedre. Når gjødsling fører til at mer karbon suges ut av atmosfæren, er det som en konsekvens av at det bygges mer biomasse

– altså får vi et høyere tømmervolum. Tiltaket gir også erfaringsmessig en større sagtømmer­andel. Slik bidrar gjødsling også til en større substitusjonseffekt når bestandet hogges, påpekes det i evaluerings­rapporten. Denne klimagevinsten er ikke regnet inn nå.

I tillegg er det jordkarbonet. Senere forskning viser nemlig enda tydeligere en økt karbonbinding i jord, noe som styrker 2014­-utredningens konklu­sjon, påpekes det.

MEN OGSÅ UTSLIPP

Evalueringa viser altså at tiltaket gir en overveiende god klimaeffekt gjennom karbonbinding og ­lagring i skog. Men skoggjødsling gir også noe utslipp, blant annet ved produksjon, transport og spredning av gjødsla. I tillegg viser rapporten en mer lekkasje av de kraftige drivhusgassene lystgass og metan, uten at disse mengdene skal være foruroligende. Det er regnet ut et direkte lystgassutslipp som resultat av skoggjødslinga i 2019 er på ni tonn, noe som bare utgjør 2,5 % av opptaket gjødslinga forårsaket det året. Metan­utslippet skal imidlertid være vanskelig­ere å kvantifisere, men basert på dagens kunnskap konkluderer evaluerings­rapporten med at klimagasseffekten knyttet til metanutslipp fra jord etter gjødsling, trolig er liten i forhold til CO2-­opptaket i trær.

Evalueringsrapporten har også sett på andre miljøeffekter. Egne utred­ninger ble bestilt for å undersøke om tiltaket har hatt utilsiktede effekter på naturmangfoldet i skogen eller vann­miljøene, i forhold til det man antok i 2014­-utredningen. Det vurderes en viss endring av artssammensetning og -­diversitet, men små og tildels reversible. Vannmiljøene skal også være godt nok i varetatt, blant annet gjennom hensynssonen i utsatte områder på Sør­- og Østlandet som ble vedtatt i 2014. Her kan det ikke gjødsles mer enn 25 000 dekar over fem år,

– et tiltak som videreføres.

FOR MYE, FOR LITE?

Men det er alltid flere sider av saken. Norsk gjødslingsregime innebærer stort sett gjødsling med 15 kg nitro­gen pr dekar ti år før sluttavvirkning. Er det for knapt? Burde vi gjødsle mer intenst for å oppnå en større effekt? Eller bør vi la være å gjødsle, fordi nitrogentilførsel vil endre det opprin­nelige økosystemets prosesser og tilstand mer enn vi tror? I forbindelse med evalueringa ble det avholdt en workshop med nordiske deltakere for å diskutere nettopp effektene av nitrogengjødsling i skog.

KAN DOBLE KLIMAEFFEKTEN

Forsker ved SLU (Statens Lantbruks­universitet i Sverige) Tomas Lundmark argumenterte der for et mer intensivt gjødslingsregime. Han påpekte at Norge har mye eldre skog og at vekst­raten derfor faller. Men at gjødsling er en måte å opprettholde høy til­vekst på. I Norge har man i to av tre tilfeller gjødslet nesten hogstmoden furu, men ifølge Lundmark viser nye svenske forsøk større effekt av å gjødsle yngre gran. Han viste til et intensivt gjødslings forsøk med 15 kg nitrogen pr dekar annethvert år fra bestandets 15­årsalder, seks ganger over ti år. Resultatet er 15 år kortere omløpstid (fra 75 år til 60 år) og en klimaeffekt på nesten det dobbelte av det den norske modellen gir, (220 kg CO2/kg N mot 130 kg CO2/kg N). Han kunne også fortelle om forsøk på yngre granskog med 80–100 kg N/da hvert år, annet hvert år eller hvert tredje år.

– Mer intensiv gjødsling av ungskog kan øke klima effekten med minst 50 % mer enn strategien som benyttes i Norge i dag, men krever da andre økonomiske insentiver, konkluderte Lundmark.

To vanlige innvendinger mot intens gjødsling er hvordan denne påvirker jorda og avrenningen. Ifølge Lundmark skal alle gjødslings for­søkene ha gitt økt mengde karbon i jorda og målinger skal ikke ha funnet nitrogen i avrenningen. Han tror risikoen er liten når mengden ligger på 15 kg N/dekar.

SÅRBARE ARTER FORSVINNER

Ekspertene syntes altså enige om den positive klimaeffekten av at gjødsling får både trær og undervegetasjon til å vokse bedre og dermed binde mer CO2. Og at karbonlageret i jorda øker, på grunn av mer strøfall og saktere nedbrytning.

Jenni Nordén i NINA var også enig i dette på workshopen, men uttrykker likevel skepsis – av andre årsaker. Hun påpeker at gjødsling vil endre artssammensetningen, fordi det favoriserer næringselskende planter og reduserer mangfoldet av arter som er tilpasset mer næringsfattige miljøer.

Forsker Line Nybakken ved Nibio viste også hvordan mer nitrogen endrer artssammensetningen som gir mer bakterier og mindre sopp i jorda. Særlig rammes mykorrhiza­-artene som leverer næring til trærne mot karbon. Det er fordi trærne ikke trenger denne symbiosen like mye når de har rikelig tilgang på nitrogen.

HØYERE, MEN ANNERLEDES BIODIVERSITET

Likevel viser flere forsknings resultater større biodiversitet i skogøkosystemet etter gjødsling, når nærings forholdene blir rikere. Nordén mener imidlertid det ikke nødvendigvis er positivt, dersom vi systematisk skifter ut «stresstolerante spesialister i sensitive næringsfattige miljøer med raske opportunistiske generalist-­arter tilpasset mer næringsrike forhold». Hun etterlyser mer kunnskap om langtidseffektene av gjødsling, en avveining mellom klimakrise og naturkrise og et føre­-var-­prinsipp. Derfor anbefalte hun forsiktige mengder og lav hyppighet samt enda mer målrettet gjødsel for eksempel med droner. Det vil også gi mindre utslipp fra produksjon, transport og spredning.

HVA SLAGS SKOG?

Hva vil imidlertid gjødslingstiltaket bety for artssammensetningen i norskeskoger? Da må vi se på hvilke skoger som er blitt gjødsla. Etter fem år med gjødseltilskudd oppsummerte Landbruksdirektoratets representant Jon Andreas Ask med at retnings­linjene for prosjektet i stor grad har ført til at det er bestandsskog plantet etter andre verdenskrig som er gjødslet. Det harmonerer kanskje med det JenniNordén påpekte; at det er vanskelig å studere endringene i jordsamfunnene etter gjødsling, da disse i de fleste til­fellene allerede er endret før gjødslings­forsøkene.

Forsker Erik Joner ved Nibio som Norsk Skogbruk snakket med om jordkarbon i fjor høst, pekte på samme poeng.

– Vi påvirker jo naturen rundt oss på mange måter som kan være vel så ille som lokal gjødsling. Dessuten gjødsles det gjerne i høyproduktive skoger som ikke er naturlige uansett. Der dyrkes skog for biomasse og bygge materialer, og da må det være greit å gjødsle, mente Joner.

DÅRLIGERE FORSVAR

Men gjødsling påvirker ikke bare floraen i jordbunnen eller skaper økt Gjødsling favoriserer næringselskende planter og reduserer mangfoldet av arter som er tilpasset mer næringsfattige miljøer. volumvekst og mer tømmer. Det kan også gi trærne stress (se egen sak fra Ringsaker Almenning).

Line Nybakken viste på workshopen hvordan trærnes forsvarsmekanismer påvirkes. Fordi trærne har et karbon­basert forsvar og når nitrogen­tilgangen øker i et begrenset system, bruker planten mer av karbonet til vekst enn til kjemisk forsvar, kunne hun fortelle. Hun viste blant annet til forsøk der det var funnet forskjeller i forsvarsstoffer i nye og gamle nåler etter gjødsling. Og at lavere forsvar kan utsette trærne for angrep av patogener

– blant annet rustsopp, men også økt beitepress. Hun viste også et amerikansk forsøk der trærne ble tørkestressa fordi gjødsling økte respirasjonen når bladarealet ble større som resultat av mer næring. Nybakken mente vi har hatt litt for lite fokus på vanntilgang ved gjøds­ling, og at dette kom tydelig fram etter tørkesommeren i 2018. Hun pekte på at gjødslet skog er avhengig av vann for god effekt, da transporten av nitrogen går via vann. Nybakken anbefalte å bruke gode digitale vann­kart for å treffe enda bedre med gjødslinga fremover.

Les hele Norsk Skogbruk nr 1. her.