Interessen for bakkemontert solkraft har eksplodert. De mest attraktive områdene er flate skogsområder med god jord. Solkraftaktører av varierende beskaffenhet kappes om å ringe skogeiere, for å sikre seg arealer til mulige utbyggingsprosjekter.
«Alle» er enige om at solkraft bør plasseres på grå arealer eller impediment. Likevel viser en gjennomgang Norsk Skogbruk har gjort, at langt de fleste sakene som er sendt inn til NVE, helt eller delvis beslaglegger skog, også av høy bonitet.
Av 44 innsendte saker hos NVE, er kun sju lagt til industri- og næringsareal. I tillegg er det to flytende anlegg, to på «udefinert» område, og to som helt eller delvis beslaglegger jordbruksjord. 31 av prosjektene er i skogsområder av ulik beskaffenhet – og hele 15 av disse er i det eneste fylket i Norge uten egen kystlinje, men som i solkraftsammenheng er rene Costa del Sol: Innlandet.
KAMPEN OM AREALENE «Alle» er enige om at solkraftverk som plasseres i skog, bør plasseres på områder som ikke egner seg til skogbruk. Men solkraftverk krever noenlunde slette områder, og med pæling som fundamentering bør jorddybden være minst en meter. I praksis vil det si at de beste områdene for solkraft, ofte også er de beste områdene for skogbruk.
Det vil si at om du eier skog på slett mark, og da særlig i Innlandet, er sjansen stor for at det er et solkraftselskap i andre enden når telefonen ringer. Næringen melder om en strøm av henvendelser fra ulike aktører, med varierende erfaring og kunnskap, hvor noen av dem har det brenntravelt med å få grunneiere til å signere. Da er det viktig å være obs, råder Kristine Jacobsen, jurist og næringspolitisk rådgiver i Norskog:
– Hvis firmaet som tar kontakt gir inntrykk av at det haster med å signere, kan det være et signal om ugler i mosen. Når det er snakk om en avtale som strekker seg 30, 40, 50 år fram i tid, er det viktig å sjekke grundig før man binder seg. Vårt råd er å bruke tid på prosessen, sjekke ut aktørene som henvender seg, og sammenlikne tilbud fra flere aktører.
MER PENGER I SOL ENN I SKOG Jacobsen har flere råd til grunneiere som får slike henvendelser. Vi kommer tilbake til det, i en egen sak. Først, et lite blikk på tallene som gjør at mange grunneiere gjerne tar seg tid til å prate litt i telefonen. Helge Midttun, tidligere spesialkonsulent for skog i Gran kommune, nå landbruksrådgiver i solkraftselskapet Energeia, har gjort følgende regneøvelse:
– Per i dag er det i kroner og øre mye større verdiproduksjon per dekar med solkraft enn med skogsdrift. Ett tenkt regnestykke er slik: Hvis vi plasserer solpanelene så tett som det er teknisk mulig, går det i teorien an å få en energiproduksjon på 80– 100 000 kWt per dekar per år. Det tilsvarer strømforbruket til fire-fem husstander. Hvis vi justerer for hva som er praktisk mulig, ut fra terrengforhold og annet, kan vi si at 40– 50 000 kWt er en realistisk produksjon. Settes verdien per kWh til 50 øre, vil det si 20–25 000 kroner brutto produsert, per dekar hvert år.
– Gjør vi et enkelt regnestykke for skog på samme område, kan vi ta utgangspunkt i en tilvekst på en kubikkmeter per dekar og år i en skog med god bonitet. Med dagens tømmerverdi tilsvarer det ca. 500 kroner per dekar per år. Av dette sitter kanskje skogeier igjen med 200–300 kroner per dekar og år etter driftskostnader og investeringer. Investeringskostnadene ved solkraftverk er store, men det er potensial for at skogeier kan sitte igjen med mye mer enn ved skogsdrift. Noen kraftselskap åpner for at skogeier kan være med på eiersiden, andre har en ren leieavtale, sier Midttun.
For kommunene kan også solkraftverk bidra til kommuneøkonomien. I meldingen om Domma solkraftverk, det største anlegget som er meldt inn til NVE, skriver tiltakshaver LandInfra Energy AB: «En betydelig del av driftskostnaden vil være eiendomsskatt som går til kommunen. Størrelsen av denne vil være avhengig av skattesats og faktisk investeringskostnad, men med en antatt eiendomsskatt på 7 promille og en investeringskostnad på omtrent 1852 MNOK, så vil dette bety en årlig eiendomsskatt til Grue kommune på ca. 13 MNOK.»
LANG KØ HOS NVE Det er NVE som deler ut konsesjoner for solkraft i Norge. I april i fjor hadde de fire konsesjonssøknader til behandling. I oktober var tallet 18. I januar 2024 er tallet 44. NVE er lovpålagt å behandle alle søknader som kommer inn, men får nå flere saker om anleggskonsesjon for solkraft enn de greier å behandle fortløpende. I oktober i fjor måtte de innføre køsystem. Prosjekter med utilstrekkelig kvalitet på saker og utredninger, får ikke plass i køen. Det får heller ikke prosjekter med manglende eller uavklart nettkapasitet. En plan om solkraftverk uten en plan om tilkobling til strømnettet, egner seg ikke til å lyse opp annet enn luftslott.
Fra et prosjekt havner i innboksen hos NVE, tar det fra seks måneder til et år før saksbehandlingen er ferdig. Meldingen om et mulig prosjekt skal på høring, og konsekvensutredningsprogram fastsettes, før det kommer så langt som til en konsesjonssøknad. Så skal søknaden på høring, før det kan fattes et vedtak, som det kan klages på, før vi er over i detaljplan for miljø og landskap.
HUGGE, PLANERE, GJERDE INN De innsendte prosjektene som er foreslått bygget i skog, er på mellom 18 og 3441 dekar. Eller, på mellom 2,5 og 492 fotballbaner, for å bruke en populær omregning av areal. Til sammen dekker de foreslåtte prosjektene 16 479 dekar skog.
Solkraftverk omtales ofte som «ikke varige inngrep». Samtidig er landskapsinngrepet betydelig, over store arealer. Det må i mange tilfeller lages anleggsveier. Installasjonen krever ofte at grunnen jevnes ut. Skogen må naturlig nok avvirkes, og solkraftverket gjerdes inn, ifølge Energeia, som har eid og driftet solkraftanlegg i Italia og Nederland i over 10 år. Solkraftselskapet er nå involvert i fire ulike prosjekter i Innlandet, og skriver følgende i papirene til NVE: «Solkraftverket er en elektrisk installasjon og må følgelig gjerdes inn. Gjerdet må ha en høyde som sørger for at vilt ikke forviller seg inn på kraftverket og beskadiger kraftverket eller viltet selv.»
Et solcelleanlegg er en tynn konstruksjon, som lett kan ta skade av storvilt eller storfe. Helge Midttun utdyper:
– Solenergianlegg er høyspentanlegg. Energeia har lang erfaring med denne typen anlegg, og for oss er det uaktuelt å ikke gjerde inn et høyspentanlegg. I tillegg til det primære, altså sikkerheten for at folk ikke skal skade seg, er forsikringshensyn og behovet for at komponentene ikke skades, avgjørende
Andre tiltakshavere ønsker ikke å gjerde inn. Blant annet Aneo AS, som i juli 23 skriver i forhåndsmeldingen for Løvbergsmoen Sør Solkraftverk i Elverum: «Det er planlagt at anlegget ikke vil bli gjerdet inn. Dette vil gjøre det mulig for dyreliv å ta seg gjennom anlegget og fjerne kollisjonsrisikoen med et gjerde for fugl.»
Tiltakshaver NØK AS er i prosess like i nabolaget, med prosjektet Løvbergsmoen. Der går det fram av papirene at det tas høyde for at området gjerdes inn, og at kommunen ønsker at det utredes muligheter for å ikke gjerde inn hele området, eller splitte området i delområder. For begge prosjektene, på til sammen 1400 mål, er det nå fastsatt utredningsprogram hos NVE
TRE KONSESJONER Spennet i de 44 sakene som er innsendt er stort, også i papirarbeidet.
Til nå har tre prosjekter fått konsesjon i Norge: Engene, på et industriområde i Larvik. Buer, på et sambruksområde i Sarpsborg. Og Furuseth, som beslaglegger 230 dekar skog i StorElvdal kommune. Før byggingen var 120 dekar brukt aktivt til skogbruk. Det meste var barskog med høy og særs høy bonitet, noe med middels bonitet, ifølge konsekvensutredningen gjort av tiltakshaver Solgrid.
Felles for alle de tre konsesjonene som er gitt, er NVEs merknad om at etableringen vil være nyttig for NVE, andre myndigheter, nettselskap med flere, for å høste erfaring fra bygging og drift av bakkemonterte solkraftverk. Furuseth var det første anlegget som fikk konsesjon i Norge, og er i praksis et pilotanlegg.
Myndighetsprosessen for solkraft er også i endring. Et forslag som nå er på høring tar for seg hvordan solkraft kan innlemmes i plan- og bygningsloven, slik det er vedtatt for vindkraft. Det vil i så fall innebære at arealbruken må avklares gjennom en områderegulering i kommunen, før det kan gis konsesjon. I dag kan det sendes konsesjonssøknader før kommunen har behandlet saken, og søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealbestemmelser etter at en eventuell konsesjon er innvilget.
Kilder: NVE og innsendte konsesjonssaker, Statkraft, Kommunal- og distriktsdepartementet/Energidepartemente
Se våre andre sol relaterte artikkler:
– Solkraftselskapene må ta hensyn til natur og samfunnsspørsmål
Ja eller nei til solkraft i skogen?
Eller les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1 her