En ny utredning fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet konkluderer med at dagens regelverk for utsetting av fremmede treslag videreføres, men med en innskjerping av skogeiers ansvar til å hindre uønsket spredning.

I den såkalte Jeløya-erklæringen, som ble utformet da Venstre trådte inn i regjering i 2018, erklærte regjeringen at den ville «stanse planting av og bekjempe spredningen av fremmede arter med høy eller svært høy økologisk risiko, og fjerne slike arter fra norsk natur». Og den nyutnevnte klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen hadde knapt tatt av seg frakken før han ga de nevnte direktoratene i oppdrag å vurdere hvordan denne ambisjonen kunne nedfelles i nytt lovverk.

DIREKTORATENE OVERRASKET

Dette avstedkom utvilsomt mange og lange diskusjoner imellom Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, utredningen ble åtte måneder forsinket i forhold til fristen som ble gitt for oppdraget. Og da den omsider forelå i mai 2019 anbefalte direktoratenefaktisk ikke det forbudet Elvestuen ville ha. Spredningsfaren for sitka var tonet kraftig ned i forhold til Artsdatabankens tidligere beregninger og direktoratene konkluderte med at den gjeldende forvaltningen etter naturmangfoldloven «ivaretok hen­synene til naturmangfold, klima og næring på en balansert måte». Det ble også vektlagt at «et forbud vil resultere i et mindre opptak av karbon i norske skoger, og et mindre karbonlager enn ved en fortsatt styrt bruk».

OPPRETTHOLDER KONKLUSJONEN

Men heller ikke Elvestuens etterfølger Sveinung Rotevatn kan ha vært helt fornøyd med denne konklusjonen. For i mars 2021 ber Klima- og miljødepartementet (KLD) direktoratene om en ny utredning «for å få et bedre faglig grunnlag», mindre enn to år etter at den forrige. Og denne gangen brukte altså direktoratene bare halvparten så lang tid på å bli enige om at forbud mot utsetting av fremmede treslag fortsatt ikke er noen god idé. I den nye utredningen, som nå sendes på høring med en høringsfrist til 14. januar, anbefales det at skogeierne etter søknad fortsatt kan få tillatelse til å sette ut utenlandske treslag, for eksempel sitka- og lutzgran.

ANSVAR FOR OPPSLAG INNENFOR 100 METER

Men det foreslåes altså også at en skogeier som får tillatelse til utplanting skal ha ansvar for å hindre uønsket spredning. «Hovedgrepet er at skogeier skal har et ansvar for å holde kontroll med og fjerne oppslag av utenlandske treslag rundt det etablerte bestandet. Denne ansvarssonen vil normalt være 100 meter», heter det i høringsdokumentet. Det heter videre at denne plikten ikke er knyttet til spredningstidspunkt, en skogeier som får tillatelse til utsetting må altså ta ansvar også for både gammel og kommende spredning rundt produksjonsarealet. Det framgår også at ansvarssonen vil kunne omfatte arealer som går inn på naboeiendom. Da må tiltak for å fjerne oppslag skje med samtykke fra naboen. Men dersom dette ikke lar seg innhente skal fjerningen kunne skje med naturmangfoldloven i hånd.

FORBUD VIL FØRE TIL AVSKOGING

Oppdraget fra KLD innebar å utrede etforbud, og dette er med i utredningen som et Alternativ 2. Men direktoratene anbefaler altså ikke det, og et vesentlig argument er at en betydelig andel av de 800 000 daa som det til sammen er plantet utenlandske treslag på da vil gå

ut av skogproduksjon. Utredningen antar nemlig at bare halvparten av dette arealet etter avvirkning vil bli tilplantet med vanlig gran, resten vil bli overlatt til naturlig gjengroing. Og nåverdien av det samfunnsmessige tapet ved dette er beregnet til 276 millioner kroner, mens kostnaden ved all framtidig spredningsbekjempelse er diskontert til 117 millioner. I tillegg kommer redusert karbonbinding, her er det beregnet at de aktuelle arealene vil kunne romme 11 millionertonn mindre CO2 dersom et forbud iverksettes.

ENKLERE FOR JULETREPRODUSENTER

Utredningen anbefaler også forenklinger for juletreprodusenter som benytter utenlandske treslag i sin produksjon. Her foreslåes at man går over fra søknadsplikt til meldeplikt for produksjonsformer som ikke medfører fare for spredning til omgivelsene. Dette vil omfatte det aller meste av juletreproduksjonen der trærne blir høstet før de setter frø. Forslaget følger opp punktet i den siste skogmeldingen, der det heter at forenklinger for juletreproduksjonen skal vurderes.

GODE SJANSER FOR Å OVERLEVE

Høringsrunden som utredningen skal ut på vil utvilsomt avstedkomme en rekke ytringer om at forbud er det eneste riktige. Men sjansen for at disse blir lyttet til er kanskje mindre enn i forrige runde. Espen Barth Eide, den første klima- og miljøministeren fra Arbeiderpartiet på 20 år, har i skrivende stund ennå ikke tiltrådt. Og den nylig offentliggjorte regjeringsplattformen vektlegger økt verdiskapingog CO2-opptak fra skogen tydeligere enn den forrige. Det skal blant annet etableres «et program for godt klima­skogbruk i samarbeid mellom staten, skognæringa og andre berørte nærin­gar», heter det. Det vil være en dårlig start på dette å valse over fagmyndigheten for å forby de mest CO2-effektive treslagene som kan vokse i Norge.

Les hele Norsk Skogbruk 10 her