Sparebankstiftelsen DnB gir miljøorganisasjoner 30,6 millioner til skoginformasjon

WWF, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Sabima har fått denne summen til det treårige prosjektet «Skogen – mer enn bare trær». Det skal få barn og unge til å elske den naturlige skogen – skogsområdene som ingen har plantet eller flatehogd.

 

Sparebankstiftelsen DNB er en uav­hengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål. Stiftelsen eier 8 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse som skal ifølge ved­tektene skal brukes til ulike samfunns­nyttige prosjekter, blant annet menings­fylte aktiviteter for barn og unge innenfor natur og friluftsliv, som det heter i vedtektene. Siden opprettelsen i 2002 har stiftelsen delt ut hele 9,7 milliarder kroner, og mye av midlene har altså gått til ulike tiltak for barn og unge. Både fysiske installasjoner og arrangementer har mottatt støtte, også Skogselskapets skoleskogdager har fått midler ifra stiftelsen

 

KUNNSKAPSFORMIDLING

Men den største tildelingen hittil i år går til miljøorganisasjonenes skog­prosjekt. Og på spørsmål til Sparebank­stiftelsen DnB får vi vite at søknadene de får inn ikke er offentlig tilgjenge­lige. Men rådgiver Eva Grothe viser til at det på stiftelsens nettside finnes en kort beskrivelse av prosjekter de har støttet. Og her finner vi følgende om prosjektet Skogen

– mer enn bare trær: Skog er mye mer enn trær. Det er også hjemmet til mange tusen arter og er et veldig viktig økosystem som blant annet sirkulerer og renser vann, renser luft, lagrer karbon og hindrer erosjon. Det skal WWF, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Sabima gjennom et felles treårig pro­sjekt jobbe med å gjøre allment kjent. Skog er det økosystemet på kloden som har størst rikdom av arter og mest variertnaturmangfold. I tillegg har skogene den største andelen truede arter i Norge. Gjennom kunnskapsformidling om og aktivitet i skogen er målet å bidra til at flere ønsker å ta vare på og bli pådrivere for rikere og mer varierte skoger for framtiden.

 

VERNESTRATEGI BAK

Det framgår av en artikkel i Dagsavisen at bakgrunnen for prosjektet er at de fire miljøorganisasjonene i fjor lanserte en egen skogvernstrategi

– «Skogkur 2030

– Siste sjanse for gammelskogen», med en rekke forslag til hvordan Norge kan oppfylle sine skogvern­forpliktelser, som det heter (omtalt i Norsk Skogbruk nr 4­-22). Her listes det blant annet opp 200 områder som bør vernes så raskt som mulig.

Og det er denne strategien som nå danner grunnlaget for det nye 30­milli onersprosjektet, som ikke minst vil rette seg mot skolene.

– Vi får mange henvendelser fra skoler og skoleklasser, som ønsker besøk og foredrag om skogen. Nå skal vi utdanne om lag 50 biologi­ og natur­forvaltningsstudenter til «skog­ambassadører», som kan reise rundt og presentere vitenskapelige fakta om verdiene vi finner i skogene, forteller Trude Myhre i WWF til Dagsavisen.

 

– MODIG TILDELING

Truls Gulowsen, leder i Naturvern­forbundet, mener i samme artikkel at Sparebankstiftelsen DNB viser mot ved å gi fire miljøorganisasjoner så mye penger til skogprosjektet deres.

– Det er tøft av stiftelsen å støtte oss. Det vil kunne bli kritikk fra en mektig skognæring som er vant til å få det som den vil, sier Gulowsen til Dagsavisen. Han mener de godt og vel 30 milli­onene fra Sparebankstiftelsen DNB vil komme godt med også av andre grunner.

– Vi ser jo at de offentlige naturvernbudsjettene kuttes stadig vekk. Bruk av skogen er mer populært enn vern. Derfor er det nødvendig med ekstern hjelp som den vi får nå, sier Naturvernforbundets leder til avisen.

 

UNDRING

Men noen undrer seg over denne til­delingen. Blant dem er Rolf Langeland, forstkandidat og takstmann innen landbruk. Han har sendt e­post til Sparebankstiftelsens direktør André Støylen. Den tidligere høyre politikeren, som har vært statssekretær i Miljøvern­departementet og finansbyråd i Oslo, har vært sjef i Sparebankstiftelsen siden 2014. Langeland stiller spørsmålstegn ved at Stiftelsen støtter organisasjoner som skal gå inn på privat eiendom, registrere arter, systematisere data og spre denne informasjonen. Hvem skal kvalitetssikre dette arbeidet, eie dataene og hvem skal kunne ha til gang til disse? spør Langeland i e­posten.

Langeland mener kartlegging er bra, men hvem skal gjøre dette, eie data, ha tilgang til disse og formidle denne informasjonen?

– Dette er svært prinsipielle spørsmål som Stiftelsen tydeligvis ikke har tatt stilling til og prosjektet er derfor både kontroversielt med politisk slagside og på utsiden av et allmennyttig formål, sier han.

 

– TREFFER GODT PÅ VÅRT FORMÅL

Etter 23 dager får han svar og her står det blant annet: Natur og friluftsliv er et av fire formålsområder for Sparebank stiftelsen DNB, og på dette området prioriterer vi tiltak som kan:

• • Øke interessen for natur og friluftsliv
• • Fremme naturkunnskap
• • Styrke naturvern og klimavett

Vi opplever at søknaden fra WWF, SABIMA, Naturvernforbundet og Natur og ungdom treffer godt på disse punktene. Skog er et viktig økosystem, med et særlig stort innslag arter

– også av arter som er utsatte i Norge.

Sparebankstiftelsen DNB er en politisk uavhengig stiftelse. Vi støtter aktiviteter, ikke politisk påvirknings­arbeid. Vi er selvsagt kjent med at organisasjoner har ulike synspunkter, men opplever at dette også er viktige stemmer i diskusjoner med myndig­heter og næringsinteresser. Stiftelsen har over tid støttet en rekke søknader fra flere organisasjoner med tilknyt­ning til skog. Eksempler er tildeling til leirplasser og naturstier i 2020 og til skoleskogdager i 2022, begge i regi av Det Norske Skogselskap.

 

– SØKERNES ANSVAR

I en oppfølgende mail gjentar Langeland spørsmålet om lovligheten av det som planlegges og ber om å få tilsendt en prosjektbeskrivelse. Han får følgende svar: Alle som tildeles midler fra oss er selv ansvarlige for prosjektet som gjennomføres. Både at det er lovlig, og at nødvendige tillatelser er innhentet. Dialog om dette må eventuelt skje mellom myndighetene og organisa­sjonene som har fått midler. Eller også med private eiere. Sparebankstiftelsen DNB er ikke en part i en slik dialog.. Vi vurderer prosjektene som søker, og om de kvalifiserer for støtte fra oss. Tilsvarende gjelder på alle områder, og det er en rekke tilfeller der dette kan være en problemstilling. F.eks at vi gir midler til å oppføre et bygg, eller til å rehabilitere et fredet kulturminne. Også i slike tilfeller må prosjektet selvsagt gjennomføres i tråd med lover og myndighetskrav – uten at stiftelsen blir en part i saken.

For å få vite litt mer om hva midlene skal brukes til har Norsk Skogbruk tatt kontakt med WWF for å få en prosjektbeskrivelse. Og etter to uker og en purring får vi svar fra seniorrådgiver Sverre Lundemo, vedlagt et «prosjektsammendrag». Det vesentligste av innholdet er gjen­gitt i ruta over. Den sene responsen blir forklart med at det var mange som skulle lese gjennom og god­kjenne innholdet.

 

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 5