Drift og Maskiner

Effektiv vindfallopprydning

Med en 22 tonns gravemaskin til hjelp rydder Jon Ålykkja vindfall i Tinn kommune. كيف تفوز بالروليت Det kommer han til å holde på med hele våren og sommeren. Stormen 19. november slo hardt ned her innunder Hardangervidda, tømmer tilsvarende et års avvirkning gikk i bakken.



BEDRE ENN FRYKTET: Skogbruksleder Arnfinn Haave kan konstatere at en snøfattig vinter har medført at opprydningen av vindfallene i Tinn har gått bedre enn man kunne håpe på.

Skogbruksleder Arnfinn Haave i Tinn forteller at mellom 30 og 40 000 m³ gikk over ende da kraftige fallvinder fra nordvest traff skogen denne novemberdagen. Han regner med at rundt 75 % av dette vil bli tatt hånd om.

– Små striper og enkelttrær vil nok bli liggende, og så har vi jo mye bratt terreng. Men lite snø har sørget for at vi har kunnet hogge vindfall i hele vinter. Og mye av det som har gått over ende har fortsatt rotkontakt, så vi regner med å kunne opprettholde en høy sagtømmerandel også på det som blir tatt ut framover sommeren, sier han. Det er nemlig mye fin skog som har gått i bakken i Tinn.

– Års­nedbøren er lav, men det er mye løs­masser. Både gran og furu får fin kvalitet og gode dimensjoner i disse liene. Sagtømmerandelen er høy og med pallevirke som eget sortiment blir det ikke mye massevirke, sier Jon Haave fornøyd.

 

MER EFFEKTIV DRIFT

Stormskadene i Telemark er ikke så store som lengre øst, for eksempel i Etnedal og Hedalen. Men også her er det felter helt nede i bygda som er rammet. Vi besøker en drift på eien­dommen Espeland i Gjøystdal, og her ligger vindfallene helt ned på inn­marka. Altså kort kjøring, men det betyr ikke at driftene er enkle. Og som en del andre vindfallryddere har Ålykkja funnet ut at det er lurt å ha med seg en gravemaskin til å løfte opp og tilrettelegge vindfallene før hogstmaskinen kommer.

– Det betyr at vi arbeider mer effektivt og får bedre virkesutnyttelse. Sjansen for stein­ skjæring blir langt mindre og vi kan kappe kanskje en meter nærmere rotvelta. Det betyr at vi får utnyttet den mest verdifulle delen av treet, sier han.

BEHOLDER MASKINENE

VETERANER: Jon Ålykkja (t.v.) og Jan Pedersen har til sammen 85 års erfaring i skogen og står for en stor del av hogsten og terreng-transporten i Tinn.

Og det er ingen nybegynner som uttaler seg. Jon Ålykkja (63) har mer enn 45 år bak seg i skogen, han satte seg opp på en lassbærer allerede i 1974. Han arbeidet i Statskog en god del år, men de siste 23 årene har han drevet for seg selv, med AT Skog som den største og etter hvert eneste oppdrags­giveren. Han kjører grønne maskiner, som han beholder noe lengre enn de fleste andre entreprenører.

– Den forrigehogstmaskinen hadde jeg i syv år, den gikk 12 000 timer, forteller han. Maskinen han kjører nå er en seks år gammel 1470 G som har kjørt rundt 8500 timer. Det betyr at nærmere 150 000 m³ har passert gjennom aggregatet, som er like gammelt som maskinen. Meste parten av dette volumet er avvirket i hjemkom­munen Tinn, det er altså sjelden snakk om lang reiseveg. Ålykkja er heller ikke blant dem som sitter på maskinen bestandig, som regel holder han seg innenfor det folk flest vil karakterisere som normal arbeidstid.

VERST I DALBUNNEN: Vindfallene ligger tett i Gjøystdalen i Tinn mens skogen oppover i liene har klart seg bedre. Men opprydningen er effektiv og alle drivverdige skadefelter vil bli tatt ut i løpet av sommeren.

 

INNLEID ALTMULIGMANN

ALLSIDIG: Rune Fransen har et bredt repertoir. Nå håndterer han vindfall med gravemaskin, men tar gjerne en tur ut med motorsaga når det er nødvendig.

Utkjøringa av tømmeret er det Jan Pedersen som står for, med en 1510 lassbærer. Han forteller om noe lengre dager for å holde unna for hogst­maskinen.

– Jeg arbeider rundt 2000 timer i året, det synes jeg er helt ok, sier han. Også Pedersen er fra Tinn og har nesten 40 år bak seg i skogen. Han startet også i Sølvverket skog­forvaltning, men har nå kjørt for Ålykkja hele dette årtusenet.

Men det som skiller denne drifta fra vanlig avvirkning er en 22 tonns gravemaskin med Rune Fransen bak spakene. Han er en allsidig kar, utdannet mekaniker og spesialist på piperenovering. Men siden november har det stort sett blitt gravemaskin­kjøring på timebasis for Ålykkja. Det synes han er en helt fin og ganske variert jobb. كيفية لعب بوكر For det blir gjerne noen turer ut med motorsag i løpet av dagen, terrenget er enkelte steder slik at selv en beltegravemaskin må melde pass. Å skjære løs vindfall med motorsag er ikke risikofritt, men Fransen har håndtert mye liggende skog og unngått uhell i denne operasjonen. كازينو 888

 

DRIFTSPRISEN SKAL OPP

Skogeieren på Espeland er forsikret mot stormskader, noe som betyr at han ifølge Skogbrands erstatnings­tabell får 2180 kroner pr daa i erstat­ning der mer enn 25 % av skogen har gått over ende. (Bonitet G14, alder over 80 år). Dermed blir rotnettoen hyggelig også etter vindfalldriftene, som ifølge Haave gjerne koster 240–250 kroner pr m³.

Dyrere diesel og deler har økt entreprenørenes kostnader og AT Skog var tidlig ute med å gi dem en kompensasjon på 10 kroner pr m³. Men denne ordningen gikk ut 18 april, nå er det «markedet» som skal sørge for riktig pris. Og med en tømmer­pris som nå er på vei videre opp vil dette neppe utløse de største tumulter.

– Det har vel blitt noe enklere enn det var tidligere å få gjennomslag for den prisen vi må ha, sier Jon Ålykkja. Han er i det hele tatt godt fornøyd med å AT Skog som oppdragsgiver.

– Vi har omtrent aldri stått. Det var noen uker da Tofte stengte og en stund tørkesommeren 2018. Ellers har vi hatt nok å hogge på og nå er løypa lagt nesten fram til jul, sier han.