– Aldri har så mange mennesker i Norge fått en nasjonalpark rett i nabolaget! meldte regjeringen da Østmarka nasjonalpark var et faktum. Med landets første bynære nasjonalpark, ble Norge også et av få land med nasjonalpark rett ved hovedstaden.
– Det har vært et stort engasjement for vern i Østmarka, både for og imot vern, avgrensing og vernebestemmelser. De fleste som uttalte seg i høringen ønsker en stor nasjonalpark. Regjeringen har lyttet til disse innspillene og verner nå en stor nasjonalpark i tråd med Statsforvalterens tilråding, sa klimaog miljøminister Andreas Bjelland Eriksen da Østmarka nasjonalpark med tilhørende friluftsområde ble opprettet av Kongen i Statsråd 10. november
Engasjementet viste seg blant annet i form av 110 høringsuttalelser som kom inn til Statsforvalteren i Oslo og Viken, fra kommuner, skogeierlag, hytteeiere, naturvernorganisasjoner, friluftsorganisasjoner og privatpersoner.
OFFENTLIG EID SKOG
Oslo kommune og Nordre Follo kommune eier all skogen som er omfattet av det nye vernet. Dette gjelder blant annet Rausjømarka skog i Enebakk, som Oslo kjøpte på 1960-tallet. Skogen ble imidlertid ikke hogget, og områdene som ble stående uberørt er nå en viktig del av den nye nasjonalparken
Det har ellers vært en forutsetning gjennom hele prosessen at et eventuelt vern av privateid skog skulle være gjennom frivillig vernordningen. Det har blitt tatt imot som et fornuftig prinsipp, og innvendingene fra de tilgrensende skogeierlagene er av mer generell karakter. De er blant annet kritiske til å ta store, produktive skogarealer ut av produksjon.
– Det stilles spørsmål ved nødvendigheten av å endre på noe som fungerer godt i dag. Østmarka er meget populær slik den fremstår i dag, og den fremstår slik på grunn av gode ordninger med fornuftig skjøtsel og god sikring gjennom markaloven, skriver Viken skog og Indre Østfold og omegn skogeierlag i sin høringsuttalelse. De peker også på mulige konsekvenser for brukerne av friluftsområdene:
– Ønsker de tett gjengrodd og død skog uten annet enn noen hovedveier, eller ønsker de fremkommelighet og det de får i dag ved fornuftig forvaltet markaskog? Det bør beskrives tydelig hvilke endringer en kan forvente om noen år, skriver skogeierlaget.
FRILUFTSLIV OG IDRETT VERNET
Vern innebærer at hogst og alle byggeog anleggstiltak blir forbudt, men fordi Østmarkas er et mye brukt friluftsområde, er det gjort tilpasninger i verneforskriftene slik at idrett, friluftsliv og hytteeiere kan fortsette dagens bruk. Blant annet er stisykling lov, med både vanlig sykkel og elsykkel. Organisert trening og oppkjøring av etablerte skiløyper er lov uten søknad, og omlegging av stier/løyper, rydding av utsiktspunkter og etablering av bålplasser kan søkes om. Hytteeiere kan fjerne trær og hugge ved på egen eiendom, og bare arrangement som kan skade verneverdiene krever søknad.
– Vi verner Østmarka både for å bevare naturen i seg selv, og for å sikre at befolkningen i framtiden har tilgang til mer intakt natur for rekreasjon, friluftsliv og fysisk aktivitet. Vernet bidrar også til å nå det nye globale målet om 30 prosent bevaring. Dette vernet er bra for naturen, bra for folk og bra for folkehelsen, sa Eriksen.
80 ÅR GAMMEL IDE
Det var Østmarkas Venner som i 2012 foreslo å opprette Østmarka nasjonalpark. Men tanken om en slik park er i prinsippet snart 80 år gammel, ifølge interesseorganisasjonen:
– Det er faktisk så lenge siden eneboeren Korpås-Olsen inspirerte den daværende tenåringen Sverre M. Fjelstad til å skrive skolestil om «Østmarka nasjonalpark», skriver Østmarkas Venner i sin høringsuttalelse. Om hva som nå er vernet, skriver de blant annet:
– I den østlige og største delen av nasjonalparken er det meste av skogen over 80 år gammel. Skogen er såkalt naturskog, en skog som aldri er blitt flatehugd, og der skogbruket ikke har endret skogens naturlige sammensetning eller økologiske prosesser i vesentlig grad. En god del av skogen er også 100–120 år, og særlig i den sørøstlige delen av utredningsområdet er det skog som er eldre enn 120 år. I området er det registrert 28 naturtyper, særlig gammel barskog og myrer, samt en rekke rødlistearter.
SKOGVERN I STATSBUDSJETTET
Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram i oktober, ble de økonomiske konsekvensene av vern i Østmarka en het potet. I forslaget lå det et kutt i frivillig skogvern på mer enn 170 millioner. Skogvern på statlig eller kommunal grunn skal dekkes av samme pott, og erstatnings – utbetalingene til Nordre Follo og Oslo kommuner lå dermed an til å sluke halve det foreslåtte skogvernbudsjettet. Da var det flere som murret, og pekte på at mange av områdene som tidligere har fått avslag på frivillig vern, har høyere vernekvalitet enn man finner i Østmarka.
I regjeringens pressemelding som ble sendt ut da nasjonalparken ble vedtatt, gjøres størrelsen på området til et poeng: Frivillig skogvern av privateid skog har ikke tilført skogområder av en slik størrelse og kvalitet som Østmarka i lavlandet i Sørøst-Norge.
I budsjettavtalen SV og regjeringen landet 3. desember, ble også midlene til skogvern kraftig løftet. Den samlede bevilgningen til frivillig skogvern havnet på 800 millioner kroner, som er et historisk høyt nivå.
