GM Skogsdrift på Rena har sakte, men sikkert vokst til å bli en av de største skogsentreprenørbedriftene i landet. En del av denne veksten har skjedd ved at dyktige maskinførere har tatt kontakt for å få arbeid.

Gunnar Filtvedt har nå 30 ansatte på sine 25 maskiner som er fordelt på 12 lag. Han forteller at noen av disse lagene har blitt etablert fordi dyktige maskinførere har tatt kontakt og ønsket arbeid.

– Og da er det vanskelig å si nei. Den viktigste faktoren for å lykkes som skogsentreprenør er jo å ha de rette folka på maskinene, sier Filtvedt.

Men all rekruttering har ikke gått av seg selv.

– Nesten halvparten av dagens ansatte har vært lærlinger her hos oss. Alle har fått tilbud om jobb etterpå og de fleste har takket ja. Jeg vil si at tilgangen på interessert og motivert ungdom er god i denne regionen, sier Filtvedt.

Men det må tilbys betingelser som totalt sett kan konkurrere med anleggs­bransjen.

– Timelønnen der er høyere, men det sier ikke alt. Man må gjerne ligge borte og jobber tre lange og en kort dag før man blir sendt hjem. Vi kan tilby en annen fleksibilitet, en fredag kan byttes med en søndag hvis det er behov for det og det er som regel mulig å skjøte på med flere timer hvis man vil tjene litt ekstra. Årslønna til våre sjåfører tåler sammenligning med anleggsbransjen, sier Filtvedt.

Men å rekruttere og beholde flinke folk handler ikke bare om lønn.

– Skiftarbeid har vi nesten gått helt bort fra. Mange av de unge er små­barnsfedre og de eldre er heller ikke interessert i å kjøre kveld og natt. Ansvarsfølelse for maskinen er også en vesentlig faktor, det er lettest å få til om sjåførene har «sin» maskin, sier Filtvedt.

Han forteller videre at avlønningen gjerne er en miks av timelønn og akkord.

– Noen foretrekker det. Mitt inntrykk er at alle bruker arbeidstida godt, uansett avlønningsmetode, sier Filtvedt.

Han forteller videre at driftsprisene i Østerdalen nå har utviklet seg til «et levelig nivå» med en riktigere differensiering mellom gode og dårlige drifter enn tidligere.

– Det er fullt mulig å drive lønnsomt. Men vi er inne i en voldsom kostnadsspiral. Jeg bestilte nettopp en ny skogsmaskin som blir levert om et år. Den er nesten en million kroner dyrere enn den jeg bestilte for et år siden og nettopp fikk levert, forteller han.

Gunnar Filtvedt har holdt på i skogen hele sitt voksne liv. I dag går det meste av tida til administrative gjøremål, men 61­-åringen har fortsatt 6­800 timer årlig på hogstmaskinen. En øyenskade forårsaket av en kvist skapte komplikasjoner og koster ham sannsynligvis synet på det ene øyet. Noen snarlig nedtrapping er det ikke snakk om, men han «vil ikke sitte på maskinen til han dauer».

– Det finnes jo også en del annet i livet som er interessant, sier Gunnar Filtvedt som blant annet har vært aktiv skeet­skytter, det er altså leirdueskyting der duene kommer fra begge sider.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 3