Nå er plantesesongen her. Etter flere år med høyt hogsttempo på høye tømmerpriser, skal store arealer nå gjenplantes. Men kan vi bare «snu bunken» og gjøre som vi alltid har gjort?
Mye av skogen som avvirkes i dag ble plantet i etterkrigstiden, da våre forfedre bygde landet. Mer karbondioksid i atmosfæren og varmere klima har i tillegg gitt bedre vekstvilkår for våre nordlige skoger. Landsskogtakseringen har, som kjent, vist at volumet i de norske skogene har tredoblet seg de siste 100 årene. Dette har skapt både store økonomiske verdier og et høyt karbonopptak.
Men klimaendringene kommer ikke bare med høyere temperaturer og bedre boniteter. Vi får også stormer, tørke, skogbrann, barkbilleplager, flom, og heftige snøfall og temperaturvariasjoner som stadig oftere skader skogen. Dette krever at skogeierne gjør endringer og tar nye valg. Særlig treslagsvalg blir sentralt. Hvordan ser den fremtidsskogen ut som takler klimaendringene best?
Plantene som settes i jorda i dag, skal leve et omløp i en tid med klimaendringer vi ennå ikke ser rekkevidden og konsekvensene av. Hva slags skog som vil klare seg best om 20-30 og 50 år er umulig å spå. Derfor er dagens plantevalg en vanskelig beslutning. I dette usikre landskapet rådes skogeierne foreløpig til ikke å legge alle eggene i én kurv. Variasjon gjør skogen mindre sårbar. Denne tankegangen deles også i mange deler av Europa. I høst besøkte Norsk Skogbruk Slovenia, som aldri helt tok steget inn i bestandsskogbruket – av ulike årsaker. Nå nyter de godt av variasjonen i skogen, både med flere treslag og sjiktning. Barkbilleepidemien i Sentral-Europa ble aldri et problem der.
«Det aller meste som plantes er fortsatt gran. Kanskje er det skummelt å gjøre noe nytt, særlig når alt er så usikkert?»
I Norge har gran naturlig nok vært dominerende treslag, med furu som en god nummer to på litt tørrere mark. Fordi gran har vært så gunstig, har man også tatt sjansen på å plante gran på furumark mange steder. Det er det stadig færre som gjør. Etter tørkesommeren 2018, stormen i november 2021 og økende barkbilleplager, synes trenden å være en annen. Flere kombinerer nå gran i fuktige søkk med furu på de tørrere toppene. Det kan lønne seg på mange måter, viser forskere i dette nummeret.
Mange skogeiere velger også større innslag av lauvtrær. I dette nummeret ser vi at planteskolene produserer stadig flere lauvplanter – mest hengebjørk, men også svartor er populært. Etterspørselen etter eik har også økt. Treslaget er kanskje det mest lovende klimakstreslaget av lauv. Det er allerede på fremvekst mange steder takket være varmere klima, og den kan skape fine bestand som produserer anvendelige materialer. (Les mer om eik i de siste numrene av Norsk Skogbruk, som har søkelys på dette treslaget.)
Norske skogeiere er altså i ferd med å ta signalene om å endre treslagssammensetningen for å skape mer variasjon. Men endringene går veldig sakte. Det aller meste som plantes er fortsatt gran. Kanskje er det skummelt å gjøre noe nytt, særlig når alt er så usikkert?
For det fins ingen fasit på hvilke treslag som bør velges for framtidsskogen. Noen steder vil grana sannsynligvis fortsatt klare seg godt, kanskje ispedd litt furu på tørre rabber. Andre steder er den åpenbart på retur. Lokale vekstforhold – også helt ned på mikroklima, betyr mye. Derfor er vi enige med skogforsker Andreas Brunner, som skriver at det raskt må utvikles enkle metoder for voksestedkartlegging som skogeierne kan bruke ved foryngelse. Da blir det lettere å velge gode treslagsblandinger som skaper et bedre grunnlag for såkalt adaptiv skogskjøtsel – eller rett og slett større fleksibilitet – når vi etter hvert ser hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha. Men å vente på et slikt verktøy bør ikke hindre skogeierne i å velge mer variert allerede i dag. Det haster, mener Brunner. Les sak her.
Mange har nytt godt av forfedrenes skogplanting, gjennom lønnsomme slutthogster den siste tiden. Nå krever den nye foryngelsen viktige beslutninger for å sikre verdiene i skogen for neste generasjon. De må ikke bare baseres på erfaringene fra fortiden, men være bevisste valg for fremtiden. God plantesesong!
