Flere medier melder at budprosessen i Norske Skog tar lenger tid enn planlagt. Bobestyrer Tom Hugo Ottesen sa til Norsk Skogbruk før påske at han trodde saken ville være avgjort i løpet av påskeuka, men at det er mange biter som skal på plass og derfor vanskelig å tidfeste prosessen (se saken under). Det viser seg å stemme. Nå er det snakk om en eller to til, skriver Nationen.
I påskeuka meldte Halden Arbeiderblad fra et facebook-varsel fra de ansatte på Saugbrugs at Oceanwood hadde fått tilslaget, men dette er aldri bekreftet av partene. Foreløpig er det bekreftet at Ulltveit-Moe er med i budrunden sammen med Cyrus Capital og engelske Halcyon Capital som har vært obligasjonseiere i selskapet. Mens Aker har meldt at de har trukket seg fra samarbeidet med Oceanwood – som fortsatt er med uten Aker. Ellers kommenterer Lars Sperre til Norsk Skogbruk at spekteret på budgiverne har vært bredt, men felles er at de virkelig vil ha selskapet og ikke er med fordi de må. Styreleder i Norske Skog AS, Sven Ombudstvedt bekreftet til Dagens Næringsliv for to uker siden at det er fem aktører igjen nå i den tredje budrunden.
Dagnes Næringsliv antyder nå at prosessen tar lenger tid fordi prisen på selskapet er avhengig av driftsresultatet, som igjen påvirkes av papirprisene som har steget med 5-10%.
Da Norsk Skogbruk snakket med konserndirektør Lars Sperre i tidligere i vår understreket han at Norske Skog er heldige som opplever en prisoppgang på papir nå i 2018, som et resultat av at industrien på verdensbasis har tatt grep og stengt ned kapasitet. Samtidig bekymrer han seg vel så mye for de økte tømmerprisene som har kommet over nyttår og utover våren. Og at disse spiser mye av fordelen av prisoppgangen.
– Det er jo heldig at papirprisene er høyere nå i 2018. Det gjør oss mer rustet til å ta prisoppgangen på tømmer. Men økt tømmerpris et kjempeproblem for selskapet. Når massevirkeprisen stiger med 50 kroner for oss som kjøper 2 millioner kubikkmeter tømmer i Norge, øker kostnadene våre med 100 millioner kroner. Det er mye, når inntjeningen vår er på 200 millioner kroner her i landet – og totalt 700-800 millioner for alle fabrikkene. Prisen på produktene våre er jo strukturelt flat med en fallende pris over ganske lang tid. Og det er trend man forventer vil fortsette til tross for stigningen nå i våres, påpeker Sperre. Han håper Norske Skog som en stor kjøper kan samarbeide med skogeierne for at skognæringen skal kunne hente ut marginene sine gjennom effektivisering.
– Tallene er enkle og helt på grensen. Historisk sett har Norske Skog hatt en margin på mellom fem og sju prosent. Med lavere inntjening går det blant annet ut over investeringsmulighetene sier Sperre.
Om budgiverne kommenterer han at han selv ønsker å samarbeide med en dedikert eier med en god plan. Om det bør være en norsk eier sier han: – Ja, det er jo lov å være hjemmepatriot, og rent personlig syns jeg det ville være hyggelig og gøy å kunne videreutvikle Norske Skog med en norsk eier, men vi forholder oss selvsagt profesjonelt til dette og alle i prosessen stiller på like vilkår, påpeker han. Og bekrefter at det er den som betaler mest som får Norske Skog. – Men alle budgiverne vet at de går inn i en industri og en næring der man må ha et litt lengre perspektiv og at de må være villige til å investere litt mer for å få fart på videreutviklingen av selskapet. Det er ingen quick-fix og ingen av dem tror det heller, legger Sperre til.
Han tror heller ikke personlig at selskapet vil deles opp fordi han mener de to forretningssystemene i Europa og Australia fungerer fint i dag.
Les mer om budprosessen i intervjuet med bobestyrer Tom Hugo Ottesen her:
