I forrige nummer av Norsk Skogbruk så vi at Tyskland gjør politiske grep for å endre det tyske skogbruket drastisk. Er utspillet fra regjeringen nå en start på noe liknende her?
Norsk Skogbruk så i forrige nummer på hvordan de tyske skogbruksmyndighetene nå bevilger 900 millioner euro til tiltak for å skape en fremtidsskog tilpasset klimaendringene grunnet de siste fem års heftige klimarelaterte stormer, flom, tørke, skogbrann og selvsagt barkbilleepidemi.
Vi spurte daværende klima- og miljøminister Barth Eide om norske politikere med denne rapporten så for seg at det vil kreves en drastisk endring av skogbruket også her med tilhørende politiske tiltak og virkemidler.
– Den boreale barskogen i Tyskland som likner på vår har hatt det fint fram til nå, så dør den på grunn av klimaendringer, og de klimaendringene kommer jo hit. Så vitenskapskomiteen antyder at pr midten av århundret vil vi se tilsvarende skogdød i Norge, så slik sett er Tyskland et forvarsel på hva som skjer i Norge. Den gode nyheten er at vi foreløpig er langt unna der de er, og at vi har flere år på oss. Men vi ønsker å lære av dem og andre europeiske land, og Tyskland er spesielt relevant for det er samme skogtypen med omtrent samme livsvilkår. Og det går skikkelig dårlig i Tyskland. Ikke bare flom og tørke og brann, men også selve oppvarmingen påvirker den boreale granskogen.
– Men det skjedde brått i Tyskland og temperaturendringen blir jo større jo lenger nord du kommer, så det kan komme fortere enn vi tror her også?
– Ja, det er riktig, det blir større når du kommer lenger nord. Her er utgangspunktet er lavere, men endringen blir relativt større, så det kan gå fortere enn mange tror.
– Kan vi også snart se en omfattende tilskuddordning som går i en helt annen retning for en helt annen type skog?
– Ja, på sikt ja, åpenbart hvis tidshorisonten er lang nok, så ja.
– Jeg savnet skogens jobb som klimaregulator, og jobben den gjør i den forbindelse…?
– Ja, at skogen hjelper å holde temperaturen nede, forhindrer erosjon og at en intakt skog med myrer er gode fordrøyingsmekanismer. At flommen ikke kommer i Oslo sentrum, for den hviler i Nordmarka, blir sugd opp og fordampes før den kommer rolig ned Akerselva. Det er riktig og viktig, men det skriver vi om i klimatiltaksmeldinga vår fra juni i år.
Les mer om dette:
