Klima, natur og miljø

Behovsanalyse til grunn for MiS-revisjonen

Miljøregistreringer i Skog hadde sin oppstart rundt 2001 og spørsmål om og hvordan disse registreringene skulle ajourføres dukket opp fra om lag 2015. I den forbindelse har det blitt utviklet et rammeverk for vurdering av behov for revisjon av MiS.



Seniorrådgiver i Landbruksdirektora­tet, Turid Trötscher, opplyser at direk­ toratet og PEFC Norge samarbeidet om å lage retningslinjer, og at de ble testet ut i sin første versjon i 2017. Endelige rutinger for en behovsanalyse for revisjon ble vedtatt i PEFC Norge etter at noen prosjekter hadde testet ut metodikken. Landbruksdi­ rektoratet og PEFC Norge er omfo­ rente om metodikken. Dette for å sikre en harmonisering mellom krav i hhv. Norsk PEFC Skogstandard og forskrift om tilskudd til skogbruks­ planlegging med miljøregistreringer.

– Denne behovsanalysen organiseres ofte som et forprosjekt i regi av Stats­ forvalteren i forkant av skogbruks­ planprosjekter, finansiert av tilskudds­ ordningen for skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, forteller hun. Behovsanalysen vurderer blant annet omfang av livsmiljø­arealer og andel som er utvalgt, arealdekning, komple­ mentaritet, risikoanalyse av tilstanden på livsmiljøfigurer eller nøkkelbiotoper og eventuell risikoanalyse i områder med store naturlige forstyrrelser.

– Hvilke konsekvenser dette får for skogeieren avhenger av resultatet på behovsanalysen, og det er sertifikat­ holder(ne) som beslutter om det er et krav at alle skogeierne i et område må være med på revisjon, fortsetter hun. Statsforvalteren avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av til­ skuddsmidler.

– Det er jo kjent at ved den aller første MiS-registreringen var digitale kart- verktøy ofte ikke tilgjengelig og figurene ble tegnet inn på et kart for hånd. Når da dette ble digitalisert ble kanskje resultatet litt annerledes, og det har vært forklaringen på en del av feilhogstene som er gjort. Er vi i mål med kvalitetssikring av avgrensing av figurene?

– En del av behovsanalysen er å gjøre en risikoanalyse av tilstanden på nøk­ kelbiotopene. Dette kan eksempelvis gjøres som en stikkprøvekontroll der man sjekker egenskapsdata og tilstand­ en i forhold til inngrep eller andre forstyrrelser og eventuelle feilregistrer­ inger. Tolking av fly­ og/eller satellitt­ bilder vil i stor grad fange opp ulike forhold som har påvirket nøkkel­ biotopene så som feil avgrensing, men også om de er berørt av hogst eller for eksempel vindfellinger.

– Er det gjort endringer i instruksen slik at man fanger opp de livsmiljø- ene som har vært for dårlig dekket for framtida, som for eksempel Rik bakkevegetasjon? Eller vil man i revisjonen stort sett gå over nøkkel- biotopene som ble valgt ut forrige gang?

– Etter Norsk PEFC Skogstandard er det behov for å gjøre en vurdering av ny kartlegging av naturtyper og nye registrerte forekomster av truede arter. Denne gjennomgangen skal gjøres basert på den gjeldende MiS­ metodikken. I 2017 kom den første versjonen av Veileder for kartlegging av MiS­livsmiljøer etter NiN. For de aller fleste livsmiljøene var det mulig med full konvertering til beskrivelsene i NiN samtidig som MiS­metodikken ivaretas. Men spesielt for livsmiljøet «Rik bakkevegetasjon» er det endringer som gjør at man går fra kartlegging av rike vegetasjonstyper til rike grunntyper. For å sikre kontinuitet i livsmiljøet skal flere av de rike natur­ typene kartlegges fra og med hogst­ klasse 3, samt at inngangsverdiene for registrering av de mest sjeldne grunn­ typene er redusert til 0,5 dekar for også å fange opp disse verdiene.

– Dere startet opp et prosjekt for å evaluere MiS for om lag et år siden. Prosjektet skulle blant annet se på om kartleggingsinstruksene er fulgt. Hvordan går det med dette prosjektet?

– Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag fra Landbruks­ og mat­ departementet å se på videreutvikling av opplegg og metode for miljøregi­ streringene samt evaluering av eksis­ terende miljøregistreringer. Videre­ utviklingsarbeidet er i gang, og som del av prosjektet har Universitet i Oslo etablert et NiN­referansekart som blant annet skal brukes inn i dette evalueringsarbeidet. Kunnskapen vi får gjennom prosjektet skal vi bruke i arbeidet med å videreutvikle den nye MiS­veilederen. Men hvilke endringer det blir er for tidlig å kon­ kludere, avslutter Trötscher. •

Les mer om kalkskog og kartleg­ ging av den i Eiker med den nye NIN­(Natur i Norge)­metodikken i neste nummer av Norsk Skogbruk.

Les også: Hullene i MiS

Les også: Revisjonen tettet ikke alle hullene

Les hele Norsk Skogbruk nr 9 her.

­