Vinner gjennom hele verdikjeden

Carl Otto Løvenskiold er både skogeier, sagbrukseier og eier av en mengde byggevarehus. Han nyter derfor godt av den ekstreme prisøkningen på trelast gjennom hele verdikjeden. Men blir det ikke nå litt vel mye av det gode?

– Det er aldri heldig med så drama tiske endringer som vi har hatt nå, alle vil tjene på noe mer forutsigbar het og stabilitet. Boomen vi opplever skyldes en global ubalanse i markedet som vi knapt har opplevd maken til, og som slår inn for fullt også i Norge. Det gir prisøkninger som det er kre vende for sluttbrukerne å absorbere, og det er jo dem vi lever av. Men også for oss som distributører er det kre vende at tilgangen på viktige varer har vært begrenset. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel vil helt sikkert normalisere seg, så blir det spennen de å se hvordan prisene utvikler seg. Forholdet er jo at trelast fram til i fjor har hatt en svak prisutvikling over lang tid, med tilhørende lav lønnsom het for produsentene. Økte priser på tømmer og trelast gjør det mulig å investere og være enda bedre rustet for fremtiden. Vi vet jo at det normalt er store svingninger i denne bransjen.

– Hvem er det egentlig som avgjør at prisen på et terrassebord plutselig fordobles?
– Prisen i detaljistleddet er bare en funksjon av hva produsentene forlan ger. Og det igjen bestemmes av hva aktørene på det internasjonale markedet er villige til å betale. Vi i Norge er for små til å ha særlig innflytelse på prisdannelsen internasjonalt.

Da Carl Otto Løvenskiold ble inter vjuet i dette bladet for 18 år siden argumenterte han varmt for å være med helt fram i verdikjeden. Dette var i en situasjon der Løvenskiold Vækerø hadde stor gjeld, som hadde oppstått nettopp fordi det kostet mye å ta en slik posisjon. I dag kan det vel konstateres at resonnementet fra den gang har stått seg godt.

– Jeg er svært fornøyd med utvik lingen i konsernet siden da, i dag har vi flere solide ben å stå på. Trelast har i løpet av disse årene vunnet en adskillig sterkere posisjon i markedet. Jeg tror denne trenden vil fortsette, potensialet er fortsatt stort og vi er godt posisjonert for å være med på en videre vekst. Bare i år investerer vi 350 millioner kroner, mesteparten i nye varehus i Stavanger og i Ås, tomter for boligbygging og en omfattende modernisering av konsernets ITsystem. Carl Otto Løvenskiold viser fram resultatene fra fjoråret, de er hyggelige. Konsernets omsetning økte med 10 % til 5,5 milliarder kroner og driftsresultatet var på 182 millioner.

– Det blir ikke noe dårligere i år, sier han fornøyd og skryter av medar beiderne, som har stått på for å holde omsetningen oppe til tross for omfat tende koronarestriksjoner.

Konsernregnskapet inneholder store tall, og omsetningen fra Løvenskiold Skog, som altså omfatter tømmersalg og andre inntekter fra den 430 000 daa store eiendommen, utgjør kun en liten andel. Men Løvenskiold bedyrer at han er like mye skogeier som kjøp mann. – Vi legger stor vekt på å være en profesjonell og ansvarlig skogeier som forvalter ressursen på en forsvar lig måte i et langsiktig perspektiv. Vi er også svært bevisst det ansvaret vi har som eier og forvalter av attraktive fri luftsområder for mange mennesker. Det betyr blant annet at vi må forholde oss til et strengt regelverk, vår eien dom er omfattet av både Markaloven og en egen markaforskrift i Skog bruksloven. I tillegg er vi også både PEFC og FSCsertifisert. Vi mener å ha lært oss hvordan strenge regler kan kombineres med god ressursforvaltning og lønnsom drift.

– Når skogsdriften utgjør et så marginalt bidrag til totalen kunne dere vel drive mer som naboen Oslo kommuneskoger, med plukkhogst og driftsmåter som gjør alle til lags?

– Men vi gjør da så godt som alle til lags. Oslofolk forstår og respekterer at skogen skal drives aktivt og det er meget sjelden vi får klager. Vi har god kommunikasjon og et godt samarbeid med friluftslivets organisasjoner. Det er forøvrig viktig at skogbruket drives med lønnsomhet slik at vi har ressurser til å investere langsiktig for å sikre fremtiden.

– Friluftslivet har endret seg ganske mye siden du overtok i 1994. Er det uproblematisk?

– Friluftslivet har utviklet seg fra det enkle mot det mer tilrettelagte, men vi er ikke negative til det. Vi har satt foten ned imot aktiviteter som krever altfor store inngrep eller er for kom mersielle, men er ikke imot tilrette legging. Mer sykling og løypeprepare ring på lite snø har for eksempel gjort skogsbilveiene våre til viktige arenaer for friluftslivet. Dette krever at vi samarbeider med friluftslivet, og det fungerer utmerket.

– Men den siste veistubben dere bygde, Dammyrdalsveien, utløste en voldsom saksbehandling og ble påklaget nesten helt opp til Mennesk- rettighetsdomstolen.

– Jo, men det er veldig lite miljø som står bak protestene. For oss var dette en viktig vei for drift av eiendommen, og de aller fleste ser verdien av at man nå kan sykle over skogen mellom Lommedalen og Sørkedalen. Vi mener nå at skogsbilveinettet på eiendommen er ferdig utbygd og konsentrerer oss om å holde det vi har i god stand med et omfattende vedlikehold. At det sta dig oftere kommer nedbør i ekstreme mengder gjør dette svært viktig.

Carl Otto Løvenskiold og hans for gjengere har lagt mye energi i å holde eiendommen samlet. Men det forhindrer ikke at staten har tatt noen solide jafs til vern. – Nær 10 % av eiendom men er nå underlagt offentlig vern. Tidligere var det offentlig styrte prosesser, som da Katnosa Spålenområ det ble vernet på 90tallet, siden har det vært noen frivillige verneprosesser. Med et omfattende vern på eien dommen anser vi at det ikke er for målstjenlig med ytterligere vern av nye områder, sier han.

Carl Otto Løvenskiold er ikke lenger like profilert som sagbrukseier, men etter en fusjon i 2004 eier Løvenskiold 46 % av trelastkonsernet Bergene Holm. Noe han er svært godt fornøyd med. – Utviklingen i Bergene Holm har vært veldig god, med dyk tig ledelse, store investeringer og kon tinuerlig vekst, sier han.

– Hva med selskapets etter hvert mangeårige plan om biodrivstoffproduksjon i Åmli?

– Det er et stort og spennende pro sjekt og jeg har god tro på at det blir realisert. En positiv utvikling av skog bruks og sagbruksvirksomheten i Norge framover er avhengig av at vi får etablert industri som tar hånd om biproduktene, og om virket som tre foredlingsindustrien tidligere tok hånd om. Å levere et stort volum av et fornybart produkt som erstatter fossilt drivstoff vil ytterligere styrke skogbrukets klimabidrag. At det har blitt alment akseptert at CO2bindingen i skogen reduserer landets netto utslipp til det halve, er også en av mange positive endringer vi har sett de siste årene, sier Løvenskiold.

Løvenskiold hadde fram til 2012 et stort sagbruk ved Bogstadvannet, Fossum Bruk. Dette ble da nedlagt og området er regulert for bygging av ca. 1800 boliger. Løvenskiold Eiendom som også er involvert i bygging av boliger i Nittedal, Risør og Jessheim, har sammen med OBOS kjøpt flere eiendommer i Ås for bygging av boliger. – Eiendomsutvikling er et satsings område for oss og spesielt nye boliger er en naturlig del av vår virksomhet. Det ligger noen år fram i tid, men Fossum Bruk kommer med sin nærhet til Bogstadvannet til å bli en av de flotteste stedene å bo rundt Oslo. Intervjuet finner sted få dager før stortingsvalget. Carl Otto Løvenskiold har ingen høy politisk profil, ikke er han blant dem som klager mest på rammebetingelsene heller: – Rammebetingelsene er til å leve med. Jeg synes dagens regjering har styrt landet gjennom en vanskelig tid på en klok måte. Vår bransje har heller ikke mye å klage over, skogbruket har forsvart sin posisjon, og blitt akseptert som en viktig leverandør av miljøvennlig råstoff.

– Kan du ikke i det minste klage litt over formuesskatten?

– Ok, det forbauser deg neppe at jeg er imot den. At man skal betale skatt når man tjener penger er innlysende riktig, men å frata bedriftene egenkapital også når de ikke tjener penger er rett og slett galt. Formuesskatten diskriminerer dessuten norske eiere i forhold til utenlandske, den burde definitivt avskaffes. Alle næringsorganisasjoner er imot formuesskatt på arbeidende kapital, og det burde det absolutt være mulig å gjennomføre. Carl Otto Løvenskiold er eier, men også formelt leder for alle konsernets virksomheter og dermed sjef for rundt 1700 ansatte.

– Det gir neppe rom for å gå så mye inn i detaljene?

– Nei, men jeg er en aktiv eier og følger våre virksomheter nært. Opp skriften er jo å knytte til seg gode medarbeidere og gi disse vide full makter, samtidig som det kombineres med en nærhet både til virksomhetene og medarbeiderne. Carl Otto Løvenskiold er 13. gene rasjons eier av Nordmarka og ser ingen grunn til at ikke eiendommen skal kunne videreføres udelt i nye 13 generasjoner. Og et par uker etter at dette leses fyller Carl Otto Løvenski old 68 år, mens eldstesønnen Harald er 36 og broren Carl Joachim 33. En ny Carl Otto har også sett dagens lys, han er fire år og lillebroren snart tre.

– Det finner kanskje sted en viss til- rettelegging for et generasjonsskifte? – Ja, naturligvis. Jeg vil ikke gå i detalj, men Harald har hatt flere roller i selskapet og jeg er trygg på at han vil være godt rustet til en dag å overta. Vi arbeider som sagt med evigheten som perspektiv.

Carl Otto Løvenskiold og kona Lise bor relativt herskapelig på tradisjons rike Bærums Verk. Men også på det gamle jernverket som ble anlagt i 1610 har industri måttet vike for boliger og handelsvirksomhet. Det er lagt mye arbeid i å ta vare på det gamle særpreget og samtidig sørge for liv og aktivitet i de vernede bygninge ne. Løvenskiold har bidratt sterkt til å etablere butikker og attraktive tilbud innen kultur og bevertning, blant annet er det etablert en stor skulpturpark. Men Carl Otto Løvenskiold har også et nært forhold til den naturen han eier så mye av.

– Heldigvis bor vi i et land med markerte årstider som gjør at livet fylles av mange forskjellige aktiviteter. Elgjakten er høstens høydepunkt, men når den er over er det bare å glede seg til skisesongen. Jeg er en ivrig skiløper, men gleder meg over å være i skogen til alle årstider, smiler han.

I det hele tatt synes konsernsjefen – som altså lot betegnelsen godseier gå i graven med forrige generasjon – å se ganske lyst på tilværelsen og framti den. – Det skjer så veldig mye positivt rundt oss, og det gir meg mye glede i hverdagen, avslutter han. •