Kubbevegger og sleppvegger:

Gammel byggeskikk som lagrer mye karbon

De gamle kubbeveggene ble stort sett bygd av gjenbrukstømmer. Trevirket fungerer da sammen med leire både som byggemateriale, isolasjon og karbonlager.

Ved utskifting og flytting av hus fra felles klyngetun til individuelle tun for hvert bruk ble det ofte mye tøm­mer som kunne gjenbrukes. Mange steder ble det bygd kubbehus av dette gjenbrukstømmeret. Kan denne tek­nikken tas opp igjen som en del av sirkulærøkonomien?
På Kjøløya lengst mot sør-vest i Trøndelag, står ei lita badstu murt i kubber og leirmørtel. En gammel byggeskikk som ga tykke vegger som isolerte godt. Huset ble bygd av arki­tekt­studenter ved NTNU under ledelse av Steinar Moldal, mangeårig lærer ved handverksskolen på Hjerleid (Dovre). Bygget er et av fem nyere hus bygd med denne teknikken. Et av disse husene ble bygd som et ledd i doku­mentasjon av denne byggeteknikken sammen med to eldre tradisjons­bærere. Men de demonstrerer også mulighetene i denne byggemåten for bruk i moderne bygg.

Mørtel av leire og sand
Moldal og Jon Bojer Godal har jobbet tett om gamle byggeskikker og lagde i 1994 en bok om temaet (som ble revidert i 2018). Under arbeidet med boka, som handler om reisverks­teknikker, kom de også over kubbe­vegg- og sleppvegg-teknikkene, blant annet i Oppdal og Surnadal. De siste byggene, bygd på denne måten, ble nemlig bygd nettopp i dette området på 1950-talet.

Teknikken ble sannsynligvis vanlig rundt 1870. Godal, som bor i nær­heten, viser fram badstua Moldal har satt opp på Kjeløya. – Denne bygg­teknikken benytter materialene man har for hånden. Her har de brukt både rivningsvirke og gammelt laftevirke, forteller Godal. Han kan videre fortelle at mørtelen er leire som ble funnet i nær­heten. – Den er feit og blandet med sand. Med forskjellig korn­størrelse får vi dobbeltkornstruktur som binder godt. Når blandingen er klar, skal den kunne rulles til pølser på tre milli­meter mellom fingrene. Da er konsi­stensen riktig, understreker han. En fiffig effekt av å kombinere kubber av tre og denne mørtelen er at mørtelen trekker fuktigheten ut av treverket. Samtidig får man her i dette huset røyking av virket, siden det er en ved­bastu, noe råten liker dårlig. – Slik har man her også kunnet bruke treverk som er delvis råttent, forklarer Godal.

Tilleggsisolering og karbonlager
I motsetningen til alle reisverks­metodene handler kubbevegger og sleppvegger om liggende tømmer som også fungerer som isolasjon i bygget.
– Kubbeveggen er rundt en halv meter tykk. Slike vegger ble også brukt som tilleggsisolering i trønderlånene, når den uisolerte enden ble tatt i bruk til nye formål – oftest til bad. Da ble det kledd på begge sider, forteller Godal. For veggen som i dag står åpen for vær og vind på demo-badstua kan gjerne kles inn. – Slagregn kan jo spise opp mørtelen mellom kubbene. Så veggen bør helst pusses og så kan man slå på kledning rett på veggen når alt er tørt. Det er hensiktsmessig hvis kubbeveggen skal brukes som isolasjon i et bolighus. For både mørtel og tre kan slå sprekker, og da kom­mer det jo luft inn. Men det er ikke noe stort problem, det sprekker gjerne mindre enn ved lafting, kan Godal fortelle. Han konstaterer at en kubbe­vegg på 80 centimeter isolerer like godt som moderne hus med 20 centimeter mineralull i veggene.
Godal har også gjort et tanke­eksperi­ment på lagringseffekten av karbon i tømmeret. – Hvis de 10 000 boligene man bygger her til lands årlig ble bygd på denne måten, der det går med 115 m3 pr bygg, betyr det 1,15 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer omtrent den reduksjonen i utslipp som vi får ved å gå over til elbilpark her til lands, har Godal regnet ut.

Dobbel sleppvegg
En annen teknikk der både gjenbruks­virke og avfall fra treindustri kan brukes, er å bruke det som fyllmasse i veggene i såkalt «dobbelt slepp­vegg». Her kan det benyttes både kutter­spon, trekull, flis fra grot eller hele lengre bord som fyllmateriale inne i veggen, noe som skaper et effektivt og godt karbonlager også av dårligere kvaliteter. – Doble sleppvegger kan fylles med 50–60 cm fyll. Dette blir både et godt karbonlager og selvsagt god isolasjon, kommenterer Godal.