Gir dagens system for prising av tømmerdrifter det riktige insitament til optimal utnyttelse av tømmeret, slik at skogeieren får ut en så høy verdi som mulig? Eller premierer det dem som får banket ned flest mulig kubikkmeter på kortest mulig tid?

På det driftstekniske seminaret som ble arrangert i Skien i juni var det stort fokus på driftspriser. Under den påfølgende middagen havnet Norsk Skogbruks utsendte på bord sammen med Morten Hedegart i AT Skog. Han fortalte om et opplegg han hadde testet ut som ung, fremadstormende skogbruksleder. Det gikk ut på å avtale driftsprisen som en andel av den tømmerverdien som entrepre­nøren klarer å få ut av ei drift. Norsk Skogbruk har i etterkant bedt Hedegart om å utdype og begrunne metoden.

– I dag avtales som kjent entrepre­nørens driftspris så godt som alltid i kr/m³. Dette sørger utvilsomt for effektiv drift, men skaper også noen problemer: Dyktige entreprenører, som bruker tid på å kappe optimalt og få høyest mulig verdi på tømmeret, får dårligere betalt pr. time enn mindreseriøse entreprenører som kun har fokus på å få avvirket skogen raskest mulig, sier Hedegart. Og skynder seg å legge til at forslaget ikke er ment som kritikk mot jobben entreprenørene gjør i dag, den er han godt fornøyd med.

– Men et annet problem med dagens system er at sortimenter med lav verdi, for eksempel biovirke, gjerne går i minus. Og ofte er disse sortimentene de siste som blir levert. Dermed må vi sende faktura til skogeier som en siste takk for at vi fikk kjøpe tømmer fra ham, sier Hedegart.

– Men hvordan kan så en alternativ modell for beregning av driftspris se ut?

– Ved utarbeidelse av driftsavtalen kan man, i tillegg til å gi tilbud på driftspris, gi et velfundert anslag på brutto tømmerverdi i det aktuelle bestandet (begge i kr/m³). Så regner man ut hva driftsprisen utgjør i prosent av antatt brutto tømmer­verdi, og setter inn denne prosent­satsen istedenfor kr/m³. Drifts kost­nadene trekkes da automatisk, i henhold til prosentsatsen, på samme måte som ved skogfondstrekket. Et slikt system kan ha en rekke fordeler:

• • Entreprenøren får automatisk interesse for å skape høyest mulig verdi av tømmeret i ei drift, og det blir ikke så stort behov for å kontroll­ere apteringen. Vår kontroll vil opp­leves mer som hjelp til å få bedre inntjening.

• • Alle sortimenter får positiv rotnetto og vi kommer aldri i den situasjonen at skogeier skal ha faktura som siste hilsen, i hvert fall ikke på grunn av driftsprisen.

• • Dersom det oppstår mulighet for å levere et tilleggssortiment, noe som gir merarbeid både for entreprenøren og for oss, vil driftsprisen automatisk øke og vi slipper å forhandle ny drifts­pris og justere kontraktene. Motsatt hvis sorti menter skulle bli fulltegnet eller falle bort.

• Dersom tømmerprisen stiger eller synker i løpet av tida fra kontrakts­inngåelse til gjennom føring av drifta, vil driftspris og administrasjons­kostnad automatisk justeres, slik at skogeier i mindre grad vil kreve at vi reforhandler.

– Med dagens system blir det alltid mye ekstra arbeid når prisene endrer seg, for en må reforhandle både med skogeier og entreprenør. Det gir mye rot, og som skogbruksleder vegrer man seg gjerne litt for å inngå kon­trakter som skal gjennomføres langt frem i tid. Samtidig er langtidsplan­legging noe av nøkkelen til å få til effektive, lønnsomme kjøreruter, og forutsigbare rammer for hele verdikjeden, utdyper Hedegart.

– At dette forslaget vil gjøre hver­dagen lettere for skogbrukslederne virker sannsynlig. Men vil det ikke gjøre den økonomiske risikoen enda større for entreprenørene?

– Egentlig ikke. Når tømmerprisen stiger vil det automatisk gi en opp­justering av driftsprisen. Det er det ikke alltid vi får til i dag. Vi velger som oftest å stå ved tilbudet vi har signert på. Når tømmerprisen synker er det nok mer vanlig at vi må gi noen kroner på driftsprisen for at skogeier fortsatt skal velge å gjennomføre drifta. Slik sett bør entreprenøren komme bedre ut.

Den store utfordringen er å få til en troverdig måte å anslå brutto tømmer­verdi på. Her er verden kommet en god del videre siden jeg testet ut opp­legget. Med nye tekniske hjelpe midler vil det være mulig å lage et standard oppsett på iPad, som for eksempel kan vise gjennomsnittlig tømmerpris siste måned for den aktuelle kom­munen, sammen med høyeste og laveste oppnådde bruttoverdi på leveranser i kommunen. Sammen med driftskalkulatoren vi allerede har, bør dette kunne gi et ganske nøyaktig og troverdig anslag.

– Men er dagens oppgjørssystem i stand til å takle en slik radikal omlegging?

– Egentlig er dette en blåkopi av måten en trekker skogfond på, så det burde være en smal sak. Men når en prøver å gjøre noe på nye måter dukker det jo gjerne opp ting en ikke har for­ut sett. Det finner en ikke ut før en tester det skikkelig. Jeg har for lengst meldt meg frivillig og har også entre­prenører som er interessert i å være med. Dette kunne i det minste være et supplement til dagens system, for dem som ønsker det.

– Men du har jo allerede testet det?

– Det er sant! Men Skogdata sine systemer er som sagt ikke rigget slik at man kan sette inn prosentsats som driftspris. Jeg gjorde det slik at vi avtalte prosentsats, men rent teknisk satte inn driftspris i kr/m³, og antatt brutto tømmerverdi i kr/m³. Så skulle vi gjøre en beregning i etterkant. Hvis entreprenør scoret bedre skulle skog­eier få faktura, motsatt hvis resultatet ble dårligere enn antatt.

– Og hvordan gikk det?

Hedegart humrer litt.

– Det gikk relativt dårlig. De som fikk faktura ble misfornøyd fordi de fikk faktura. Og de som fikk etterbetalt mistenkte selvsagt at tømmeret var kappet under­optimalt, og ble egentlig misfornøyd de også….

Men alt skyldtes i grunnen bare at en ikke kunne sette inn % i første omgang. Hvis det hadde vært mulig tror jeg det skulle gått greit, avslutter Morten Hedegart, som i tillegg til å være skogbruksleder også er skogeier i Notodden.