Sverige står overfor store utfordringer i å møte internasjonale forpliktelser og EU-mål for karbonlagring og biologisk mangfold. Politikernes Miljömålsberedning som er på vei, skal inneholde mange ambisiøse tiltak. Likevel skal de ikke være nok for å nå forpliktelsene.
I 2022 fikk Miljömålsberedningen et oppdrag om å foreslå en strategi som bidrar til at Sverige oppfyller sine forpliktelser innen EU og internasjonalt for biologisk mangfold, samt for opptak og utslipp av klimagasser innen arealbrukssektoren, LULUCF. Resultatet kommer 15. februar. Men ATL og SVT lekker allerede mye fra arbeidet.
Tiltaksplan for økt karboninnlagring
Tiltakslista fra Miljömålsberedningen innebærer både skog- og markbehandling som skal øke karbonopptaket fra skog, og tiltak som skal imøtekomme kravene om biologisk mangfold, blant annet gjennom naturavtalen som krever 30 prosent ivaretagelse av natur.
Størst utregnet effekt har forslaget om forlenget omløpstid, med 3,9 millioner tonn økt karboninnlagring årlig. Men både gjødsling og restaurering av myr og våtmark, samt tiltak Sveriges «Statskog», Sveaskog, kan bistå med til sammen 2,1 millioner tonn årlig. Men kostandene for staten er ikke ubetydelige.
– Staten vil kompensere skogeiere som er villige til å øke omløpstiden med mellom fem og 20 år med 400 SEK per tonn lagret karbon. Det innebærer rundt 2700 SEK pr hektar/år.
– Støtteordningen til skoggjødsling kan føre til 0,5 millioner tonn økt karboninnlagring årlig. Da må 80 000 hektar skog gjødsles årlig og staten vil betale halvparten av kostnadene.
Restaurering av myr og våtmark, kan oppnå en million tonn økt karboninnlagring årlig. Da må 100 000 hektar tilbakeføres til naturlige økosystemer.
Sveaskogs bidrag skal være å øke karboninnlagring med 10 prosent, noe som tilsvarer 0,6 millioner tonn karbon.
I følge Miljömålsberedningen vil tiltakene for økt karbonopptak i skog føre til 1–3,5 prosent lavere virkesuttak mellom 2026 og 2030, før det vil kunne øke videre fremover.
Plan for biologisk mangfold
For å sikre forpliktelsene til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet, er det snakk om å sikre Sveriges mål om 10 prosent strengt vern og 30 prosent bevaring (naturavtalen). I dag verner Sverige ni prosent og bevarer 15 prosent. Målet skal kunne oppnås gjennom strengt vern av urskog og gammel skog. EU kaller dette primary and old-growth forest. Svenskene oversetter dette til urskog og gammel skog, ikke naturskog som har en annen definisjon og derfor vil utgjøre større områder i Sverige enn gammel skog gjør. Gammel skog skal ha en middelalder over 160 år i Sør-Sverige og 180 år i nord.
Økt innrapportering av såkalte OECM-områder skal imøtekomme bevaringsmålet. Det kan være alt fra artsrike veikanter, kraftgater, militære skytefelt, alléer til beitemark, slåtteenger og grasmark langs Göta Kanal. Men også tilbakevendt torvmark kan rapporteres som OECM. OECM har ikke som hovedformål å verne biologisk mangfold, men å legge til rette for et bedre biologisk mangfold på lang sikt.
Inngrepserstatning vektlegges og Naturvårdsverket og Skogsstyrelsen få nye tilskudd til å kunne gi skogeiere erstatning ved inngrep som i vesentlig grad hindrer normal arealbruk. Dessuten blir det betydelige bevilgninger til vedlikehold av eksisterende verneområder.
Skogeiere med urskog eller gammel skog skal kunne velge mellom formelt vern gjennom naturreservat eller biotopvern, eventuelt verne området i egen regi uten erstatning. Erstatning kan være enten annen skog i bytte, inngrepserstatning eller kjøpesum.
Rådgivning og informasjon
Et tiltak som skal være med å nå både klima- og miljømålene er en rådgivnings- og informasjonskampanje fra Skogsstyrelsen, Naturvårdsverket, Jorbruksverket og länsstyrelsen rettet mot skogeiere om vedlikeholdstiltak for å øke produksjonen og bedre det biologiske mangfoldet.
Betydelige kostnader
Tiltakene som Miljömålsberedningen foreslår vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for den svenske staten. Blant de viktigste kostnadene er:
- Erstatning for forlenget omløpstid på 100 000 hektar: 2,4 milliarder SEK
- Statlig støtte til skogsgjødsling for 400 000 hektar: 400–600 millioner SEK
- Økte vedlikeholdskostnader for vernet natur i statlige nasjonalparker, naturreservater og liknende: 1,6 milliarder SEK
- Økte tilskudd til vedlikehold av biotopverneområder og områder med naturvernsavtale: 400 millioner SEK
- Kostnader for rådgivning: 100 millioner SEK
Kommer likevel ikke i mål
Til tross for omfattende tiltak og ambisjoner om å legge store summer i arbeidet, kommer likevel ikke svenskene i mål. Grunnen er at beregningene for karbonlagring i skogen er revidert opp. I henhold til LULUCF-avtalen skal nettoopptaket av karbon fra skog- og arealbrukssektoren øke med fire millioner tonn innen 2030, med referansenivå til årene 2016-2018. Men nå er referansenivået justert opp med tre millioner tonn på grunn av nye beregninger for innlagring av jordkarbon og at karbonlageret i skog har minsket grunnet økt avvirkning, lavere tilvekst og høyere naturlig avgang. Resultatet er at Sverige selv med den nye tiltaksplanen vil mangle 12 millioner tonn i 2030.
Kilder: ATL og Skogsaktuellt
