Norske Skog sikter mot en kapasitet på 2,4 millioner tonn papir i løpet av et års tid, når maskinene i Bruck og Golbey er ferdig ombygget og innkjørt. Gjenoppbyggingen i Halden kan gi endringer, og fabrikken i Tasmania skal selges.
– Våre tre maskiner på Skogn produserer 510 000 tonn avispapir. De to maskinene på Saugbrugs produserer 200 000 tonn. Der er kapasiteten egentlig 440 000 tonn, det er 240 000 tonn på den som er skadet. I Østerrike har vi to maskiner som produserer magasinpapir og kartongemballasje. I Golbey i Frankrike har vi to maskiner. Den ene produserer 330 000 tonn avispapir. Hvis vi sammenlikner den med maskinene i Skogn, ser vi at det ikke er lett å skubbe seg på den. Den er i verdensklasse. Så holder vi på å bygge om den andre i Golbey til containerboards. I Boyer i Tasmania produserer vi 285 000 tonn, oppsummerte Geir Drangsland, konsernsjef i Norske Skog, under Treforedlingsforum 2023.
– Det er dette vi jobber mot å nå. Da blir produksjonen opp mot 2,4 millioner tonn papir. 1,3 millioner tonn trykkpapir i Europa, 285 i Australia, og 760 000 tonn emballasjepapir. Vår operative visjon er å komme dit nå i løpet av et års tid, sa Drangsland
KOSTBARE OMBYGGINGER
Uken før måtte Drangsland publisere en melding til Oslo Børs om at Norske Skog bruker 400 millioner mer enn planlagt på ombygging av maskinene.
– Vi har investert 3,5 milliarder i papirmaskinen i Frankrike. Det er et enormt omfattende arbeid som pågår der. Når du bygger nytt, kan du spekke bestillingen fullt ut, og si til leverandørene at de får de siste pengene når vi trykker på knappen, kjører kapasitets – test,og alt funker. Når du har en stor maskin som skal bygges om, lar ikke det seg helt gjøre. Vi bruker litt mer tid og penger på den ombyggingen enn vi hadde tenkt, sa Drangsland. Mens maskinen i Bruck startet produksjonen tidligere i år, estimerer Drangsland at maskinen i Golbey vil starte i andre kvartal neste år. Maskinen som ble skadet i raset ved Saugbrugs vil være ute av produksjon mesteparten av 2024.
ENDRINGER I HALDEN OG TASMANIA
– Vi har klart å fremforhandle en avtale med If Skadeforsikring om at vi ikke nødvendigvis bygger utstyret tilbake på den store maskinen. Det kan være det som skjer, men det kan også være at vi nå bruker litt tid til å tenke oss om. Er det andre muligheter for oss til å utnytte menneskene, utstyret, logistikken, beliggenheten og råstoffbasen, til å skaffe oss andre inntekter? Jeg kan ikke si noe mer om hva utfallet av den prosessen blir, men der gjør vi en utredning om hvilke muligheter selskapet har, sa Drangsland.
Av øvrige endringer i vente, pekte Drangsland til den andre siden av kloden:
– Vi har også en fabrikk så langt unna Norge som det går an å komme, i Tasmania. Hva er logikken i det? Svaret er at det ikke er noen logikk nå. Det var en logikk en gang, hvor vi skulle bli verdensledende på avispapir, men den strategien gikk ikke så bra. Det selskapet kan jeg vel uttale at er til salgs. Det er ikke der vi skal legge kraften verken på investeringer eller humankapitalen vår. Det er kanskje logikk i at andre, lokale eiere kan ta den fabrikken videre. Men vi har ikke noe hastverk, den er lønnsom og produserer fornuftig, sa Drangsland.
SATSER PÅ SKOGN
Han trakk også fram maskinene i Skogn:
– De tre maskinene produserer så billig at vi tjener gode penger på å trafikkere avispapir til Asia, sa han.
Selskapet har også investert 220 millioner i en ny termomekanisk produksjonslinje i Skogn, som gjør at fiber fra langtransportert returpapir kan erstattes med fersk fiber fra lokalt tømmer.
– Norske Skog er fortsatt tunge på et synkende trykkpapirmarked, men vi gjør oss litt uavhengige av det, for vi investerer oss opp i noe annet, sa han, og viste til selskapets strategi om å både bli en ledende aktør på emballasjemarkedet i Europa, og utvikle nye inntekstsstrømmer innen treforedling.
Norske Skog har anslagsvis 1,2 milliarder igjen av planlagte investeringer på 5,4 milliarder, og regner med å begynne å høste fullt av investeringene i 2025–26.
– Den delen av inntektsstrømmene i Norske Skog som kommer fra andre ting enn de tradisjonelle, vil i løpet av kort tid være like stor som trykkpapiret, avsluttet Drangsland.