Bedre oppfølging av foryngelsesplikten, forbud mot hogst av ungskog, planting av skog på nye arealer, tiltak mot rotråte og mer gjødsling og grøfterensk. Dette er blant tiltakene regjeringen foreslår for å øke opptaket av CO₂ i skog i årene framover.

Miljødirektoratets voluminøse rapport Klimakur 2030, som ble presentert for 11 måneder siden, inneholdt grundige beskrivelser av hvordan CO₂-opptaket i såkalt forvaltet skog kan økes. Og ganske mye av dette har funnet veien videre til stortingsmeldingen Klimaplan 2021-30, som ble presentert på en pressekonferanse 8. januar.

Klimaplanen handler primært om hvordan landets klimautslipp kan kuttes med 45% innen 2030, noe som kreves for å innfri forpliktelsene vi har inngått sammen med EU. Et vesentlig virkemiddel her er en drastisk økning av CO₂-avgiften fra dagens 590 kroner til 2000 kroner i 2020. Også strenge krav til offentlig sektor om kjapp overgang til nullutslipps kjøretøyer ble viet oppmerksomhet.

For å auke opptaket i skogen vil regjeringa

• føre vidare og vurdere å styrkje eksisterande klimatiltak i skog for å auke opptaket. Regjeringa vil leggje vekt på tiltak som har positiv effekt for klimaet og positiv eller akseptabel effekt for miljøet.

• vurdere nye klimatiltak i forvalta skog som har høgt potensial for auka opptak og er enkle å implementere. Dette gjeld spesifikt styrka ungskogpleie, stubbebehandling mot rotròte og val av riktig treslag etter hogst.

• innføre krav til minstealder for hogst i skogbrukslov med tilhøyrande berekraftforskrift, i tråd med dagens krav i PEFC Skogstandard.

• leggje til rette for skogplanting på nye areal som klimatiltak med klare miljøkriterium.

Regjeringen er klar over at tiltakene i skog vil gi et beskjedent bidrag innen 2030, det er den langsiktige effekten som berettiger tiltakene: Om dette står det:

På lang sikt har Nibio og Miljødirektoratet berekna at skogtiltaka som blir omtalte i denne meldinga, kan bidra til å auke det årlege skogopptaket til om lag 6,5-8 millionar tonn CO₂ fram mot 2100, avhengig av omfanget på tiltaka og når dei blir sette i verk. I tillegg kjem opptak frå skogplanting på nye areal. Mange føresetnader ligg til grunn for estimatet, og det er fleire moment for uvisse. Men den langsiktige effekten av auka innsats vil likevel vere betydeleg. Skogtiltaka vil såleis bidra til målet i Parisavtalen om balanse på globalt nivå mellom utslepp og opptak av klimagassar i andre halvdelen av hundreåret.

Mer om klimaplan 2021-30 i Norsk Skogbruks neste papirutgave nr 1-2021