Skal finne langtidseffektene av flatehogst

EcoForest er et forskningsprosjekt som ser på hvordan norsk skogbrukspraksis påvirker biodiversitet, karbonlagre og de økologiske prosessene i skog.

 

Prosjektet ble initiert av mykologiprofessor Håvard Kauserud ved UiO, i tett samarbeid med forskere på NMBU, NIBIO og NINA. Kauserud leder prosjektet, med professor Line Nybakken ved NMBU som co-pilot. Til sammen har prosjektet fem Phdkandidater og to såkalte post doc’er (nyutdanna doktorer) ansatt, jevnt fordelt på NMBU og UiO. I tillegg har allerede et titalls studenter tatt masteroppgave med EcoForest som faglig «hjem».

TETT OG GODT SAMARBEID

Siden EcoForest er et skogøkologiprosjekt, er mange av forskerne biologer knyttet både til UiO, NMBU, NIBIO og NINA, men dette er deltakere Nybakken kjenner godt fra før.

– Håvard og jeg har hatt flere prosjekter sammen, der jeg har skog og tre og han har sopp som ekspertise og andre forskere har bidratt inn på sine felt. Det er mange av de samme som er med nå, forteller Nybakken. Hun synes imidlertid dette prosjektet har vært spesielt fint fordi alle deltakerne har vært med å samskrive hele prosjektet.

– Det gir et unikt samarbeid. Vi møtes også digitalt en gang i måneden og går gjennom alle arbeidspakkene – noe som er veldig viktig for å finne linker mellom de ulike fagområdene fra start til mål i prosjektet, skryter Nybakken.

UTFORDRINGER

Men noen utfordringer kan det være med å jobbe på tvers av fagområder.

– Ulike arbeidsmåter og metoder innen ulike fagområder kan gjøre det litt vanskelig å samkjøre, og særlig gjorde dette det vanskelig å finne forsøksfeltene. Vi måtte ha mange strenge kriterier og det er jo ikke akkurat lett å finne forsøksfelt i naturen generelt. Skogbruket har jo egentlig lagd «et eksperiment» ved å flatehogge et område for lenge siden. Så skal vi nå prøve å finne flater som ikke har vært flatehogd til å sammenligne med, der alt skal være så likt som mulig bortsett fra skogbehandlingen. Dette gjelder alt fra jordsmonn, bonitet, steininnhold i jorda, himmelretning, helning, høyde over havet osv. Til slutt ble nok jordkarbonkravene de som fikk bestemme mest, fordi jorda i seg sjøl sier så mye både om skogens historie og produksjonsevne. Og så har vi trua på at dette også gjør feltene godt sammenlignbare også for andre formål, forteller Nybakken fra arbeidet med prosjektet som hun opplever som svært lærerikt for alle som er med.

ØKER FORSTÅELSEN

Nybakken syns også det er fint med et samarbeid som bare foregår i Norge.

– Ofte har vi krav om å jobbe internasjonalt og det er vel og bra, men det er ingen tvil om at slike prosjekter der vi kan samarbeide mange fra ulike institusjoner innad i Norge, gjør det lettere å samarbeide, møtes og kommunisere for å finne en felles forståelse for naturen her til lands, påpeker Nybakken. Hun tror også samarbeid mellom miljø og skogbruk på forskningssiden kan bidra positivt til bedre forståelse og kommunikasjon mellom næringsiden og miljøsiden for øvrig.

– Prosjektet omfatter mye forskning på biodiversitet – hva tror du er det viktigste skognæringen får ut av dette?

– Prosjektet handler jo først og fremst om å få mer kunnskap om langtidseffektene av flatehogst. Og det er skogbruket og alle andre interessert i. Det fins jo mange påstander og tanker om akkurat det. EcoForest er det første forsøket på å få ordentlige tall på langtidseffekter av flatehogst på karbonlagre, jord og biodiversitet, understreker Nybakken som opplever stor interesse for prosjektet.

– Det har vært veldig stor respons på prosjektet helt fra starten og mange er spente på resultatene. Også tror jeg det skogbruket kanskje er mest opptatt av er karbonlagrene i jord, konstaterer professoren i skogøkologi.

Hvordan resultatene fra EcoForest prosjektet kan brukes i den overordnete debatten og i praksis er foreløpig uklart.

– Prosjektet begynte i 2021 og nå er det meste av dataene i hus. Så blir det et intenst år med mange timer på lab og foran PCene, før de ulike resultatene kan publiseres. Videre skal alle disse småbitene pusles sammen, oppsummeres og settes inn i en større sammenheng. Og forhåpentligvis vil vi også komme med noen anbefalinger, forteller Nybakken. Hun lover også et nytt fagseminar om et drøyt år, der resultatene fra EcoForest presenteres.

Les også Tre dager til ende om skogøkologi

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 12

Skroll til toppen