Sagtømmerprisene har steget det siste året, men den stigningen kan ikke sammenlignes med den helt ekstraordinære prisstigningen for trelast. Burde skogeierne fått mer av kaka?

Nå er det ikke slik at den som selger en råvare i et mettet marked automatisk har rett til å ta del i fortjenesten til kunden som videreforedler råvaren og selger sitt produkt i et marked hvor etterspørselen langt fra er dekket. De enkle prinsippene om tilbud og etterspørsel gjelder for tømmer og trelast som for andre varer, og de to varene befinner seg altså i to ulike markeder.

Men det murrer blant skogeiere der de møtes lokalt eller på sosiale medier.

– Når Moelven presenterer et kvartalsresultat på 1,1 milliarder, begynner det å bli så stor avstand mellom det skogeieren sitter igjen med og de resultatene som det neste leddet kan presentere at det blir utfordrende å være leverandør, sier salgsdirektør i Allskog, Jostein Smemo. Han erfarer at skogeierlagsledere i området forventer at skogeierne får ta en større del av den verdiskapningen som tømmeret bidrar til. Salgssjef i Viken Skog, Heidi Tandberg, forstår at det oppstår støy blant skogeierne.

– Det er helt i tråd med hva vi selv har sagt inn mot industrien i våre forhandlinger

– at det er en forventning om en høyere tømmerpris nå når trelasten har hatt den prisoppgangen den har hatt. Det er jo to forskjellige markeder, men samtidig er det riktig at råstoffet får være med på den utviklingen som trelasten har hatt, mener hun.

UVANLIG SITUASJON

Det spesielle nå er jo at sagtømmerprisen øker til tross for at markedet flommer over av tømmer.

– Normalt, når det har vært en slik konjunktur tidligere har det vært tømmermangel. Det har det ikke vært i år. Og det kommer blant annet av at Sverige har hatt så høy avvirkning. Jeg tror det skyldes frykt for billeangrep. Man hogger gammelskogen før den blir angrepet av biller. Derfor har det vært liten etterspørsel etter ekstra volumer til Sverige, sier markedssjef i Glommen Mjøsen, Håkon Bakken. Men eksport er likevel et alternativ og en mulighet for å balansere marked et og få opp prisene. Bakken forteller at i Baltikum er massevirkemarkedet mettet, noe som hemmer avvirkningen og gjør at sagbrukene der tidvis mangler tømmer.

– Derfor gikk prisen i Baltikum til vers på forsommeren, forklarer han.

AKTIVE EKSPORTKANALER BALANSERER MARKEDET

Også markedssjef i Nortømmer, Knut Melum, understreker mulighetene i eksportmarkedet som svar på spørsmålet om hva salgsleddene kan gjøre for å skaffe skogeierne bedre tømmerpris.

– Vår jobb er hele tiden å ha konkurransekraftige eksportmuligheter som er realistiske alternativer til norske bruk. Og det er ikke fordi Nortømmer ikke ønsker å støtte norsk industri, men det er for å sikre en høyest mulig råstoffpris til alle skogeiere, også de som leverer til lokal industri. Det er jo nettopp denne effekten eksporten har på markedet, sier han. Han forventer at sagbrukene nå bruker de gode tidene til investeringer på sine satsingssbruk. Det vil på sikt føre til at den norske etterspørselen etter sagtømmer øker.

– Den store kampen for sagbrukene framover vil være å ha nok tømmer når de nå skal matche det suget som kommer fra Tyskland når billevolumene er på tur ned. Vi ser allerede tegn til at det er i ferd med å skje. Akkurat nå er det unormalt lave priser i Tyskland som følge av de store barkebilleutbruddene, men i en normalsituasjon ligger eksportmarkedene mye høyere i pris enn det norske markedet. Så når Tyskland kommer tilbake i balanse vil det lede til et voldsomt sug etter sagtømmer fra Norge, tror han.

FORVENTER LANGSIKTIGHET FRA SAGBRUKENE

– Vi må ha med oss hvor kortvarig dette har vært. For nå kjølner trelastmarkedet noe, og da får sagbrukene en sjanse til å vise hvor langsiktig de tenker mot skogbruket. Trelastprisen kan gå ned veldig mye nå uten at de trenger å justere tømmerprisen. Dette er nettopp den langsiktige tankegangen vi ønsker å se fra sagbrukene. For når tømmeret ikke i det hele tatt var med opp på den reisen trelast hadde, forventer vi en langsiktighet tilbake ved at sagbrukene holder dagens prisnivå, selv om det kanskje er mye tømmer i markedet en periode. Og sagbrukene vet jo hvor fort virke lekker ut på eksport om prisdifferansen blir for stor, og hvor raskt lagersituasjonen kan snu for eksempel ved dårlige driftsforhold i skogen og ufarbare skogsveier, sier Melum. Dette bekreftes av Hans Erik Røra, markeds- og logistikksjef i AT Skog.

– Vi ser nå at trelastmarkedet er på vei noe ned igjen. Og tømmermarkedet er kanskje balansert litt mer i og med at det er eksportert mer tømmer, grep salgsorganisasjonene har gjort for å hente ut den høyeste prisen på tømmer, sier han. Han mener også at driftsforholdene i høst kan være med på å slippe litt mindre tømmer ut på markedet, og tror derfor at vi vil kunne se noe økning i tømmerprisene også resten av året.

HELE VERDIKJEDEN MÅ HOLDES I GANG

Men noen aktiv tilbakeholding av tømmer, eller avvirkningsstreik er det ingen av aktørene som har noe tro på.

– Det vil jo innebære en stor fare for å tape markedsandeler. Det hjelper ikke om en aktør gjør det, hvis da de andre benytter muligheten og kjører på. Det kan veldig fort være ris til egen bak, sier Håkon Bakken i Glommen Mjøsen. Markedsandeler og evne til å levere volumer er som kjent et godt forhandlingskort overfor sagbrukene. Og både han og de andre aktørene er opptatt av at verdikjeden består av flere enn skogeiere og sagbruk. Skogsentreprenører og transportører skal holdes i arbeid.

– Og vi vet jo hvor vanskelig det er å etablere ny entreprenørkapasitet hvis den er blitt for liten, sier Bakken. Men hva den enkelte skogeier gjør, er selvfølgelig opp til ham eller henne. I Allskog opplever Smemo at skogeiere reserverer seg.

– Jeg er redd vi begynner å få et lite opprør ved at skogeierne begynner å holde igjen på avvirkningen sin. Vi begynner å merke det på kontraheringen. Til tross for at vi har greie priser er ikke kontraheringen stor nå. Situasjonen har vært helt motsatt før, da har de vært fornøyd med sagtømmerprisene ut fra lønnsomheten til sagbrukene, men nå er det et skifte. Vi er fullstendig klar over at når vi får den prisøkningen som vi har hatt, i et marked som er mettet, så virker det litt rart å ikke være fornøyd. Men samtidig

– det må være en anstendighet i hva som blir igjen på begge sider av bordet, sier han. Og håper at skogeierne fortsetter å levere tømmer slik at hjulene kan holdes i gang.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.