Ett år med Viken Skog:

– Vi har bevart sjela i selskapet

Daglig leder i Johansen Skogsdrift, Tom Johansen, mener oppkjøpet til Viken Skog gjør selskapet bedre rustet for fremtiden.

Tekst og foto: Morten Risberg

Det skapte store overskrifter da det i fjor ble kjent at Viken Skog kjøpte 51 prosent av Johansen Skogsdrift. Men hvordan står det til med bedriften i dag – ett år etter oppkjøpet? Vi reiser ut i furuskogen, et par mil øst for Elverum. Rett ved en parkert hogstmaskin – i enden av en skogs­bilvei – finner vi daglig leder Tom Johansen.
– Jeg føler at det egentlig har gått over all forventning, slår Johansen fast, da vi spør ham om oppkjøpet.
Salget var initiert av Johansen selv, og hovedårsaken var å få med seg en profesjonell partner til å utvikle sel­skapet videre, forklarer han.
– Å gå fra å være et familieselskap til å plutselig få inn noen helt nye på eiersiden, det kunne jo slått mange veier. Men vi synes Viken Skog har hatt en fin tilnærming til prosessen. Vi har i stor grad fått lov til å fortsette med det vi har gjort, og det vi er gode på, forklarer Johansen, som også er barnebarnet til grunnleggeren av firmaet, som han nylig tok over etter faren og onkelen.
– Det startet jo som en familie­bedrift. Bestefaren min startet med en traktor og henger, også «ballet det vel på seg etter hvert», som vi pleier å si.
Johansen Skogsdrift ble stiftet som akselselskap i 1992, og i dag består de av hele 14 hogstlag, med 37 ansatte.
Og nå er altså hovedeier Viken Skog.
– Selv om det har vært en stor omveltning, så har vi bevart sjela i selskapet.

En bransje under utvikling
Samtidig setter han pris på støtten han har fått hos de nye eierne.
– Jeg som daglig leder har fått til­gang på et helt annet kompetanse­miljø – personal, miljø, økonomi, og gode sparringspartnere.
Dette tror han vil bidra til å best mulig håndtere en bransje under utvikling.
– Vi ser stadig økende krav innen miljøarbeid, bevaring av biologisk mangfold, dokumentasjon, og nye, bærekraftige hogstmetoder. For mange entreprenører er dette store spørs­måls­­tegn, og det er utfordrende å holde seg oppdatert. Men vi ønsker å jobbe aktivt for å bli best mulig på dette.
Derfor mener Johansen det er lurt å knytte seg til en større del av miljøet på eiersiden, hvor det også blir natur­lig å henvende seg for bistand.
Når det kommer til den daglige driften, har det ifølge Johansen ikke vært store endringer.
– Det sto bare litt på i fjor høst, da vi flyttet syv eller åtte hogstlag fra Glommen Mjøsen over til SB Skog, som vi deler lokaler med. Men nå har vi god horisont på oppdrag for alle lagene.
Men noen av de tidligere kundene hans – som da var hos Glommen Mjøsen – har blitt med selskapet også under de nye eierne.
– Men om det handler om oss eller tømmerpriser, det er jeg usikker på. Jeg håper jo det er på grunn av oss, sier han og ler.
Johansen opplever også at de har bredere mangfold av jobber nå enn før oppkjøpet, inkludert avtaler om linjerydding. Det har også vært mer tynningshogst nå.
– Men om disse jobbene har kommet på grunn av oppkjøpet – det er van­skelig å si. Tynning kan også være på­virket av prisutvikling på massevirke.
– Har det påvirket økonomien?
– Selv om vi har nye eiere, er det ingen økonomisk drahjelp. De har ikke spyttet i noe penger, og vi må fortsatt klare oss selv. Vi har den sam­me fri­heten som før, men også det samme ansvaret for å holde det gående.

Høy gjennomsnittsalder
Og selv om de nå er eid av Viken Skog, har de foreløpig kun ett lag som kjører fast for de nye eierne. Johansen tror likevel det er en god plattform å vokse ut ifra fremover.
– Bransjen i seg selv sliter med rekruttering. Gjennomsnittsalderen på entreprenørene er høy, og det er ikke alle som har barn som vil ta over bedriften. Der kan vi og andre entre­prenører bidra til å fylle disse tom­rommene i fremtiden.
De siste årene har Johansen Skogs­drift tatt inn rundt 20 lærlinger, hvor­av de fleste fortsatt jobber i bedriften. I skogen, sammen med Johansen, møter vi i dag også tillitsmann og sjåfør Steffen Lysaker (36) og sjåfør Per Espen Løndalen (26). De startet begge som lærlinger i firmaet, for henholdsvis 18 og 7 år siden.
Steffen og Per Espen bekrefter at hverdagen er omtrent den samme nå som før oppkjøpet.
– Det eneste er at Viken Skog bruker andre datasystemer enn Glommen Mjøsen, men det gikk helt greit å lære seg, sier Per Espen.
– Men det var mange som lurte på hvordan dette kom til å se ut – det var en stor snakkis da det pågikk, legger Steffen til.

«Vi jobber jo i naturen – så vi må jobbe med den, og ikke imot den.»

Steffen Lysaker

Kort vei for ansatte
– Har oppkjøpet endret på geografien for arbeidet deres?
– Vi driver så og si i samme geografi som før, fra Rendalen i nord til Eidsvoll i sør – men noen steder er det nå enda mer gunstig for sjåførene våre. Vi har flere ansatte som er bosatt i Solør, og etter oppkjøpet har vi hatt flere faste hogstlag som opererer der, sier Johansen.
Steffen skyter inn at han selv er bosatt i retning Solør, og har derfor kortere vei til jobb nå.
Johansen bekrefter at de strekker seg langt for å gjøre arbeidshverdagen mest komfortabel for sjåførene – at de kan bo hjemme, og ha kortest mulig reisevei.
– Vi er en solid og motivert gjeng, og jeg føler meg heldig som har så fine ansatte i bedriften. Det er vanske­lig å rekruttere, og derfor er det viktig å ta vare på de man har.
Han tror en nøkkel til suksessen er at det er kort vei mellom ansatte og sjef.
– Det er bare å ringe uansett hva det gjelder – og vi har også fått en ansatt med i styret nå, som kan være med på å bestemme hva jeg skal fokusere på.
– Men man må jo uansett reise dit skogen er, legger han til.
– For en tid tilbake jobbet jeg i Grav­berget, men nå har jeg bare ti minutter til jobb, sier Per Espen, som bor i Elverum og nå kjører hogst­maskinen bak oss.

Hogger for naturlig foryngelse
Været har vært regnfylt de siste dagene, men det er likevel mulig å finne tørr grunn om man holder seg på brinkene.
Han gjennomfører frøtrestillings­hogst, som setter igjen voksne furu­trær for naturlig foryngelse. Arealet er på rundt 20–30 mål, og omfatter en av seks skogeiere i det aktuelle området.
– Det er vel bonitet F17 her, så det skyter opp skudd.
Tømmerlunnene langs veien skal bli både laftetømmer og konstruksjons­virke, samt massevirke til papp og kartong, forteller skogsarbeiderne.
En av utfordringene for hogsten er at det i området er mange stier og gamle seterveier som blir brukt til tur og friluftsliv. Per Espen må derfor ha ekstra fokus på å bevare rutene, og legger ut tømmer for å beskytte grunnen når han kjører.
– De som ikke driver med dette, de ser jo bare resultatene – som kan være hjulspor og hogstflater. Men de ser ikke alle tiltakene vi gjør for å bevare økosystemet og biodiversiteten, sier Per Espen.
– Vi jobber under strenge krav, og samtlige av oss har kurs i PEFC-standard – som til og med er strengere enn norske lover. Det er blant annet sterkt fokus på kantsoner og rådrag der vi setter igjen løvtrær, stubber, evig­hetstrær, blant annet, legger han til.
Steffen skyter inn: – Vi jobber jo i naturen – så vi må jobbe med den, og ikke imot den.
Tom, Steffen og Per Espen prater seg imellom, og enes om at hogst­maskinsjåfør er et meget mangfoldig og krevende yrke.
– Man må jo kunne alt om miljø, tømmer, maskiner, og i tillegg ha kontakt med skogeiere og andre man møter i skogen. Det er ikke bare-bare, sier Johansen.