En studie som omfatter 2076 skogeiere fra hele Norge fant at et flertall av skogeierne ser for seg å bruke lukkede hogster i fremtiden. Dette skyldes blant annet økt press fra samfunnet og større krav til bærekraft og miljøhensyn i sertifiseringsordningene.
Tekst: Guro Stranden Småstu og Erik Trømborg, NMBU (publisert 11.11.2024)
Det var resultatet av studiet i masteroppgaven «Hva ligger bak skogeiers beslutning om valg av hogstform?» (Levert av artikkelforfatter Guro Stranden Småstu i år.)
Valg av hogstmetode
Skogen er en viktig ressurs, både for økonomi, friluftsliv og biologisk mangfold. Skogeiere i Norge står ovenfor en rekke valg når det gjelder forvaltning av skogen sin, og valg av hogstmetode er et sentralt spørsmål. Vi har undersøkt hva som påvirker skogeiernes valg av hogstform, med et spesielt fokus på bruken av lukkede hogster, som representerer et alternativ til den mer tradisjonelle flatehogsten.
Hva er lukket hogst?
Lukkede hogster refererer til en samling av hogstmetoder der det ikke hogges større åpne flater. I stedet etterlates mange trær for å sikre naturlig foryngelse og for å redusere forstyrrelser i økosystemet. Lukkede hogster inkluderer metoder som skjermstilling, bledningshogst og småflatehogst.
Hvorfor vurdere lukket hogst?
Studien omfatter altså 2076 skogeiere fra hele Norge og fant at et flertall av skogeierne ser for seg å bruke lukkede hogster i fremtiden. Økt press fra samfunnet og krav i sertifiseringsordningene, som legger økt vekt på bærekraft og miljøhensyn oppgis som årsakene. Skogeierne vektlegger følgende positive faktorer med lukkede hogster:
- Bedre for miljøet og økosystemet: Mange skogeiere mener at lukkede hogster gir mindre inngrep i naturen og hjelper til med å bevare skogens økologiske funksjoner. Skogen kan fortsette å fungere som et hjem for truede arter, samtidig som skogen forynges naturlig.
- Bevaring av gammelskog: Flere skogeiere ser verdien i å bevare skog som fremstår eldre og mer variert. Dette gir en estetisk verdi og øker skogens egnethet for friluftsliv.
- Jevnere inntekt: Noen skogeiere verdsetter at lukkede hogster kan gi en mer stabil inntekt over tid, ved at man kan høste litt etter litt i stedet for å vente mange tiår mellom store flatehogster.
Til tross for de mange fordelene, ser skogeierne også flere utfordringer med lukkede hogster:
- Økonomiske utfordringer: Lukkede hogster er ofte dyrere å gjennomføre enn flatehogst. Dette skyldes at metoden krever flere, mindre hogstoperasjoner over tid, noe som øker de totale driftskostnadene.
- Skaderisiko: En av de største bekymringene er faren for skader på trær som blir stående igjen, som følge av vind, råte eller insektsangrep. Når enkelte trær blir stående i mange år etter hogst, er de mer utsatt for slike skader. Dette kan redusere både treets kvalitet og verdien av det fremtidige tømmeret.
- Uegnet bestand: Enkelte skogområder er ikke egnet for lukkede hogster, spesielt områder med treslag som furu, som er mindre skyggetolerante og derfor har større problemer med naturlig foryngelse ved lukket hogst. Dette gjør at lukket hogst ikke er like egnet for alle typer skog.
- Lav kunnskap og erfaring: Noen skogeiere uttrykker at både de selv og entreprenørene som utfører hogsten, mangler erfaring med lukkede hogster. Dette kan føre til dårlig utførelse og høyere risiko for skader på skogen, noe som kan redusere økonomisk avkastning.
- Tidsaspektet: Omstilling til lukkede hogster kan innebære at det tar lengre tid før skogeierne kan høste tømmeret igjen sammenlignet med flatehogst. Dette kan være en utfordring for skogeiere som ønsker raskere avkastning fra skogen sin.
«En av de største bekymringene er faren for skader på trær som blir stående igjen, som følge av vind, råte eller insektsangrep.»
Hvem påvirker valg av hogstform?
Studien viser at skogeierne i stor grad føler press fra samfunnet om å benytte lukkede hogster. Selv om det er signifikante forskjeller mellom fylkene, opplever de fleste at skogbruksledere har en høy grad av kunnskap om metoden, og det er til disse ekspertene skogeierne ofte vender seg for råd. Det er imidlertid store forskjeller på hvor mye skogeierne selv føler at de har kunnskap om de ulike hogstmetodene. Ikke overraskende mener skogeiere med større eiendommer at de har bedre kunnskap om lukkede hogster enn de med mindre eiendommer. Menn mener også at de har langt bedre kunnskap enn kvinner om lukkede hogster …
Utsikter for fremtiden
Økt bruk av lukkede hogster kan gi et mer bærekraftig skogbruk. Selv om mange skogeiere vurderer å ta i bruk lukkede hogster, viser studien økonomiske utfordringer, og risikoen for skader gjør at mange skogeiere er usikre på om de vil endre hogstform. Uegnede bestand ser også ut til å være en viktig faktor. Det er behov for mer kunnskap både blant skogeierne selv og de fagpersonene de rådfører seg med, for at skogbruket skal kunne ta velbegrunnede valg som balanserer økonomiske hensyn med de miljø- og biodiversitetsmålene som sertifiseringsordninger og politikk legger opp til.