Da Skogeierforbundet i midten av juni annonserte hvem som var ansatt som ny prosjektdirektør, var det flere som ble overrasket. Gjyri Helén Werp er et tungt navn i medie- og kommunikasjonsbransjen. Men i skogbransjen?

Werp ble overrasket selv. Hun hadde ikke fått med seg at stillingen var utlyst. Werp har vært journalist i NRK, og har mange år bak seg som sjefredaktør i magasiner som KK, Elle Interiør og Kamille. Hun har ledet digitale satsinger og store omstillingsprosesser, hun har vært merkevaredirektør og kommunikasjonssjef. Men tanken på å lede prosjektsatsingen som skal styrke skognæringens posisjon som bærekraftig næring, slo henne ikke før hodejegeren ringte. Da slo det henne til gjengjeld så hardt at hun fikk gåsehud.

SKOGSBLOD

– Det føles som å komme hjem. Jeg har vokst opp på en skoggård, som datter av syvende generasjons skogeiere. Pappa var i skogen døgnet rundt, året rundt. Farfar var leder av Skogeierforbundet i mange år, og ble slått til ridder av 1. orden av Kong Olav for innsatsen sin. Jeg har røttene mine i skogen.

Slektsgården Werp ligger i Øvre Eiker i Buskerud, og har vært i familien siden 1788. Kanskje lengre. Selve gården antas å ha røtter tilbake til svartedauden. I norrøn ordbok er Verp oppført som gårdsnavn i Øvre Eiker, og betyr steinhaug, oppkastet til merke eller minne om noe.

– Det var Erik Bye som fortalte meg det, da jeg jobbet i NRK. Han var opptatt av navn. Og han hadde rett: Da jeg spurte pappa om det fantes en slik steinhaug i området, svarte han med å peke oppover i skogen.

I dag er det broren Anders B. Werp som driver slektsgården. Han er også et kjent fjes, etter mange år som ordfører og stortingsrepresentant for Høyre. Han har dessuten også vært på lønningslista til Skogeierforbundet i ti år.

OPPDRAGET

I stillingsutlysningen Werp ikke så, het det blant annet: «Skognæringa ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig næring i Norge, og har i den sammenheng etablert en stor prosjektsatsing. Til å lede denne satsingen skal Skogeierforbundet ansette prosjektdirektør som offensivt skal bidra til skogbrukets rammebetingelser og omdømme».

Og: «Vår ideelle kandidat er en erfaren leder som kan navigere i skjæringspunktet mellom politikk, samfunn og næring. Arbeidet vil være koblet til politiske beslutningsprosesser og skal ivareta skogbrukets rammebetingelser knyttet til verdiskaping, klima og miljø.»

Dessuten: «Vi ser etter deg som er i stand til å representere skogbruket og skogeierinteresser med autoritet og integritet. Hvis du er klar for en sentral rolle i en organisasjon som står i frontlinjen for å forme fremtiden for bærekraftig skogbruk i Norge, ønsker vi deg velkommen til å ta kontakt.»

Rollen er fri – prosjektdirektøren rapporterer direkte til styret i Skogeierforbundet. «Fri» passer Werp godt. At hun har en annen profil enn mange forbinder med skognæringen, mener Werp, som er utdannet sosiolog, er bare bra.

«I et etablert, tradisjonsrikt selskap, er det kritisk å satse på mangfold langs alle akser for å kunne fornye seg, og fortsatt være relevante i markedet», skriver hun i en artikkel om mangfold på LinkedIn.

Hun fortsetter: «Jeg er uenig i holdninger om at kvinner skal kle seg som menn for å få respekt, at kvinner og menn 50+ har gått ut på dato, eller at de unge sitter med sannheten. Jeg vet at det finnes unge som tenker tradisjonelt, og at det finnes eldre som er radikalt nytenkende. Jeg vet at det er mulig å både være kreativ, strategisk og glad i tall, at vi alle er mangefasetterte og ikke bør settes i for strenge båser. Som kvinne, vet jeg også at det går an å både ha sin egen stil og bli tatt på alvor. Det er miksen som er gull, og som gir de beste diskusjonene, beslutningene og resultatene.»

STERKE BÅND

Gjyri Helén Werp – hun bruker begge fornavnene – er sterkt knyttet til familien og slektsgården.

– Gjyri-navnet stammer fra norrøn mytologi: Gygra, trollkvinnen som red på ulven og hadde slanger til tømmer. Navnet har gått fra mor til datter i morsslekten min fra Telemark siden 1700-tallet, forteller hun.

– Jeg er på Werp minst en gang i måneden. Farfars kongstanke var å utvide skogen – han kjøpte opp skogeiendommer og gjorde den større. Pappa forvaltet det han overtok så bra. Han skjønte at det var nødvendig med skogsbilveier for å kunne høste skogen. Herregud så mange kilometer med skogsbilveier han lagde – det er vel først nå jeg fullt ut har forstått hvilken innsats han gjorde. Anders har bidratt med fornyelse og vedlikehold av alle bygningene på gården, og sørger for tynning og ungskogpleie i skogen. Han skal overlevere en skog in mint condition til neste ledd. Det er sånn det er, i generasjon etter generasjon. Det prinsippet om at du skal etterlate deg skogen og gården i bedre stand enn du overtok den, det er så rotfestet i alle som jobber med jorda. Og da …

– EN SUKSESSHISTORIE!

Werp er dreven på kommunikasjon. Hun vet hva som er lurt å si, og når man må veie sine ord. Men på riksvei 350 langs Drammenselva i retning Åmot og Werp, strammer prosjektdirektøren nå den ene hånden hardt på rattet, mens den andre gestikulerer.

– Jeg blir altså så PROV-O-SERT over at skogbruket framstilles som bøller som raserer skogen for kortsiktig profitt! Det er jo FEIL. Norsk skogbruk er en suksesshistorie. Vi må ikke glemme det! Det er tre ganger så mye skog i Norge nå som for 100 år siden. Det er det mange som ikke vet. Jeg har bare lyst å si «HALLO – vær så god å klapp!»

Ja, tidene har forandret seg. Ja, skogbruket må forandre seg med tiden. Werp er enig. Det er ikke det det som utløser gestikuleringen.

– Jeg VET hvor hardt og langsiktig arbeid det er å drive skogbruk. Det er små marginer og store investeringer. Skogbrukere må ha et kjempelangsiktig perspektiv. Og de har en stor kjærlighet til skogen. Hvis ikke går det faktisk ikke an å drive med det. Det er et slit! konstaterer Werp.

HEL VED

– Jeg tenker på pappa hver eneste dag. Han stod opp grytidlig, og lagde skolemat til meg før han dro ut i skogen. På kveldene var han ofte på styremøter i skogeierforeningen, eller på møter knyttet til andre verv knyttet til skogsdriften. Han hadde én uke ferie, og var aldri sjuk. Den dedikasjonen! Han var en mann av få ord, men med en arbeidsmoral, etikk og handlekraft som … han var så til de grader hel ved. Det sitter så godt i oss tre barna. Han lærte meg at jeg aldri skal begynne på en oppgave uten å fullføre den. Den kulturen han representerte, og som Anders nå tar videre – jeg har så enorm respekt for den. Og så skal skogbrukere framstilles nærmest som vandaler?

Journalistfaglig er det litt på kanten å sitere en gestikulerende hånd, men budskapet er tydelig: Ikke kødd med folka mine, vifter den.

– Hvis jeg, gjennom min profesjonelle bakgrunn kan bidra til å løfte skognæringen … jeg opplever det som veldig meningsfylt.

HELIKOPTERBLIKK PÅ NÆRINGEN

Det første spørsmålet alle nyansatte i næringen møter, er om de har skogfaglig bakgrunn.

– Det har jeg ikke. Men jeg har gjennom hele karrieren jobbet med ledelse, innhold og merkevarebygging, både redaksjonelt og kommersielt. Det er en erfaring som vil være nyttig i denne rollen.

Werp tiltrådte 1. juli. Noe av det første hun gjorde, var å utnytte at mange hadde ferie: – Jeg brukte sommeren til å lese meg opp. Det er nyttig å ha journalistbakgrunn, journalister er vant til å lese seg opp raskt for å få overblikk. Jeg har tatt et helikopterblikk på skognæringen, og på den digitale tilstedeværelsen. Jeg ser behovet for at noen skjærer litt gjennom på kommunikasjon, for å si det sånn.

Kommunikasjonsvarianten av tynning og ungskogpleie er helt nødvendig for å sikre god produksjon og valgmuligheter i framtiden, for å låne en skogfaglig forklaring.

NYE SAMARBEID

– Det handler om tydeliggjøring. Vi må samle kreftene, forenkle budskapet, og få det ut. Få økt synlighet, sier Werp, og fortsetter: –Det er en del ting jeg vil adressere. Jeg har begynt å kna ut en strategi, men den skal forankres før jeg sier mer om det. Men jeg ser at ting må gjøres på en annen måte. Nye samarbeid må til. Men dette er en rolle jeg er trygg i. Jeg har gjort dette i over 20 år.

I tillegg til helikopterblikk og utkast til strategi, har Werp gitt prosjektet hun leder et navn:

– «Skogløftet 25». Det er det det handler om. Vi skal løfte skognæringen, men vi skal også gi noen løfter som næring. Det henger sammen. Jeg tror ingen kan forvalte skogen bedre enn skogeierne. Men det handler om frihet under ansvar. Det krever tillit. Den tilliten må vi sørge for at vi har. Det nytter ikke bare å si det – vi må vise at vi fortjener det.

Werp har allerede skissert noen forslag til hva skognæringens løfter kan være. Hvis det virker som hun har det travelt, er det riktig oppfattet. Prosjektdirektørstillingen er i utgangspunktet et engasjement ut 2025.

– Det ligger i kortene at et prosjekt skal ha en ende. Samtidig er det med kommunikasjonsarbeid som med skogsarbeid, det er langsiktig og har ingen ende. Jeg vil bruke prosjektperioden til å strukturere og systematisere. Det handler om mer enn hvordan vi svarer i media.

SKYTTERGRAVSKRIG

Når vi først er inne på media, kan vi like gjerne rive av plasteret. Skognæringen som avsender må bli bedre. Det er nødvendig å ta inn over seg hvordan bransjen oppleves utenfra. Ikke stritte imot og spenne hælene i bakken, er Werps mediefaglige vurdering.

– Vi er defensive hele veien. Sett utenfra er det tydelig at mange medier lytter til naturvernsiden. Vi kommer ikke godt ut av det. Men vi kan ikke skylde på journalistene! Vi som næring må bli flinkere til å parere, og vise fram de gode historiene. Vi er jo ikke i kamp med naturvernsiden – tvert imot!

– Klimakrisen er dessverre kommet for å bli. Vi står i den samme krisen. Vi må samarbeide, ikke gå i skyttergraver som under første verdenskrig. Vi må lære av hverandre, og bli bedre. Forskning og oppdatert kunnskap er viktig. Vi trenger ny kunnskap om hvordan skogen kan drives, ikke bare i dag, men 30, 50, 100 år fram. Det er åpenbart at skogbruket ikke kan drives slik generasjonene før har gjort det. Det mener jeg er en ganske ukontroversiell påstand, sier Werp.

ER PÅ LAG

– Samtidig er det viktig å huske på hva skogen betyr for overgangen til fornybarsamfunnet, og hvor mye faktisk og praktisk kunnskap skogbrukerne har om å drive skog, i alt fra verdiskaping til vern. Skogbruket er en viktig del av løsningen for klimaet og samfunnet. For å kunne drive skogen må rammebetingelsene for næringen være forutsigbare og så gode som mulig. «Det blir ikke noe grønt skifte av en rød bunnlinje», sa Erna Solberg. At det er helt nødvendig med økonomisk bærekraft for å klare denne overgangen, er jo et aspekt naturvernsiden ikke blir særlig utfordret på, sier hun.

– Vi må huske at vi er på lag. Vi har alltid vært på lag. Det at vi har tre ganger så mye skog i Norge i dag som for 100 år siden, er fordi det har vært et suverent samarbeid mellom skognæring, skogforskning og offentlig skogforvaltning. Det er med den typen samarbeid vi tar vare på skogen i framtiden også. Når det kommer til debatten i media, må vi tenke at det er bra at vi får opp alle problemstillingene. Det er da vi får diskutert det, og kan lære av hverandre.

ALLTID I BEVEGELSE

Vi svinger inn på tunet på Werp. Tømmerhuset som søsknene Werp vokste opp i, lå kloss inntil riksveien og ønsket velkommen til gards. Nå er det gamle tømmerhuset i stedet det første som møter besøkende til Blaafarveværket. I 2008 ble det plukket ned stokk for stokk, og satt opp igjen som turistinformasjon på friluftsmuseet i nabokommunen.

– Huset var bevaringsverdig, samtidig som det ikke lenger var hensiktsmessig å bruke som bolig på gården. Det var Anders som hadde idéen, og donerte huset. En god og praktisk løsning – vi kan ikke bevare alt bare for å bevare det. Endring er ikke farlig.

Werp setter håndbaken bestemt mot hornet. Hun tuter alltid når hun kommer inn på tunet, så Anders og familien vet at det har kommet folk til gårds. På håndleddet synes en diskret tatovering, som hun tok da hun rundet år i sommer.

– Det er en bølge. Den skal minne meg om å alltid være i bevegelse, fysisk og mentalt – og til å oppsøke bølger for å surfe så lenge jeg kan. At jeg skal huske å alltid være modig og utfordre meg selv. •