Det norske skogbruket driver på en ansvarlig måte og ønsker å være transparente. Hvorfor er da meldeplikt i dagens situasjon en dårlig idé, og hvorfor må rammene endres før man eventuelt innfører meldeplikt?
Tekst: Yngve Holth, næringspolitisk sjef i Glommen Mjøsen Skog
Dette er et innsendt bidrag og teksten står for skribentens regning. Vil du delta i debatten, kan du sende ditt innlegg til line.venn@norsk-skogbruk.no.
Skogeierne i Norge er viktige bidragsytere til biologisk mangfold. Gjennom blant annet variasjon av hogstformer, etablering av nøkkelbiotoper og kantsoner mot vann får vi en skog som er rik på arter og varierte livsmiljøer. En annen viktig bidragsyter er etableringen av større fredningsområder i form av naturreservater.
Påtrykk fra interessenter
Skog er viktig for mange, og det er bra at mange har meninger om drift av skog. Men i dag ser vi en rekke medieutspill der ulike interessenter hevder at det ikke skal drives skogsdrift fordi skogen er gammel, har et særpreg, er mye brukt som turområde eller er spesielt artsrik. Selskaper som Viken Skog eller Glommen Mjøsen Skog kritiseres for å hogge tømmer i slike områder.
Skogeierne i klem
Men samvirkeorganisasjonene eier ikke skog. Presset rettes i realiteten mot noen få skogeiere som tilfeldigvis eier de eiendommene der miljøverdiene finnes. Hvis denne påtvungne ikke-bruken vinner fram, får vi en situasjon der noen få norske skogeiere skal betale prisen for vern av skog.
Av kritikerne blir meldeplikt hevdet å være middelet som skal løse konflikten. Det skal føre til varsling og bedre informerte avgjørelser, hevdes det. Forslagene lanseres i sammenheng med at man mener at det hogges steder det ikke burde vært hogget eller det brukes feil metode. Meldeplikt kan redusere «den kunnskapsløse bruken av flatehogst», som det ble fremhevet i et leserinnlegg nylig.
Meldeplikt blir fremstilt å være helt konfliktfritt og man viser til Sverige der man har hatt systemet i mange år. Men situasjonen i Sverige er helt uholdbar. Klagene på hogstmeldingene har økt med 800 prosent, man ser en stor økning i rettsprosesser mot tillatelser som er gitt og en økning av tilfeller der skogeiere ikke får drive en stor del av eiendommen sin på grunn av en sjelden art. Dette har ført til et stort press om at den svenske regjeringen må ta ansvar. Statens ønske om å ta skog ut av bruk, kan ikke finansieres av et tilfeldig utvalg svenske skogeiere. Skogeierne har havnet i klem.
Full erstatning
7. januar i år la den svenske regjeringen fram et lovforslag om at skogeier skal ha rett til full erstatning når skogeier ikke får lov til å hogge skogen av hensyn til artsvernet. Skogeieren skal da ha krav på samme erstatning som ved opprettelse av naturreservat. På den måten tar den svenske Staten ansvar for å finansiere artsvern som er utløst av nasjonale eller internasjonale forpliktelser i stedet for at dette skal finansieres av et fåtall svenske skogeiere.
De norske skogeierne skal selvsagt fortsette å ta sin del av ansvaret for naturmangfoldet. Men avsetning av områder til ikke-bruk i et større omfang, er Statens ansvar. Derfor har skognæringen i over 20 år arbeidet med frivillig vern av skog, som nå heldigvis har fått en stor bevilgning på statsbudsjettet.
Ønsker seg «svenske tilstander»
Natur- og miljøorganisasjoner i Norge presser nå på for å innføre en rekke innskrenkninger i skogeiers mulighet for å utnytte skogen. Et uttalt strategisk mål er nasjonal melde- og søknadsplikt for hogst, stans i hogst av gammel naturskog, forbud mot hogst i hekke- og yngletid og et strengere lovverk og kontroll.
Et mål med meldeplikt kan være å lage «svenske tilstander» i den norske skogen, med klagebonanza, et stort byråkrati for å håndtere klagene, og langvarige prosesser som i praksis hindrer hogst. Vi advarer på det sterkeste mot slike tiltak i Norge. Dersom det mot formodning, og til tross for de negative erfaringene i Sverige, likevel skulle tas skritt i den retning i Norge, må også erstatninger følge med slik som den svenske regjeringen nå tar til orde for. La det være klart: Fredning av skog skal finansieres av Staten.
