Norske sagbruk går godt og investerer mer. Men svenskene drar fra.
Det kan ved første øyekast synes som svenskene investerer mer i sine sagbruk enn vi gjør i Norge. Men oppførte investeringer og årlige avskrivninger avslører at nordmennene putter inn mer per kubikkmeter produsert skurlast. Det hjelper imidlertid lite når antall kubikk som passerer svenske sager, er fem og ti ganger så mange. Slikt blir det moderne og digitaliserte bruk av.
Større norske sagbruk teller omkring 25 stykk, i hovedsak eid av to selskaper, Moelven (12 stykk pluss 6 med høvlerier) og Bergene Holm AS (5 stykk samt 3 høvlerier). Disse selskapene investerer henholdsvis rundt 300 millioner og 50 millioner kroner årlig gjennomsnittlig. Til sammenlikning brukte Vida rundt 300 millioner kroner bare på Nössemark da de kjøpte dette bruket fra Moelven ved årsskiftet i 2015/16 (se egen sak i nr 7/8).
Så produserer Norges ti største sagbruk også «bare» mellom 75.000 m3 og 175.000 m3 skurlast årlig, mens de ti største svenske ligger godt over 300.000 m3 og helt opp i 590.000 m3 (Södras Värö ). Se tabellen over landenes ti største sagbruk. Da er det kan skje ikke så rart at de «frakkeste» investeringene ikke skjer i Norge, som hedmarkingen Morten Kristiansen som er daglig leder i Moelven, med bruk i begge land, uttrykker det på sin dialekt (se eget intervju med Kristiansen i nr 7/8).
