– Hvilke konsekvenser dette får for skogeieren avhenger av resultatet på behovsanalysen, og det er sertifikat­ holder(ne) som beslutter om det er et krav at alle skogeierne i et område må være med på revisjon, fortsetter hun. Statsforvalteren avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av til­ skuddsmidler.

– Det er jo kjent at ved den aller første MiS-registreringen var digitale kart- verktøy ofte ikke tilgjengelig og figurene ble tegnet inn på et kart for hånd. Når da dette ble digitalisert ble kanskje resultatet litt annerledes, og det har vært forklaringen på en del av feilhogstene som er gjort. Er vi i mål med kvalitetssikring av avgrensing av figurene?

– En del av behovsanalysen er å gjøre en risikoanalyse av tilstanden på nøk­ kelbiotopene. Dette kan eksempelvis gjøres som en stikkprøvekontroll der man sjekker egenskapsdata og tilstand­ en i forhold til inngrep eller andre forstyrrelser og eventuelle feilregistrer­ inger. Tolking av fly­ og/eller satellitt­ bilder vil i stor grad fange opp ulike forhold som har påvirket nøkkel­ biotopene så som feil avgrensing, men også om de er berørt av hogst eller for eksempel vindfellinger.

– Er det gjort endringer i instruksen slik at man fanger opp de livsmiljø- ene som har vært for dårlig dekket for framtida, som for eksempel Rik bakkevegetasjon? Eller vil man i revisjonen stort sett gå over nøkkel- biotopene som ble valgt ut forrige gang?

– Etter Norsk PEFC Skogstandard er det behov for å gjøre en vurdering av ny kartlegging av naturtyper og nye registrerte forekomster av truede arter. Denne gjennomgangen skal gjøres basert på den gjeldende MiS­ metodikken. I 2017 kom den første versjonen av Veileder for kartlegging av MiS­livsmiljøer etter NiN. For de aller fleste livsmiljøene var det mulig med full konvertering til beskrivelsene i NiN samtidig som MiS­metodikken ivaretas. Men spesielt for livsmiljøet «Rik bakkevegetasjon» er det endringer som gjør at man går fra kartlegging av rike vegetasjonstyper til rike grunntyper. For å sikre kontinuitet i livsmiljøet skal flere av de rike natur­ typene kartlegges fra og med hogst­ klasse 3, samt at inngangsverdiene for registrering av de mest sjeldne grunn­ typene er redusert til 0,5 dekar for også å fange opp disse verdiene.