Debatten om hvordan skogen bør regnes inn har gått i mange år og nylig trakk FrP den igjen inn i søke­ lyset med mål om å avlaste andre sek­ torer. Men hva innebærer egentlig regnskapene og målene for skogen?

Opprinnelig innmeldt klimamål i henhold til Parisavtalen både for Norge og EU var å kutte utslippene med 40% innen 2030, sammenliknet med 1990. I februar i fjor meldte imidlertid Norge inn et forsterket kli­ mamål på 50­55%. I desember i fjor vedtok EU det samme. Men EU er også i prosess med å etablere et nytt klimarammaverk som skal legges fram i juni i år. I det nye EU­målet er hele nettoopptaket fra arealbrukssek­ toren inkludert, både i referanseåret (1990) og måleåret (2030).

LULUCF OG AMBISJONSNIVÅ

En slik regnemåte som EU har lagt til grunn i sine reviderte klimamål vil slå veldig ulikt ut for EU som helhet sammenliknet med Norge, mener Nibio­forskerne Søgaard og Øistad. De forklarer det slik:

– Det er fordi netto opptak i areal­brukssektoren tilsvarer en betydelig større andel av utslippene i de andre sektorene i Norge (50 % i 2030, mot 8 % i EU), og fordi trenden er anner­ ledes. For EU vil netto opptak avta når en sammenlikner 2030 med 1990, men for Norge vil det øke. Dette gjør at Norge vil få et lavere ambisjonsnivå for sektorene utenfor arealbrukssek­ toren enn EU ved å inkludere areal­ brukssektoren i målformuleringen på samme måte som EU.

I den nyeste offisielle framskrivnin­ gen, fra Nasjonalbudsjettet 2021, er Norges forventede utslipp inkludert arealbrukssektoren 50,4 prosent lave­ re i 2030 enn utslippet i 1990. For å nå en utslippsreduksjon på 55 prosent vil det være behov for å kutte utslip­ pene med ytterligere 1,9 millioner tonn CO2­ekvivalenter. Ved første øyekast kan det dermed se ut som at vi ved å inkludere opptaket i skog kan oppnå en reduksjon på 55 prosent uten å gjøre betydelige utslippskutt i andre sektorer. casino888

EU har i sin konsekvensvurdering beregnet hva ambisjonsnivået ville vært dersom arealbrukssektoren ikke inkluderes, og kommet frem til at det ville vært 52,8 prosent. En regneøvel­ se utført av Miljødirektoratet viser at ambisjonsnivået for sektorene utenfor arealbrukssektoren vil være 24,4 pro­ sent i forhold til 1990 for Norge, der­ som vi formulerer målet på samme måte som EU. Det vil si at Norges ambisjonsnivå reduseres betraktelig, sammenlignet med målet vi har spilt inn til FN.

Norge kan derfor ikke vedta et identisk overordna mål for 2030 som legger til grunn den samme regne­ måten som EU gjør i sitt overordna klimamål uten at det bryter med prinsippet om økte ambisjoner i Parisavtalen.

For EU derimot, innebærer det en skjerping av klimamålet sammenlik­ net med de 40 prosent de opprinnelig hadde spilt inn i sine nasjonale fast­ satte bidrag til klimamål (det såkalte NDC), forteller Søgaard og Øistad.

BETYDNING FOR SKOG OG AREALFORVALTNINGA?
De to forskerne forklarer videre: – EUs forsterkede klimamål inne­bærer i seg selv ingen endring i kli­marammeverket i EU. مواقع الرهان على المباريات Norge har for­pliktet seg til å følge EUs klimarammeverk slik det er i dag for å oppfylle målet om 40 prosent utslippskutt. Frem til et eventuelt endret rammeverk er vedtatt gjelder fortsatt forpliktelsen om netto­null for LULUCF basert på bokføringska­tegoriene slik de er definert av EU, sier de to.