Nylig slapp Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet en felles rapport om hvordan vi skal opprettholde eller bedre den økologiske tilstanden i skogen. – Den er historisk. For første gang er skogbruks- og miljøsiden enige om tingenes tilstand i dagens skoger, sa Ellen Hambro direktør i Mdir.

Rapporten «Kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i norsk skog og utredning av tiltak» innebærer et felles kunnskapsgrunnlag om dagens økologiske tilstand i den norske skogen sammen med forslag om aktuelle tiltak for å sikre og bedre denne tilstanden og hva de kan føre til av positive og negative andre konsekvenser for ulike skoglige mål, – som biologisk mangfold, klima, skogbruk og industri.

Svarer på Hurdalsplattformen

Departementene, i kraft av sine direktorater, svarer dermed på en del av regjeringenes politiske målsetning fra Hurdalsplattformen om «å etablere en meny av ulike tiltak som skal bidra til å opprettholde eller bedre et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand». Først ut er altså skogen.

To statsråder på plass

– En del av bakgrunnen er blant annet en naturavtale som skal følges opp. Men det er egentlig bare et symptom på en større trend. Det er en mye større forståelse nå enn bare for noen år siden – at vi må ta bedre vare på naturen og skal vi bruke naturen må vi vite hvordan vi påvirker den og at vi sørger for at den fortsatt er der så vi kan bruke den igjen over tid – altså en økosystembasert tilnærming, sa daværende Klima og Miljøvernminister Espen Barth Eide.

–  Skogen er både næring, friluft natur og klima og skal greie alt dette samtidig, og da er det viktig et godt kunnskapsgrunnlag som vi har fått i dag. Men diskusjonen om skog stopper ikke i dag. Vi skal for eksempel fortsatt ha skogbruk og skogindustri Norge, også som klimatiltak – som forøvrig nylig kom fram på Grønt industriløft 2.0 – der skogen har en sentral rolle. Spørsmålet blir hvordan vi skal drive dette på en måte som sikrer alle verdiene vi ønsker å ta vare på. Særlig viktig er det at vi da kan måle effektene av tiltak som legger begrensninger en plass slik at vi opplever at vi faktisk oppnår det vi ønsker med dem, sa Landbruks- og matminister Geir Pollestad.

Historisk

Ellen Hambro er direktør i MDir, men har tidligere jobbet i Landbruks- og matdepartementet Hun skrøt av samarbeidet LDir og MDir har gjort med et felles kunnskapsgrunnlag og kalte det en historisk rapport..

– Jeg kjenner materien fra begge leire. Skjæringsfeltet mellom natur og skog har vært konfliktfylt i alle år. Og dette er første gang det er arbeidet sammen om denne materien, og at vi har kommet til en felles virkelighetsforståelse. Vi er nå enige om den faktabeskrivelsen systemet gir. Og at det har vært en positiv utvikling i tilstanden i skogene våre. Den var ganske sjaber for 100 år siden. Så er det nok uliek synspunkter på diagnosen – om den er god eller dårlig, men tingenes tilstand er vi enige om, og hvilke indikatorer det er viktig å skru på hvis vi vil oppnå en forbedring. Og vi er også enige om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå det og om konsekvensene av tiltakene peker oppover eller nedover. For natur, klima og skogbruk. Dett er en godt opplyst meny for embetsverket og politikere å diskutere både diagnosen, mål og tempo på forbedringene dere blir enige om. Så forventer vi ikke at det dundres ut med umiddelbare politiske tiltak. Til det trengs det flere konsekvensutredninger og høringer, og vi kan levere ytterligere kunnskapsgrunnlag til det når dere bestemme dere for det, sa Hambro da hun stolt overrakte rapporten til de to ministrene som var til stede.

Mer vernepenger og mindre avskoging

Etter fremleggingen fikk en rekke inviterte talere med ulike skoglige interesser kommentere rapportens innhold, både fra miljøsiden, skogbruket, industrien, friluftslivet og jakt og fiske.

De fleste kommenterte verdien av vern og at regjeringen må levere på dagens skogvernvedtak økonomisk. Det var åpenbart store forventinger på denne pressekonferansen som foregikk rett for statsbudsjettet, om en økning i vernebudsjettet. (Noe vi etterkant har sett ikke ble innfridd). Fra miljøorganisasjonenes side var det skuffelse over at det å sikre de såkalte gjenværende «naturskogene» ikke var et mål i seg selv.

Det var også en naturlig gjenganger at avskogingen som foregår gjennom omdisponering av skogareal til utbyggingstiltak som vei, hytter og annen infrastruktur må ned. Det dreier seg om 60.000 dekar i året. Å redusere dette omfanget gir selvsagt positive utslag både på miljøsiden og skogbrukssiden.

For det produktive skogarealet der skogbruk drives var det presentert ti skogbrukstiltak fra rapporten. De var preget av miljøinteresse. Men det ble hevdet at skogbrukssiden også synes å akseptere at disse tiltakene må til for å imøtekomme klimaendringene og også opinionens oppfatning av hva skogen skal bidra med som naturareal og andre samfunnsinteresser. Kanskje dette produktet fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet reflekterer en større enighet om kunnskapsgrunnlaget mellom skogbruket og miljøsiden også utenfor offentlige organers vegger?

Les også mer om rapporten i Norsk Skogbruk nr 10 som kommer 27. oktober.