For ti år siden var entusiasmen rundt bygging av vindkraft på land stor, en mengde prosjekter ble lansert og konsesjonene satt løst. I dag kan vi konstatere at vinden bokstavelig talt har snudd.
avveininger av risiko, forutsigbarhet, investeringsvilje, behov mm. For noen grunneiere vil det være riktig og viktig, for andre ikke. Det er uansett viktig for de grunneiere som vil ha solkraft på sin eiendom, å få til en avtale som ivaretar grunneiers behov på en best mulig måte. Hva det er, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, er hennes råd.
– Vi er opptatt av en vederlagsmodell som sikrer grunneier best for det aktuelle tilfelle, også med tanke på strømprisutvikling, risikovilje hos grunneier, og sikring mot utbyggeres konkurs og endrede skattereguleringer i samfunnet. Vil det for eksempel bli grunnrenteskatt på solkraft? Inngjerding av områder, samdrift med dyr, og om inngrepene i naturen vil være irreversible, er også aktuelle spørsmål.
TOLKING AV PEFC SKOGSTANDARD
– Det er et kravpunkt i PEFC Skogstandard, om at skogeier ikke kan foreta irreversibel omdisponering av mer enn fem prosent av skogarealet. Videre følger det et unntak fra fem-prosentsregelen dersom omdisponering av skog til annen arealbruk skjer hvor det med hjemmel i lov er adgang til ekspropriasjon. Tiltaket må i så fall bidra positivt til bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med nasjonal og regional arealpolitikk som inkluderer konsultasjon med berørte interessenter. Her vil det bli spørsmål om solkraft er å anse som irreversibel omdisponering. Hvis så er tilfelle blir neste spørsmål om unntaket kan hjemles i en lov med adgang til ekspropriasjon, og videre om unntaket i seg selv oppfyller vilkårene som er satt. Energiloven har adgang til ekspropriasjon, men den brukes ikke for solkraft. Det er derfor usikkerhet rundt tolkningen av dette. PEFC må derfor ta stilling til problemstillingen, før vi kan si noe konkret til skogeiere om hva det vil bety for dem og hvilket handlingsrom det gir eller innskrenker.
SKOGBRUKSPERSPEKTIVET
– Fra et skogbruksperspektiv vil vi si at det er ønskelig å drive arealene og unngå avskoging, og at solkraft, om bakkemontert solkraft er alternativet, legges til impedimentsområder og områder med lave boniteter. Vi ønsker ikke at solkraft skal påvirke tilgangen på virke, sier Jacobsen.
– Samtidig ser vi at der det kan være lettest å legge slike bakkemonterte an – legg i skog, både av hensyn til netttilgang, vei og nødvendig infrastruktur, men også av hensyn til arealets beskaffenhet og hensynet til dyrka mark, ofte nettopp er områder med dypere jord og høyere boniteter. Så hjelper det jo også lite dersom man legger anlegget på impediment, hvor anlegget krever linjeføring over de beste bestandene dine, avslutter Jacobsen.