Det må bygges tettere og ikke på «karbonrike arealer». Hyttebyggingen må reduseres. Nye veier må bli smalere og i større grad bygges oppå eksisterende. Dette er blant de optimistiske tiltakene som anbefales i en rapport som nylig ble overlevert klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Det bygges ned rundt 50 km² årlig her i landet og 75 % av dette er skog. Det belaster vårt klimaregnskap med rundt to millioner tonn årlig. Men nettobidraget fra arealbruksendringer skal ifølge våre EU-forpliktelser ned til null innen 2030. For å få til dette må mye endres.

KOMMUNENE BESTEMMER Dette er bakgrunnen for rapporten med det klingende navnet Tiltaksanalyse for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), som ble overrakt Espen Barth Eide 11. april. Bak den 82 siders lange rapporten står hele fire direktorater, Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, NVE og Statens vegvesen.

Det var miljødirektør Ellen Hambro som presenterte rapporten og de temmelig radikale endringene av arealforvaltningen som må til for å til en reduksjon som monner innen 2030. Og det blir ikke enklere av at det er kommunene som gjennom Plan- og bygningsloven bestemmer hva som skal skje på hele 83 % av det norske landarealet. Dette har blant annet medført at det i dag er avsatt hele 1500 km² til ny hyttebygging i kommunenes arealplaner.

STATEN MÅ STRAMME GREPET Men disse arealene kan ikke bebygges om EU-forpliktelsene skal innfris. Og for å forhindre det trengs mer enn høye strømpriser. Innstramming i plansystemet, en helhetlig gjennomgang fra KLD, styrket nasjonal forvaltning og styrking av innsigelsesinstituttet var blant tiltakene Ellen Hambro trakk fram. I tillegg til forbud mot bebyggelse av de mest karbonrike arealene (som myr), eventuelt en innføring av en høy avgift for å angripe slike arealer.

Alt dette representerer temmelig tunge begrensninger av det kommunale selvstyret og Barth Eide prøvde å dempe dette inntrykket etter å ha mottatt rapporten, «som han hadde gledet seg hele påsken til å få». En påske som for øvrig hadde blitt tilbragt på hotell, ikke på en arealkrevende privathytte.

– KOMMUNENE ER MED Barth Eide, som altså sitter i en regjering der Senterpartiet er med, mente dette arbeidet ikke nødvendigvis skapte problemer overfor kommunene.

– Jeg sier ikke at dette er enkelt, ingen mener at all bygging i landet skal opphøre. Men kommunene er også framoverlente og opptatt av sine klimautslipp, ti prosent av dem har allerede erklært arealnøytralitet. Og vi har gode eksempler på at tidlig samarbeid med statsforvalterne fungerer bedre enn innsigelser, sa han.

Og nye verktøy skal komme:

– En ny nasjonal transportplan vil legge større vekt på opprusting av eksisterende infrastruktur enn nybygging. Og vi utarbeider nå sammen med Kommunaldepartementet en ny veileder for hyttebygging, sa han.

– PÅSKOGING GÅR FOR LANGSOMT På spørsmål fra Norsk Skogbruk om ikke det ville være enklere å oppfylle LULUFC-forpliktelsene ved hjelp av litt påskoging, kommer svaret fra Barth Eide ærlig og raskt.

– Det vil ikke yte noe bidrag som monner innen 2030, redusert avskoging gir effekt umiddelbart, sier han. Dette står også temmelig tydelig i rapporten og en nøyere gjennomlesning av forordet gir forklaringen. I oppdraget fra Klima- og miljødepartementet bes det nemlig om et forbedret kunnskapsgrunnlag for hvordan Norge kan tette eller redusere gapet til netto null-målet frem mot 2030 i skog- og arealbrukssektoren. Så får de langsiktige tiltakene heller komme etter hvert.