Der grana vokser godt, er det mindre granbarkbiller. Slik er det også der gran er blandet med lauv. Gran og furublanding er imidlertid mer utsatt – sannsynligvis fordi det ofte forekommer på furumark som er i tørreste laget for gran. Men sammen med mye furu går det oftere bra.
TEKST: JOSTEIN GOHLI, PAAL KROKENE, BJØRN ØKLAND
Dette er resultater forskere ved Nibio presenterer i denne artikkelen. Siden granbarkbillen er det viktigste skadeinsektet i norske skoger og arten forventes å bli enda mer problematisk i et fremtidig klima har de undersøkt hvilke skoglige egenskaper som øker risikoen for barkbilleangrep.
ENDRET KLIMA KAN GI STØRRE SKADER
Granbarkbillen koloniserer i utgangspunktet døde eller svekkede trær, men etter tørkeperioder eller store stormfellinger kan billene bli så mange at de angriper friske trær. Barkbilleutbrudd kan drepe millioner av trær og true økonomiske verdier, arbeidsplasser og viktige økosystemtjenester. Under et stort utbrudd i Norge på 1970-tallet drepte granbarkbillen (Ips typographus) grantrær til en verdi av 2,3 milliarder kroner. På kontinentet, hvor et varmere klima gjør billene mer tallrike, har skognæringen store utfordringer. Granbarkbillen var ansvarlig for så mye som 8 % av all grantredød i Europa i årene 1850 til 2000, og denne andelen har økt kraftig de siste fem årene. Med et varmere klima fremover forventer vi mer skogskader og større økonomiske tap som følge av granbarkbillen også i Norge. Økningen kan bli dramatisk, da vårt klima er på vippepunktet mellom å tillate én eller to billegenerasjoner per sesong. To generasjoner betyr blant annet at vi får to skadeperioder hver sommer, i stedet for én.
SKOGSTRUKTUR OG RISIKO FOR BILLEANGREP
På oppdrag fra Landbruks og matdepartementet drifter Nibio en omfattende overvåking av granbarkbillen (www.nibio.no/barkbilleovervaking). Billene fanges i feller utstyrt med feromoner
– kjemiske lokkestoffer billene bruker til å kommunisere med hverandre. Overvåkingen har pågått siden slutten av det store utbruddet på 1970-tallet og gir oss et unikt grunnlag for å studere faktorer som påvirker billeantallet. En fersk analyse av disse dataene viser at antallet biller øker med mengden hogstmoden gran i en fem kilometers radius rundt hver felle, men også at denne effekten avtar ved svært høye volum.
I en annen og mindre studie brukte vi droner for å finne drepte grantrær i deler av Fritzøe-eiendommen i Lågendalen. Mens studien basert på barkbilleovervåkingen så på effekten av granvolum på stor geografisk skala (flere titalls kvadratkilometer), undersøkte vi her om mengden gran, furu og løvtrær i umiddelbar nærhet påvirket risikoen for at trær ble drept av granbarkbillen.
Vi fant at mange grantrær i nabolaget økte risikoen for billeangrep og døde trær. Også her så vi at effekten flatet ut ved høyere verdier, og videre at risikoen for døde trær avtok når det var svært mange grantrær i nærheten. Dette kan skyldes at områder med mye gran er områder hvor gran trives og har god kondisjon, hvilket gir større motstandskraft mot billeangrep. Funnet kan også forklares ved at tette granbestand er skyggefulle
– granbarkbillen foretrekker sol og varme. Vi må understreke at selv om svært tette granbestander ikke later til å være gunstige for granbarkbillen, gjelder dette kun ved lave/moderate billeantall. Ved barkbilleutbrudd er slike tette bestander i høyeste grad sårbare og kan bli fullstendig rasert av billene, slik vi har sett i Tsjekkia nylig og i Norge under utbruddet på 1970-talllet.
BLANDINGSSKOGER
Vi undersøkte også om mengden løvtrær i nabolaget hadde noen effekt og fant et sterkt og tydelig mønster: det var færre døde grantrær i områder med mange løvtrær. Dette kan skyldes at løvtrær slipper ut luktstoffer som vi vet forstyrrer granbarkbiller på jakt etter egnede vertstrær.
For furu forventet vi å finne en positiv sammenheng mellom mengden furu og døde grantrær. Siden furu er et tørkesterkt treslag kan mye furu indikere at grantrær i nærheten vil være tørkesvekket og mer utsatt for angrep. Som vi forventet hadde områder med en del furu flere døde grantrær enn områder uten furu. Men når antallet furutrær økte videre sank faktisk antallet drepte grantrær dramatisk. Dette fallet kunne ikke forklares av at det var få grantrær i områder med mye furu, da vi kontrollerte for dette i analysene våre. Vi har ingen god forklaring på dette funnet, men kanskje gjør også mye furu det vanskelig for granbarkbillen å finne frem til grantrærne.
Vi håper videre studier kan fortelle oss mer om hvordan forekomsten av ulike treslag påvirker risikoen for granbarkbilleangrep. Slik kunnskap vil være til stor nytte ved planlegging av hogst og foryngelse.
EN BEDRE KLIMATILPASSET SKOG
Skogbruk er en næring med en unik, og utfordrende tidshorisont; gran som plantes i dag er ikke hogstmoden før om 60–80 år. Det innebærer at eventuelle tilpasninger til fremtidige klimaendringer bør iverksettes umiddelbart. Hvis en ser sørover i Europa kan våre problemer med granbarkbillen fremstå som trivielle, men samtidig tegner situasjonen i Mellom-Europa et dystert fremtidsbilde. Hvis Norge om noen tiår får lignende klimatiske forhold, får vi kanskje samme nivå av skogskade, drevet både av tørke og av granbarkbillen. I Europa går man mange steder vekk fra volumtette monokulturer av gran og prøver ut nye treslag, flersjiktet skog og blandingsskog. Kanskje har vi i Norge fremdeles muligheten til å tilpasse skogstrukturen vår før vi havner i det uføret Europa nå er i.