GOES ELECTRIC: Ketil Sagelv jobber som skogbrukslærer ved Valle vgs og som arborist og bruker elektrisk når han kan, fordi det nå i svært mange tilfeller fungerer like bra som bensin og er best på HMS. Her med utvalget av elektrisk utstyr.

Elektrisk er allerede vel så bra i mange tilfeller

Av /

På motorsag og ryddesagfronten har det siste årene kommet flere elektriske modeller og nå begynner de å virke også, skal vi tro skogbrukslærer og arborist Ketil Sagelv. Men ikke på vinteren …

 

– Jeg bruker bare elektrisk der jeg kan. Det er blitt en helt annen hverdag, sier Sagelv til Norsk Skogbruk. Og det gjelder både hekksaks, motorsager og ryddesager. De små modellene riktig­nok, men i dag bruker han disse til det aller meste av arbeidet.

GOD UTVIKLING – Det er et gedigent fremskritt fra de første elektriske motorsagene som kom i 2012 til det utstyret som har kommet på markedet nå. Effekten er blitt mye bedre og på høyde med ben­sinmotorer, i alle fall opp til 40 kubikk. Over det må jeg fortsatt ty til bensin, men store deler av arbeidet går med de mindre sagene, forteller Sagelv begeistret. Han peker også på at bensinsagene i dag ikke alltid yter maks på grunn av dagens miljøkrav. – Mens du får full effekt på batteriene. Dessuten har en ny kjededeling på sagene jeg bruker også ført til bedre effekt, legger han til.

BEST PÅ HMS Sagelv har nesten utelukkende gått over til elektrisk utstyr i sitt arbeid som arborist. – Jeg prioriterer egen helse, sikkerhet og arbeidsmiljø og da er elektrisk mye bedre. For det første er det lettere å trykke på en knapp enn å dra i gang ei sag høyt oppe i et tre. Og så slipper jeg eksos, bensin og ikke minst støy i arbeidshverdagen min, påpeker Sagelv som faktisk får kommentarer fra forbipasserende på den stillegående saga. Sagelv har begynt å bruke batteri­drevet ryddesag i eget firma, og syns den er svært effektiv, selv på litt større trær. اسرار لعبة الروليت På skolen der han jobber som skogbrukslærer, håper han at de kan begynne å bruke batteridrevet rydde­sag. – Jeg har utelukkende gode erfar­inger med ryddesaga, selv om det fortsatt er et lite stykke å gå, i alle fall på de kraftigere modellene. Så på litt sikt går jeg nok over til elektrisk på skolen også ja, konstaterer han.

HMS: Ketil Sagelv føler seg tryggere og får bedre arbeidsmiljø når han arbeider oppi høyden med elektrisk utstyr. Det er lettere å starte saga og både støy og eksos elimineres. Her i aksjon.

HOLDER IKKE PÅ VINTEREN Men en full dag i skogen er verken de elektriske motorsagene eller ryddesa­gene egnet for ennå, innrømmer Sagelv. Selv arbeider han lettere og mer variert når han tar ned enkelt­trær i hager, og da er han også alltid i nærheten av strøm og en stikkontakt. Men Sagelv pleier å ha med tre batte­rier ut og da pleier han å berge en hel dag. لعبة بينجو Da sjonglerer han mellom en topphandsag, en vanlig elektrisk sag og en kraftig bensinsag til de groveste jobbene.

Det funker fint så lenge det er plussgrader. Men når kuldegradene kryper på, sliter batteriene – også her. – Ja, da minker batterikapasiteten, jevnt og trutt med gradestokken. Men den største utfordringen er at sagkje­deoljen ikke får varme fra eksosen til motoren, og olja blir tyktflytende. Da går det litt trått. Og det er et problem det ikke er funnet noen løsning på ennå. Så på vinteren bruker jeg alltid bensinsagene mine, innrømmer Sagelv som arbeider 40 % som arbo­rist og 75 % som lærer.

 

SALGET ØKER FOR ELEKTRISK Sagelv har bare erfaring med Husqvarna, fordi han har et godt forhold til selger og service i området der han bor. Oddmund Ihle i Husqvarna Norge forteller at salget av elektriske motor­ sager øker, særlig til kommuner, men også andre. – I kommunene skal alt som kan være elektrisk være det. Og CO2­utslipp skal dokumenteres hvis det er mulig. I dag kan det felles 50 cm store trær ved turstier med elek­trisk sag, hvis det trengs, forteller han. Sagene er ikke helt egnet til ordentlig skogsdrift ennå, men de er helt supre til forhåndsrydding og opplærings­drift. لعبة الروليت المجانيه Vi har sager som tilsvarer 40 kubikk på 3,5 kilo uten batterier. Bat­ teriene veier mellom 1,1 og 1,9 kilo, forteller han. Ihle mener heller ikke motorsagene er spesielt dyre. – De er litt billigere enn bensinsagene uten batteri og litt dyrere med, men så kos­ter det jo å drive en bensinsag også – kanskje en hundrelapp pr dag, understreker Ihle, som mener at dri­ver du proft går du fort i pluss med batteri.

Når det gjelder ryddesager er de elektriske løsningene fortsatt ikke helt i mål. – Den sterkeste tilsvarer 35 kubikk, mens det i skogen er vanlig å bruke rundt 45 kubikk. Og det er bat­teriutviklinga som styrer det. Motore­ne kan lages kraftige nok, men utfor­ dringa er at man må bære med seg batteriene. De skal være kraftige nok med en fornuftig vekt. Men kommer nok dit snart, tror Ihle. •

Skroll til toppen