Norsk Skogbruks nye prisoversikt fra Nord-Europa skaper debatt. Prisvinner Tyskland betaler 1200 kr/m3 for sagtømmeret fra regioner i Norge der prisene til skogeier er under halvparten. Hvor blir mellomlegget av? Og hvorfor selger vi så mye tømmer til pristaperen Sverige? Hvorfor sender vi ikke bare alt til Tyskland?
Da Virkesbörsens priser ble lagt ut på Norsk Skogbruks Facebookside sist spurte Kystskogbrukets Helge Kårstad hvor pengene blir av, når skogeiere i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal får sagtømmerpriser mellom 514 og 592 kr/m3 (jfr. norske tømmerpriser Norsk Skogbruk nr 10). Og en stor del av tømmeret herfra skipes med båt nettopp til Tyskland, der prisen ligger på rundt 1200, kr/m3.
– Nokon må tene grovt på vegen fra skog til industri, kommenterer Kårstad.
FLERE UTGIFTER
Blant tømmeraktørene på Vestlandet er relativt ferske Fjordtømmer, og Martin Braanaas svarer Kårstad på Facebook med dette:
– Tyskland betaler 1200 kr for tømmeret frå Vestlandet, men dei betaler etter tysk målemetode som gjev ca. 10–12 % lågare volum enn norsk måling. Så kjem båtfrakt fort på 200 kr, pluss tømmerbil 100–170 kr, kaileige og handtering på kai fordi dei er så små. Store aktørar som for eksempel Moelven og Ilim betaler markedspris for tømmeret, og tilbyr stabilitet, skriver Braanaas.
MÅLING OG KVALITETSFORSKJELLER
En annen aktør som også er aktiv på Vestlandet er Nortømmer. Norsk Skogbruk spurte markedssjef Knut Melum om det samme;
– hvor går pengene i denne prisdifferensen hen?
Melum peker også på flere forhold, og bekrefter det Braanaas sier om målinga.
– Prisene i tabellen til Virkesbörsen kan ikke sammenliknes direkte med de norske av flere grunner. Selger man et tonn cellulosemasse eller kubisk trelast med eksakte mål, kan prisene sammenliknes. Men for runde stokker med avsmalning, er ikke en kubikk en kubikk når de måles. Og alle de nordeuropeiske landene vi ser i tabellen og som vi handler med opererer med sine egne målemetoder som gir lavere tømmervolum enn det norske. Det betyr en avkorting på lassene vi leverer med henholdsvis ca. 1–2 % i Sverige og Danmark til ca. 5 % i Latvia og Estland, 8–10% i Polen og altså hele 10–12 % i Tyskland. Og i Østerrike ca. 15 %. Allerede der forsvinner en del av prismellomlegget, poengterer Melum.
Videre understreker han at prisen på sagtømmer i tabellen etter det han erfarer samsvarer med et sortiment som ikke er sammenlignbart med det norske sagtømmersortimentet.
– Det tømmeret du oppnår den prisen for er kremen for sagbrukene. Det er midtmålt på mellom 25 og 30 cmog har en kvalitet som ikke kan sammenlignes med vår sams med toppmål på 13 cm. Tilsvarende sortiment som vårt sagtømmer, ligger flere hundre kroner lavere også i Tyskland. I tillegg inkluderer sagtømmerkategorien i den norske prisstatistikken mange typer pallevirke, som bidrar til å dra ned snittprisen, kommenterer Melum.
RISIKOSPREDNING
Så er det slik at Nortømmer også oppnår de høye prisene vi ser innimellom, både i Tyskland og Baltikum. Men hvorfor ikke alt bare kan sendes dit tømmeret betales best til enhver tid, handler mer om å skape en robust verdikjede som hensyntar leveringssikkerhet og risikospredning, skal vi tro Melum.
– Hvis det var så enkelt ville vi jo gjort det for lenge siden, for å presse opp prisene i de andre markedene. Men slik er det ikke, det er nemlig ofte perioder der det viktigste er avsetning og prisene er underordnet. Tømmer er en ferskvare med lav verdi og høy vekt som skal gjennom en lang og kostnadsdrivende verdikjede fra skog til industri. Så for å holde denne kjeden i gang gjennom svingende konjunkturer må vi kontinuerlig prioritere de stabile kjøperne som er der hele tiden, blant annet i Sverige der prisene altså er lavest. Sverige har store regionale forskjeller, og store ulikheter mellom type kjøp som ikke kommer fram i statistikken. Industrien styrer selv mye av virkesinnkjøpet, eier mye skog og kan sette prisene lavt, kommenterer Melum.
– Men kan du ikke ha stabile kjøpere i Latvia og Tyskland?
– Jo, og det har vi også, både i Tyskland, Latvia, Danmark og Kina … Men det er risiko som begrenser hvor mye du tør å legge inn i hvert marked, det gjelder både land og ulike kjøpere. Man vil rett og slett ikke ha alle eggene, eller for mange av dem, i én kurv. I Tyskland har det stort sett vært én kjøper av sagtømmer og det er Ilim Nordic Timber som ligger ved havn i Nord-Tyskland. Resten av sag brukene ligger i Midt og Sør-Tyskland og det er ikke et så naturlig marked for oss.
– Men kan du ikke sende mer dit, hvis prisene er så høye kan du jo bruke litt mer penger på transport?
– Jo, nå som det har vært så bra tider har vi sendt tømmer både til Sør-Tyskland og Østerrike, men det skjer tradisjonelt bare i konjunkturtoppene. Men det markedet dør hver gang konjunkturen bikker. Sånn som nå når trelastprisene har falt. Nå hopper sørtyskerne og østerrikerne i stor grad av igjen. De begrenser produksjonen, kjøper heller det tømmeret de trenger billigere lokalt, og så satser de på å kunne hoppe på igjen når tidene forandrer seg, sier Melum. Samtidig ser vi at noen kunder ønsker å opprettholde en viss handel med tanke på den store mangelen på gran tyske sagbruk står foran i årene som kommer som følge av billeskadene, svarer Melum.
DE SMÅ VOLUMENE PRESSER PRISENE
Melum understreker imidlertid at de små volumene som sendes sørover, spiller en viktig rolle i å endre markedet.
– Hvis for eksempel Ilim vet at vi bare leverer til dem og ikke har alternativer, så betaler de deretter. Men hvis de merker at vi flytter noe volum og har alternativer, må de holde prisen oppe. Men så må du ikke bli for høy og mørk heller, for hvis din nye kunde reduserer volumene igjen, så står du plutselig med lua i hånda til din faste mottaker. Og da faller plutselig prisen under det du ellers ville fått. Og det scenarioet ligger der hver gang markedet går opp eller ned. Det er derfor vi ikke flytter større volumer når markedet går opp
– fordi det gjerne straffer seg. Vi får ikke med hele pristoppen fordi vi må passe på risikoen vår. Vi må tenke på at pendelen alltid svinger, sier Melum.
Når det er sagt er stadig mer volum flyttet til noen av disse nye markedene. At Baltikum har bygd ut sin sagbrukskapasitet over lang tid, har ført til et stort og stabilt behov for virke her. Og Norge har økt sin eksport til Baltikum fra nesten ingenting i 2016 til mange hundre tusen kubikk de siste årene.
– Baltikum som eksportregion er blitt ekstremt viktig for oss, de er stabile mottakere av norsk sagtømmer i tillegg til at de representerer et betydelig spotmarked i gode tider, forteller Melum.
OVERSKUDD SPISES OPP AV LOGISTIKKEN
I tillegg til risikospredning er det også kostnader. Ifølge Melum spises store deler av prisveksten på tømmeret opp av økte transportkostnader.
– Ja, vi bruker opp mye av pengene på logistikk. Båtfrakt har for eksempel gått opp med 50–150 kr/m3 som følge av prisøkninger på drivstoff og høy etterspørsel etter båter. Båtfrakt koster nå mellom 100 og 350 kr/m3 avhengig av om du skal kort eller langt, eller om du frakter til steder som passer med de øvrige segmentene i tørrlastmarkedet. Altså hvor går stein, korn, kull og salt? I tillegg har vi jo kostnads nivåene på både avvirkning og tømmertransport på bil som tar sin del, poengterer Melum. (Se egen sak «Store utfordringer i transportbransjen»).
Summa summarum: han er ikke med på at «… noen tjener grovt …».
– Nei, tømmeret går til de beste prisene innenfor den risikovurderingen vi til enhver tid må gjøre for å sikre en robust verdikjede. Vi er avhengige av langsiktige og stabile forretningsrelasjoner til både norsk og utenlandsk industri, og må alltid balansere pris og avsetning. Hvis noen tjener grovt til tider, er det sluttkunden. Hvis det var så lett å tjene masse penger på å selge tømmer i Norge, hvorfor er det ikke flere aktører? Det er fordi det er en lavmarginbransje. Det er jo bare å se på driftsresultatene til andelslagene
– og oss i Nortømmer over tid, avslutter Melum.