Skogen kan bidra mer i klimakampen, mener regjeringen. Nå varsles nye mål og etter hvert tiltak for økt karbonopptak – med særlig vekt på planting, ungskogpleie og tiltak mot råte.
Skogen er en viktig kilde til naturlig CO2-opptak, men skogen jobber sakte, med omløp på mellom 50 og 120 år. Det betyr at tiltak i dag, først vil gi full klimaeffekt langt fram i tid. Erfaringen fra tidligere klimapolitikk er at kortsiktige klimamål ikke fungerer for å få opp klimatiltak i skogen, fordi effekten kommer så seint, påpekes det kort oppsummert i den nye klimameldingen fra regjeringen. Her slås det derfor fast at det trengs en ny og mer langsiktig retning for skogpolitikken – rent klimamessig.
Tre nye mål for skog i klimaarbeidet
Regjeringen varsler tre tydelige grep for å forsterke skogens rolle i klimapolitikken.
- Det ene er å fastsette et langsiktig klimamål for skog, basert på realistisk CO₂-opptak og karbonlagring i forvaltet skog – uten å svekke målene for økologisk tilstand.
- For det andre vil de oppdatere kunnskapsgrunnlaget for hvilke tiltak som faktisk øker karbonopptaket og reduserer utslipp fra skog og arealbruk.
- Dessuten vil regjeringen Innføre nye virkemidler og støtteordninger for å stimulere til aktive klimatiltak i skogen i sammenheng med nytt langsiktig klimamål.
Planting av skog på nye arealer
Først trekkes planting av skog på nye arealer fram som et viktig tiltak for økt CO₂-opptak på lang sikt, slik FNs klimapanel har sagt i lang tid og som EU også har tenkt å følge opp med å plante tre milliarder trær innen 2030. Ifølge Klimakur 2020 har Norge et potensial for å plante til en million dekar i løpet av 20 år, noe som kan gi et årlig opptak på to millioner tonn CO₂ mot slutten av århundret, pekes det på i meldingen.
Regjeringens erfaringer fra pilotprosjektet med klimaplanting har etter prosjektet stort sett ligget i en skuff. Men Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet lagde også en veileder som skal sikre at tilplanting skjer innenfor rammene for naturmangfold.
Nå kan det se ut til å bli mer fart i sakene. I Klimameldingen nå står det at «satsing på planting på nye arealer planting på nye arealer gjennomføres på en måte som er tråd med målsettingene for økosystem skog i Meld. St. 35 (2023–2024) «Bærekraftig bruk og bevaring av natur», og følges opp med et forskriftsfestet tilskuddsregelverk før en ordning iverksettes», står det i klimameldingen.
Det legges vekt på at tilplanting skal skje på arealer som ikke konkurrerer med matproduksjon eller truet natur. Satsingen bygger på et opplegg der det plantes 50 000 dekar i året, tilsvarende 12,5 millioner planter årlig over 20 år. Klimaplanting vurderes som et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak fordi det gir både CO₂-opptak og etterspurt tømmer, understrekes det.
Ungskogpleie
Videre er ungskogpleie tatt frem som tiltak med høy klimaeffekt og lav kostnad. Her pleies allerede 200 000–300 000 dekar, men det er som kjent stort etterslep og mindre blir det ikke om noen år etter de høye hogstkvantaene siste årene. Optimalt i klimasammenheng skal være rundt 400 000 dekar – i tillegg til det betydelige etterslepet, står det i meldingen som også understreker hvordan ungskogpleie gir høyere vekst og bedre kvalitet på framtidsskogen, og gjør det også mulig å styre treslagssammensetningen i retning som tåler klimaendringer og møter framtidens behov i markedet. Anslått tiltakskostnad er under 500 kr per tonn CO₂, med andre ord svært kostnadseffektivt.
Råte i granskog
Det tredje og siste som trekkes frem i Klimameldingen er tiltak mot råte i granskog. Det påpekes at det hvert år hogges om lag 500 000 kubikkmeter grantømmer med råteskader. Råte gir CO₂-utslipp, dårligere tømmerkvalitet og redusert verdi på virket. Tiltak mot råte har dermed både klima- og markedsgevinst, understrekes det.
Videre pekes det på at det viktigste er å hindre videre spredning av råte til frisk skog, gjennom enkle grep. Dette omtales også som et rimelig klimatiltak, med kostnader på under 500 kr per tonn CO₂.
Bruk og vern må balanseres
Til slutt understreker regjeringen at økt bruk av skog og biomasse i klimasammenheng må balanseres mot naturhensyn. I meldingen pekes det er viktig å sikre god økologisk tilstand i skogen, og at skogvernet skal videreføres med frivillig vern av 10 prosent av det norske skogarealet. Videre skal tiltakene i klimameldingen derfor ses i sammenheng med målene i Naturmeldingen, slik at all ny planting og skogbruk må ta hensyn til biologisk mangfold, spesielt i eldre skog og nøkkelbiotoper. Altså noe av kjernen til hvorfor vi opplever at ikke noe særlig planting på nye arealer har blitt noe av etter utredningen i sin tid.
Kort oppsummert sier regjeringen med Klimameldingen at de ønsker å forsterke skogens rolle i klimapolitikken gjennom konkrete og målrettede tiltak som å plante mer, skjøtte bedre og redusere tap i eksisterende skog. Samtidig skal naturverdiene ivaretas og balansen mellom bruk og vern stå sentralt i videre forvaltning. Dette skal være starten på en langsiktig kursendring, der skognæringen får en viktigere rolle i det grønne skiftet – og må spille på lag med både klima og natur.