Hvorfor er den mangfoldige lauvskogen viktig?

Mer lauvtrær i skogen kan bidra til å bedre den økologiske tilstanden, og kan i tillegg bidra til å spre risikoen for råte, vindfall, tørke og andre skogskader.

TEKST: GRO HYLEN, HEIDI Y. PAULSEN OG TURID TRÖTSCHER, LANDBRUKSDIREKTORATET

Et rikt mangfold av treslag er en del av – og har betydning for – det biologiske mangfoldet i skog. Gran og furu er dominerende i skogbildet, men lauvtrærne spiller også en viktig rolle i Norges skoger, – også i de økonomisk drivbare skogene. Men på store deler av arealet er det liten variasjon i treslagene – et, to eller tre antall treslag dominerer (se figur 1). Og gran, furu og bjørk utgjør til sammen 90 prosent av det stående skogvolumet i Norge. De øvrige treslagene fins for det meste i blandingsskoger eller i små fragmenterte populasjoner.

KATEGORIER AV AREALANVENDELSE

Lauvskogandelen i produktiv skog er også ulik ved forskjellige arealanvendelser. Den er størst på de ikke økonomisk drivbare arealene og på arealer som er vernet gjennom andre verneformer enn naturreservater og nasjonalparker (Vern NP og NR). Den økonomisk drivbare skogen har størst andel av grandominert skog. I nasjonalparker og naturreservat (annet vern) er det tilnærmet lik andel av gran-, furu- og lauvdominert skog. (Se figur 2).

MANGFOLD AV LAUVTRÆR

Den lauvtredominerte skogen består av et mangfold av lauvtrær – om lag 30 arter. I dag står det nesten 300 millioner kubikkmeter med lauvtrevirke i Norges skoger. Det tilsvarer 26 prosent av den totale, stående kubikkmassen. Volumfordelingen viser at bjørk dominerer (Figur 3). Mangfoldet av treslag er viktig for den økologiske tilstanden i skog. De ulike treslagene har forskjellige egenskaper, og dette har stor betydning for mange arter som har skogen som levested.

Treslagene produserer knopper og bladverk, frø og nøtter, som er attraktiv mat for mange pattedyr, fugler og andre organismer. De enkelte treslagene har forskjellig vedstruktur og sammensetning av kjemiske stoffer, som appellerer til ulike arter av sopp og biller. Noen arter er spesialister, som lever og formerer seg i tilknytning til ett treslag. Andre arter er generalister og kan leve i eller på flere ulike treslag. Mange treslag er vertstrær for lav og sopp, eller lever i symbiose med mikroorganismer i jorda.

I arbeidet med økologisk tilstand i skog har vi sett på status og utvikling for tre lauvskogrelaterte indikatorer; lauvtreinnblanding i barskog, innslag av edellauvtrær og innslag av ROS-artene.

LAUVTREINNBLANDING I BARSKOG

Økt lauvtreinnblanding i bardominert skog kan bidra til å bedre den økologiske tilstanden, og kan i tillegg bidra til å spre risikoen for råte, vindfall, tørke og andre skogskader.

I tillegg vil bladene som felles fra lauvtrær bidra til jordforbedring. Lauvtrærnes blader gir en annen tilførsel av næringsstoffer til skogbunnen enn strøfall fra bartrær, og dette har betydelig påvirkning på skogbunnsvegetasjonen og jordorganismene. Innslag av lauvtrær er en viktig faktor for det biologiske mangfoldet, og lauvtreinnblanding er med på å skape variasjon i skogen. Landsskogtakseringa viser at det blir mer lauv i den økonomisk drivbare skogen, mens det på de tre andre arealanvendelses-kategoriene er liten endring (se figur 4).

INNSLAG AV EDELLAUVTRÆR

Edellauvskog domineres av varmekjære treslag, som eik (sommer- og vintereik), ask, alm, lind, lønn, hassel og svartor. Om lag en prosent av det produktive skogarealet er tresatt med edellauvtrær og trenden har vært økende de siste 15 årene (Se figur 5A). Treslagene finnes ofte på sør- og vestvendte lokaliteter, der det er god tilgang til lys og varme. Edellauvskoger har ofte en rik insektfauna og mange insekter har sine eneste forekomster knyttet til skogtypene. Høy forekomst av insekter gir også et rikt fugleliv, med mange hekkende arter. I Norge finnes edellauvskog i lavereliggende strøk på Østlandet, langs kysten på Sørlandet og Vestlandet, i Trøndelag og nord til Nordland. Det er svært lite innslag av edellauvtrær i de ikke økonomisk drivbare arealene. Edellauvtreandelen på areal i annet vern er 4,3 prosent, typisk i landskapsvernområder med plante- og dyrelivsfredning. (Se figur 5B).

ROGN, OSP OG SELJE (ROS)

Kartlegging viser at volum av rogn, osp og selje (ROS-artene) i produktiv skog øker i hele Norge. Økningen av ROS-arter på det økonomisk drivbare arealet har funnet sted i alle regioner. På Østlandet er det imidlertid en svakere utvikling, og antall kubikkmeter per hektar er lavere enn i de andre regionene (se figur 6).

ROS-artene finnes i alle deler av landet. Osp er et av Norges vanligste lauvtreslag, og finnes i det meste av landet. Også forekomsten av rogn og selje er jevnt fordelt over hele landet. Artene er pionérarter, som trives på hogst- og brannflater, og har ofte relativt kort levealder. Men det er særlig eldre, grove trær som utgjør viktige livsmiljøer, blant annet for flere rødlistede arter. Unge individer av ROS-artene er viktige og foretrukne beiteplanter for hjortevilt. Selja er viktig for insektmangfoldet, fordi den blomstrer tidlig med «gåsunger», som byr på nektar til humler, sommerfugler og bier om våren. Rognebær er en populær matkilde for blant annet fugler om høsten. Osp har næringsrik bark med høy pH, der mange arter av sopp, lav og insekter trives. Osp er også viktig som bosted for en del fuglearter. Mengden av trær og ulike stammedimensjoner er viktig for ROS-artenes funksjon som livsmiljø for andre arter.

TILTAK FOR Å FREMME LAUVTRÆR

Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet fikk i oppdrag å peke på tiltak for å opprettholde eller bedre den økologiske tilstanden i skog. Per i dag eksisterer det ikke forvaltningsog tilstandsmål for ulik forvaltet skog og skogtyper. Fastsetting av tilstandsmål for ulike arealanvendelser og skogtyper er et politisk spørsmål. Direktoratene pekte på 16 tiltak som kan bidra til bedre økologisk tilstand i skog, hvorav ti tiltak som kan øke ivaretakelsen og utvikling av lauvtreforekomster.

Ungskogpleie hvor en prioriterer å sette igjen lauvtrær i kantsoner, på fuktig mark og langs bestandskanter kan bidra til økt stabilitet og variasjon i treslag. Økt gjensetting av store, grove lauvtrær ved hogst og økt vern av edellauvskoger er andre aktuelle tiltak.

Slike tiltak kan utløses gjennom ulike virkemidler, som offentlige tilskuddsordninger og skogsertifiseringsordninger. •