Et bærekraftig skogbruk er best både for biodiversitet og klima

Den norske debatten om klimanytten av bioenergi fra skog er en avsporing og implisitt et argument for fortsatt bruk av fossile energikilder.

Den pågående bioenergidebatten i Norge handler i hovedsak om hvorvidt økt bruk av bioenergi fra skog er bra eller dårlig for klod­ ens klima, og der motstanderne implisitt støtter status quo og fortsatt bruk av fossilt brennstoff. Debatten er en avsporing, siden den ikke fremmer bruk av tømmer til å erstatte andre og mer CO2­intensive produk­ ter, slik som stål og betong i byggebransjen.

BEST PÅ LANG SIKT

Mange undersøkelser og vitenskapelige stu­ dier viser at en optimal bruk av tømmer fra skog, gjennom hele verdikjeden, vil føre til en reduksjon i utslippene av klimagasser. Tøm­ merstokken foredles til materialer og møbler, høyverdige produkter med lang levetid, mens avfallsproduktene fra produksjonen, slik som sagflis, kan utnyttes til bioenergi.

Den norske debatten om biodrivstoff hand­ ler i stor grad kun om å vurdere biomasse fra skog som en direkte erstatning for fossilt brennstoff, slik som for eksempel biodiesel. Dette er uheldig siden oppmerksomheten flyttes vekk fra en viktig debatt om effektiv utnyttelse av biomasse – trærs røtter, stamme, greiner og topper – til en diskusjon om å maksimere karbonopptaket på land­ jorda. Det er viktig for klodens klima å mak­ simere karbonopptaket i vegetasjon på land, men å rendyrke en slik politikk, med økt planting av hurtigvoksende vekster, kan føre til redusert matproduksjon og biodiver­ sitet. Et bærekraftig skogbruk, og fornuftig bruk av treproduktene, gir kanskje ikke de

største utslippsreduksjonene på kort sikt, men på lang sikt kan det gi like store utslippsreduksjoner, og færre negative kon­ sekvenser for matproduksjon og biologisk mangfold, enn ved bruk av hurtigvoksende energivekster.

ENERGISKOG INGEN LØSNING

Å redusere konsentrasjonen av klimagassen CO2 i atmosfæren ved hjelp landplantenes fotosyntese vil utgjøre en viktig del av arbei­ det med å nå togradersmålet i løpet av dette århundret. Storstilt planting av hurtigvok­ sende energivekster, slik som staudehirse (Panicum virgatum; switchgrass) og elefant­ gress (Miscanthus), og treslag med kort omløpstid, slik som arter av osp, selje og eukalyptus, kan absolutt bidra til redusert tilførsel av CO2 til atmosfæren, men kostna­ den vil være enorm i form av ødelagte øko­ systemer og redusert matproduksjon.

Å plante energivekster har blitt fremstilt som «helt nødvendig» for å hindre klima­ endringer. Utfordringen med hurtigvoksen­ de energivekster er imidlertid at de har liten eller ingen næringsverdi, ofte ingen annen funksjon enn som brensel, og de kan heller ikke benyttes til mat, fiber eller bygnings­ materialer. Det medfører derfor store kost­ nader å gjøre om naturlige skogområder og eksisterende landbruksområder til høypro­ duktiv biomasseproduksjon. Det gir nega­ tive effekter på biologisk mangfold, samt redusert produksjon av mat og fôr til men­ nesker og dyr.

KONVENSJONELT SKOGBRUK BEST

Halvparten av tømmeret fra skogen ender opp i produkter med lang levetid – slik som konstruksjonsvirke, panel og møbler. Når dette tømmeret benyttes til å erstatte CO2­ intensive materialer, slik som stål og betong, fører det til reduserte CO2­utslipp. Disse utslippsreduksjonene kan i mange tilfeller være større enn når skog erstattes med hur­ tigvoksende energivekster med kort omløpstid.

Ved å satse på tømmer fra konvensjonelt skogbruk får vi mer biodiversitet og mindre konkurranse med jordbruket og produksjon av mat til mennesker og dyr. I tillegg vil skog kunne gi lokal nedkjøling av jordas overfla­ te på grunn av økt fordampning og ujevn­ heter i underlaget.

I en nylig artikkel i tidsskriftet Environmental Research Letters argumenterer vi nettopp for viktigheten av å ta bruken av tømmeret med i beregningene når klimanytten av energi­ vekster skal vurderes. Slik vi ser det, og når bruken av tømmeret blir tatt med i beregning­ ene, så vil tømmer fra konvensjonelt skog­ bruk og seminaturlige plantasjer være et vel så effektivt virkemiddel i kampen for redu­ serte CO2­utslipp som storstilt planting av hurtigvoksende energivekster.