En ny rapport viser at karbonlageret i de mest intensivt brukte skogene i barskogbeltet øker, mens i skog som får stå urørt, forblir lageret uforandret. Derimot brenner de oftere.

Det er forskere fra de seks landene i det nordlige barskog­beltet som nå har undersøkt hvordan skogen responderer på skogbruk – rent klimamessig. Skogen i de nordiske landene som driver mest intenst skogbruk er sammenliknet med skogen i landene der store områder står urørt, Russland, Canada og Alaska. Grunnen er ikke vern, men store sammen­hengende utilgjengelige områder.

LAGERET ØKT MED 35 %

Forskerne har sett på utviklingen fra 1990 og fram til 2017, og fant at der skogene brukes aktivt og hogsten faktisk økte i denne perioden, har også karbonlageret økt. Økningen er på 35 % som et gjennomsnitt i hele skoglandskapet i de nordiske landene, mens lageret i de andre landene er nærmest uforandret.

At trær som stadig får være i sin beste vekstperiode og ikke blir stående utvokst og stagnerer, binder fortløpende mer karbon, har flere vært inne på. Samtidig hevdes det også av flere at det beste er å la skogen stå, ofte med henvisning til jordkarbonet. Men forskerne bak den nye rapporten under­søkte også forandringene i skogsjorda. Og studiet viste at karbonlageret i mineraljorda under intensivt nordisk skog­bruk øker dobbelt så raskt, sammenliknet med skogsjorda i landene med mindre intensivt skogbruk. Forskerne forklarer fenomenet blant annet med at godt skjøtta skoger som i gjennomsnitt er yngre er i god vekst.

– Det virker logisk at raskere skogvekst er forbundet med høyere produksjon av strø. I rapporten diskuterer vi ikke utdypende forklaringer på prosessnivå, men oppgir hva dataene viser, kommenterer forsker Peter Högberg ved SLU (Sveriges. Lantbruks­universitet) som har ledet arbeidet. Om hvordan dette er regnet ut, se egen faktaboks.

UTSLIPP FRA SKOGBRANN

En annen årsak er skogbranner. I de urørte skogområdene brenner i gjennomsnitt 0,5–0,6 % av skogarealet hvert år, mot de nordiske der tallet ligger på mindre enn 0,01 %, har forskerne funnet ut. Det betyr at det brenner 50 ganger mer der det ikke drives skogbruk.

Vi har jo flere somre hørt om hvordan store områder i Russland brenner i ukevis. De urørte områdene har stort tilfang av biomasse og ligger ulendt til for brannslukking. Og siden de ikke utnyttes økonomisk er insentivene for brannslokking dessuten også lave.

– Dagens lave brann­frekvens i de nordiske landene skyldes brannbekjemping, motivert at trærnes økonomiske verdi, sier Högberg. Han peker på at branfrekvensen var høyere også her mellom 1500 og 1850, da tømmeret ikke hadde samme verdi og man svidde av land til beite i stedet.

– Da brant rundt 1 % av arealet hvert år, forteller han.

GODT LAGER I UNG SKOG

– Betyr deres resultater totalt sett at de boreale skogene, der store deler av karbonet ligger i jorda, nettopp egner seg for tømmeruttak, fordi jorda fortsetter å bevare store deler av økosystemets karbonmengde selv om tømmeret tas ut?

– Dataene våre viser at karbonlageret øker raskest i de mest intensivt dyrkede skoglandskapene. Hadde bruken ført til en alvorlig kabongjeld, vil vi i stedet sett en negativ trend, svarer Högberg. Han viser til tre studier som underbygger resultatene.

– Jeg vil særlig trekke frem tre studier; Mayer et al. (2020), Stendahl (2017) og Yanai et al. (2003). Yanai­studiet ser på måling av jordkarbonlageret etter avvirkning. Studiet viser at det ofte overses at karbonet i grunne jordlag kan ha blitt flyttet til dypere lag, eller fjernet som oppløst organisk karbon, og dermed ikke nødvendigvis er brutt ned og returnert som karbondioksid til atmosfæren. Mayers ferske studium bekrefter denne muligheten, og påpeker at noen tap fortsatt forekommer, men at de generelt er mindre i boreale skoger enn i for eksempel tropiske regnskoger, forteller Högberg.

Stendahl gjorde et svært ambisiøst forsøk på å bruke data på jordkarbonlageret fra 3500 lokaler i Sverige for å undersøke om de ga en indikasjon på at karbonlageret var lavere i svært ung skog enn i eldre skog. Altså om det var noen indikasjon på store karbontap. Det viste seg at i de nordlige 80 prosent av landet var det ingen synlig reduksjon av karbon i jorda under ungskog, mens i de sørlige 20 % var det en svak indikasjon på at karbonlageret var lavere i ungskog, forteller Högberg.

NEDBRYTNING HAR FÅTT FOR STORT FOKUS

– Betyr dette i så fall at argumentet om at vi må være ekstra forsiktige hos oss fordi så mye av karbonet ligger i jord, rett og slett blir feil?

– Dataene våre støtter ikke tanken om at mye jordkarbon forsvinner etter flatehogst av boreal skog. Tapene som opp­står blir mer enn kompensert av den høye karbonoppbyg­gingen gjennom resten av syklusen. Mange hevder at det oppstår store karbontap og viser vanligvis til studier gjort med den såkalte «eddy­-covariance­-metoden». «Eddy­-covariance» en nøkkel atmosfærisk måleteknikk som blant annet brukes for for verifisering og tuning av globale klimamodeller, værmodeller og komplekse biogeokjemiske og økologiske modeller. Den metoden er bra for å studere endringer i karbonbalansen, men kan ikke nøyaktig beskrive endringer i jordens karbonlager. Med «eddy­-covariance» ser man selvsagt et sterkt redusert opptak etter flatehogst og at skogen går over til å slippe ut karbon. Årsakene til dette er flere: Opptaket har gått svært kraftig ned samtidig som ekstra blader, greiner, topper og døende rotsystemer, mykorrhiza­-hyfer og mer tilføres skogsjorda til nedbrytning. Og selvfølgelig kan det av ulike årsaker også kan være en økt nedbrytning av jordkarbon. Men det er som sagt mye som tyder på at det siste tillegges for stor betydning, påpeker Högberg.

GAMMELT LAGER

Han viser også til et annet poeng som sjelden diskuteres.

– Det er et aspekt som trekkes frem av enkelte svenske forskere (Monika Strömgren, Gustaf Egnell) nemlig at eventuelle negative effekter av en omrøring av jord kompenseres av en høyere vekst i den nye skogen. Det skal kanskje også sies at økningen av karbon i jorda ned til 50 cm dybde i mineraljorda har gått svært sakte siden siste istid (ca. 10 000 år), i gjennomsnitt mindre enn 10 kg karbon per hektar/år. I løpet av tidsperioden vi har studert er akkumuleringsraten 10 ganger høyere i de nordiske intensivt forvaltede skogene. I Alaska, Canada og Russland går mye karbon tapt fra grunne jordlag i de hyppige skog­brannene, noe som bidrar til lavere lagring over tid sammenlignet med de nordiske landene, forklarer Högberg. Han konkluderer med at funnene motsier argumentene om at hogst skal skape en karbongjeld som på sikt fører til et mindre karbonlager.

– Rapporten støtter altså ikke påstanden om at urørte skoger gir størst klimanytte, konkluderer Högberg, som er professor i læren om skogsmark.