Det har vært godt å være skogeier de siste årene, rent tømmerprismessig. I 2025 opplevde vi sagtømmerpriser som bikket tusenlappen, og en gjennomsnittspris på nærmere 900 kroner kubikken. Et mer integrert tømmermarked i Østersjøregionen, Nord- og Mellom-Europa har importert kontinentale priser til Skandinavia. Til sammen ble det i fjor rekordavvirkning her til lands på 12,2 millioner kubikkmeter industrivirke av bartre og nesten 13,5 millioner kubikkmeter totalt. For å få ut alt virket, er også entreprenørkorpset bygd opp – både i og utenfor andelslagenes eie. Noen bekymret seg for om vi hogger for mye.
Høsten varslet imidlertid prisnedgang. Sviktende marked, høye råstoffpriser, valuta og toll og handelsbarrierer førte til at svenske bruk permitterte ansatte, stanset produksjonen periodevis og tok vedlikehold, og før jul ble det klart at det nå er massevirket som bremser avsetningen. En mild vinter gir heller ingen drahjelp fra energivirket – som de siste årene har bidratt til å presse både massevirke- og sagtømmerpriser opp. Da 2025 skulle oppsummeres ble det spådd nedgang i aktiviteten i 2026 – kanskje på 1,5 til 2 millioner kubikkmeter på landsbasis. Det tilsvarer mellom 40 og 60 hogstlag.
Idet vi går inn det nye året kommer stormen Johannes (og ekstremværet Anna). Ti millioner kubikkmeter virke ligger flatt i Sverige og nærmere fire i Finland. Det er ikke en Gudrun, men kanskje en Dagmar … (?)
«Det betyr at skogbruket og virkesmarkedet i stadig større grad må forholde seg til denne ’krisedynamikken’.»
Hvordan kan vi regne med at Johannes påvirker markedet? Erfaringer fra tidligere dramatiske virkeskriser etter ekstremvær viser et overutbud og prispress på kort sikt. Hvor bredt et slikt prispress sprer seg, er avhengig av transportkanaler og logistikk, hvor stort volum det dreier seg om, avsetningsmuligheter og markedsforholdene i øyeblikket. Om ti millioner kubikk i Midt-Sverige og fire i Vest-Finland er nok til å påvirke prisene betydelig i et marked som allerede er presset særlig på massevirke, vil vise seg.
Uansett; først må alt organiseres – kanskje er ikke ryddearbeidet ordentlig i gang før i mars. Så er det ønskelig å sikre så mye som mulig ut av skogen før barkbillesesongen setter inn – helst før juli. Men det vil selvsagt ta lenger tid å rydde opp ti millioner kubikkmeter virke. Kanskje et år?
På sikt kommer imidlertid ettervirkningen; mindre skog å avvirke, mindre utbud i markedet og påfølgende prisvekst – i et Sverige og Finland som har ligget på grensen til overavvirking og allerede må dempe uttaket fremover.
Krisedynamikkens påvirkning på virkesmarkedet er altså – kortere prisdump og lengre knapphet og prisoppgang.
I en tid med klimaendringer, opplever vi mer ekstremvær. Stormer (våt mark som forsterker skadeeffekten), tørke og barkbilleutbrudd som tidligere ble betraktet som unntaket «der man setter alle kluter til» blir snarere en del av normalen. Det betyr at skogbruket og virkesmarkedet i stadig større grad må forholde seg til denne «krisedynamikken». I tillegg gjør transport, valuta og handelspolitikk et mer internasjonalt marked mer følsomt og volatilt. I 2025 så vi prisforskjeller på over 100 kroner per kubikkmeter mellom kvartaler. (Se sak side 18.)
Stabilitet kan ikke lenger tas for gitt. Hyppige ekstremhendelser og uro er vår nye hverdag. Dette gjør den norske skognæringen lurt i å forholde seg aktivt til – gjennom en virkesstrategi med større fleksibilitet, og tiltak som kan forebygge eller bidra til å jevne ut ekstremsituasjoner. Det kan være skogskjøtsel som bygger mer resistent skog, enda bedre transport- og logistikkløsninger som effektivt kan spre større tømmervolum når ekstremværet slår til, styrket mellomlagring og mer fleksible kontrakter som åpner for utsatt levering eller også tar høyde for raske prisfall mellom kontrahering og videresalg. Det blir også viktig å sikre en så forutsigbar hverdag som mulig for et entreprenørkorps som sårt vil trengs når toppene kommer.
