Sitkagran brukes til å bygge både fly, båter og ski. Stikkord er ekstraordinær styrke og elastisitet, kombinert med lav vekt. رهان الخيل
Lutz har liknende egenskaper. På de britiske øyene brukes treslaget til «alt». Her vil vi forby det.
TEKST: GJERMUND PETTERSEN, SKOGBRUKSSJEF I LOFOTEN OG VESTERÅLEN
Sitkagrana og lutzgrana er lokalt og regio- nalt to svært viktige treslag for skogbruket og skognæringa langs vestkysten og nord- over i landet. Og jo lenger nord, jo færre valgmuligheter finnes det når det gjelder treslag som kan gi lønnsom skogproduk- sjon. For eksempel stod sitkagran og lutz- gran for 98 % av hogstkvantumet i Lofoten og Vesterålen i 2017. Det tilsvarte 200 tøm- merbillass til industrien i Nordland. كازينو888 Alders- sammensetningen på plantefeltene tilsier at det innenfor et 20-årsperspektiv kan hogges 1000 tømmerbillass i året, bare i Vesterålen og Lofoten. Tar vi med resten av Nordland, kan dette tallet dobles.
I 2007 ble sitkagrana i Norge myndighets-godkjent som konstruksjonsvirke etter nasjonale og internasjonale standarder. Det betyr at sagbrukene kan styrkesortere sitkagrana maskinelt og visuelt på samme måte som vanlig gran og furu, og material-ene kan brukes på samme måte. Tømmeret som inngikk i denne undersøkelsen var tatt ut i Nordland og på Vestlandet.
HELT SPESIELLE BRUKSEGENSKAPER
Sitkagrana er blant de dyreste treslagene i Kanada og er bedre betalt enn for eksempel douglasgran (Oregon Pine) og nutkasypress (Yellow Cedar). Fra tidlig på 1900-tallet ble sitkagran brukt til å bygge flykropp og pro-peller til de aller første flyene som kom på vingene i USA. Forklaringen er sitkagran-virkets uovertrufne styrke og stivhet i for-hold til vekt. To av de allierte sine flytyper som fungerte best under 1. verdenskrig ble bygd av sitka-gran. Etterspørselen etter sitkagran til flyfa-brikasjon tok seg på nytt opp under 2. verd-enskrig, der et av de mest kjente flytypene med sitkagran er Mosquito, et av datidens raskeste fly. I flyfabrikasjon blir sitkagrana i vår tid brukt i glidefly og sportsfly. I Bodø har nylig flymekanikeren Bjørn Joar Brekke fått på vingene et selvbygd trefly av den itali-enske flytypen Falco, der flykropp og vinger er laget av sitkagran.I tillegg til konstruksjonsvirke av alle dimen-sjoner og kvalitetsklasser brukes sitkagrana til panel, listverk, finer, dører og vinduer. Dessuten til en rekke spesialprodukter med ekstra høye krav til styrke i forhold til vekt. Noen av disse er båtskrog, master i seilbåter, konkurranseårer for padling og roing, tur-binblad i vindmøller, stiger, leidere, trapper og stillaser. Noen kjenner kanskje også til at sitkagrana er blant de mest etterspurte tre-slagene til piano- og gitarproduksjon. Båtbyggerne Tore Kornbakk i Sortland og Frikk Harald Bjerkli i Vestvågøy oppdaget for mer enn 10 år siden at den lokale sitkagrana og lutzgrana hadde helt spesielle egenskaper som gjorde dem særlig godt egnet til byg-ging av nordlandsbåter. Stikkord er ekstra-ordinær styrke og elastisitet, kombinert med betydelig lavere vekt. I årenes løp er det laget et større antall nordlandsbåter av sitkagran og lutzgran, og bestillingene kommer fra hele landet. På Oppdal introduserte skiprodusenten og designeren Endre Hals i 2016 en ny modell toppturski med en trekjerne av sitkagran fra Hordaland. Den nye skimodellen har fått mye oppmerksomhet, bl. a. i sportsma-gasinet Fri Flyt, og utmerker seg fordi den er sterk, seig og særdeles lett. Skimodellen produseres for et norsk og internasjonalt marked.
BRUKES TIL «ALT» I STORBRITANNIA OG IRLAND
Plantinga av større kulturfelt av sitkagran startet omtrent samtidig på de britiske øyer som i Norge, dvs. i tiden mellom første og andre verdenskrig. De store arealene med planta skog kom på plass i tiden mel-lom 1950 og 1990, også tilsvarende skogreisinga langs kysten av Norge. Forskjellen er først og fremst omfanget av skogreisinga. Allerede i 1947 hadde Storbritannia et tilplantet areal med sitkagran som var større enn samla areal med sitkagran i Norge i dag. På grunn av sørligere breddegrad og høyere temperatur vokser sitkagrana i Irland, Eng-land og Wales noe raskere enn gjennomsnittet for Norge, og omløpstiden regnes fra 35 til 55 år mot 60-90 år hos oss. Mens vi Norge er i startgropa for hogst av sitka-gran, var Irland og Storbritannia i full gang for 30 år siden. Og sitkagran står i dag for nærmere 70 % av det årlige hogstkvantumet i Storbritannia og er også det klart viktigste tømmertreslaget i Irland. Begge land er nå større enn Norge på trelastproduksjon. De britiske øyer er også større enn Kanada på produksjon av trelast av sitkagran.På de britiske øyene brukes sitkagrana i dag til alle typer sluttprodukter av skog på samme måte som norsk gran og furu brukes i Skandinavia. Rundtømmer til stolper, påler og laft, sagtømmer til konstruksjonsvirke, innvendig og utvendig panel, dører, lister og vinduer, finer, limtre og massivtre, en lang rekke trebaserte bygningsplater, mekanisk tremasse til papp og kartong, flis og pellets til bioenergi. Som i resten i verden, forskes det videre på bruk av sitkagran til biodrivstoff.
FRAMTIDA FOR SITKA OG LUTZ I NORGE
Det lille innslaget av utenlandske treslag i Norge har skapt så store bølger i miljøorga-nisasjonene at de har fått myndighetene til å legge svært strenge restriksjoner på bruken av disse. Det gjelder først fremst sitkagrana og lutzgrana som til sammen bruker 0,13 prosent av landarealet og 0,4 % av skogarea-let i Norge. Tilsvarende tall for Skottland er 7,1 % av landarealet og 47 % av skogarealet. Sitkagrana ble i 2012 satt på Artsdatabankens liste over arter med svært høy økologisk risiko, og i tidsrommet 2012 til 2018 ble det brukt masse energi fra miljøorganisasjonene sin side for å få lutzgrana risikovurdert på lik linje med sitkagrana. Argumentasjonen har bl.a. gått på at treslagene oppfattes å ha stor evne til spredning til nye arealer uten-for plantefeltene. Til tross for manglende dokumentasjon og data for å plassere lutz-grana i kategorien svært høy økologisk risi-ko, oppnådde miljøorganisasjonene det de ville ved at Artsdatabanken ved revisjonen i juni 2018 slo sammen sitkagrana og lutz-grana til ett treslag. Som om ikke dette var nok, gikk miljøstatsråden ut like etter og tok til ordet for et forbud mot å plante sitkagran og lutzgran. Uavhengig av hva som skjer med miljøstats-rådens ønske om et forbud, betyr Artsdata-bankens risikovurdering og miljøforvalt-ningens tolkninger av regelverket at det nå blir like vanskelig å få tillatelse til å plante ny skog med lutzgran som det hittil har vært for sitkagran. Framover i tid innebær-er det at et bærekraftig uttak av skogråstoff til industrien må reduseres betydelig i en rekke kystkommuner i Nord-Norge og på Vestlandet. Forklaringen er så enkel som at sitkagrana og lutzgrana produserer det dob-belte av norsk gran under samme forhold, på samme areal og på like mange år. Det er et stort tankekors at Norge, som det eneste landet i Europa, utelukkende fokuserer på sitkagran og lutzgran som problemarter og dermed er i ferd med å velge bort den ene-stående ressursen som disse utenlandske treslagene representerer for verdiskaping i distriktene og effektiv karbonfangst.
BYGD KAIER FOR SITKA OG LUTZ
Staten, fylkeskommunene og kommunene har investert hundretalls millioner i en rekke tømmerkaier rundt om i kystfylkene for å tilrettelegge for ei lønnsom og bærekraftig skognæring på lang sikt. For en rekke av disse kaiene er det sitkagrana som først og fremst er ressursgrunnlaget. På Stokmarknes planlegges det første sagbruket i landet som i sin helhet baserer råstofftilgangen på sitkagran og lutzgran. Sagbruket skal dimensjoneres for inntil 30 000 kubikkmeter tøm-mer per år og kan bli det eneste industrielle sagbruket nord for Namsos. Dette kan bli starten på ei utvikling av nye arbeidsplasser og ny verdiskaping basert på skogressursene i Nord-Norge, slik vi har sett i Irland og Stor-britannia. Artsdatabanken, miljødirektoratet og miljøstatsråden bidrar ikke til forutsigbarhet for skognæringa på kysten, verken når det gjel-der tømmerkaier eller sagbruksetablering.
Les mer i Norsk Skogbruk nr 9.
FAK TA :
Sitkagrana:
Sitkagrana vokser i Nord-Amerika i et smalt belte langs Stillehavskysten fra California til Alaska. I nordlige del av British Columbia, Kanada, og i Alaska skjer det i bestemte områ-der ei naturlig krysning mellom kysttreslaget sitkagran og den kontinentale kvitgrana fra øst. Hybriden fikk i 1953 det botaniske navnet lutzgran, oppkalt etter Dr. Harold Lutz, som først påviste denne hybriden på Kenai-halvøya i Alaska i 1950. Frø fra lutzgranbestand i Alaska ble sådd i norske skogplanteskoler så tidlig som i 1955, og i Lofoten og Vesterålen ble de første plantene av lutzgran satt ut i 1959.
Lutzgrana:
Av alle treslagene i granslekta er det kvitgrana som ligger nærmest opp til den norske grana i utseende og tretekniske egenskaper. Virkes-undersøkelser gjennomført av Skogforsk har blant annt. vist at lutzgran har mindre kvisttykkelse og ca. 15 % høyere densitet sam-menlignet med sitkagran. Utover 1970-tallet oppdaget vesterålingene at her hadde man et treslag som kombinerte sitkagrana sin vekst-kraft og høye toleranse mot vind og salt med den norske grana sine karaktertrekk, utseende-messig. Spesielt la man fort merke til tynnere kvist og smalere krone enn hos sitkagrana. Fra omkring 1980 og fram til nå er det lutzgrana som har vært det mest etterspurte utenlandske treslaget i Nord-Norge.
Utbredelse:
I Norge er det planta 0,45 mill. dekar med sitkagran og 0,05 mill. dekar med lutzgran. Til sammenligning er det i Irland planta sitkagran på 5 millioner dekar, altså 10 ganger mer på en femtedel av landarealet. Skottland har 5,3 mill. dekar med sitkagran og England og Wales til sammen 1,6 mill. dekar. Ellers i Europa er det planta en god del sitkagran i Danmark, Sverige, Island, Tyskland og Frankrike. Til sammen er det i Europa planta ca. 12,5 mill. dekar med sitkagran. Av dette har vi i Norge 4 %.
