800 millioner ble bevilget til frivillig skogvern i statsbudsjettet. Samtidig blir stadig mindre skog tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern. I november i fjor var tallet 77 prosent lavere enn i 2020.
– I desember ble det vedtatt vern av 27 områder. Dette var områder hvor grunneier har signert avtale om frivillig vern. Miljødirektoratet har anbefalt Klima- og miljødepartementet vern av ytterligere 15 områder som er i forhandling nå, eller hvor avtale ble inngått for sent i 2023 til at det var mulig å få dem med i vedtaket som ble fattet i desember, sier fagdirektør Gunnar Kjærstad i Miljødirektoratet.
600 OMRÅDER I PROSESS
– I tillegg ligger nesten 600 områder i prosess. Dette er tilbud som er under behandling, status varierer fra at det er nylig mottatt tilbud til at det er områder som er i en verneplanprosess, sier Kjærstad.
Budsjettavklaring og saldering av budsjettet kom for sent til at vedtaket i desember ble påvirket.
– Det ble imidlertid gjennomført en delutbetaling til Statskog for tidligere vedtatt vern. Dette gir økt rom for frivillig vern i 2024, sier Kjærstad.
De omtalte 800 millionene skal dekke en rekke formål.
– En vesentlig del av budsjettet vil benyttes til utbetaling av erstatning i forbindelse med vernevedtak. Dette omfatter erstatning for frivillig vern på privat grunn, tidligere vedtatt vern på Statskog SF sin grunn og erstatning for Østmarka nasjonalpark. Vi forventer få utbetalinger til Statskog i 2024, sier Kjærstad.
ØSTMARKA
– Når det gjelder Østmarka nasjonalpark så kan eiere og rettighetshavere kreve erstatning innen fire måneder etter vernevedtak. Det skal deretter beregnes erstatning og gis et tilbud om erstatning som rettighetshaver skal akseptere. Det er derfor usikkerhet knyttet til tidspunkt for utbetaling og hvordan det vil påvirke budsjettet for 2024, sier han.
– Budsjettet for 2023 og 2024 har gitt økte budsjettrammer til skogvernet og vi forventer en betydelig økt fremdrift for de grunneiere som har tilbudt områder for vern og som har ventet lenge på vernevedtak.
Kjærstad bekrefter at det de siste to årene vært en betydelig nedgang i antall tilbud om frivillig vern.
GODT NOK KJENT?
Naturvernforbundet stiller spørsmål ved om ordningen med frivillig vern er godt nok kjent:
– Vi er glade for at det nå er bevilget mer penger til skogvern, men det hjelper lite med penger om det ikke er skoger å verne. Derfor oppfordrer vi skogeierne til å bli med på en nasjonal vernedugnad for å sikre norsk skogsnatur for ettertiden, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Naturvernforbundet opplever ofte at skogeiere mangler kunnskap om frivillig vern, og mener landbruksog skogeierforeninger må informere bedre til bransjen.
Ved frivillig vern avgir grunneierne retten til å hogge, men beholder retten til jakt, fiske og bruk av eksisterende hytter. Det er skogeier selv som initierer prosessen. Etter en uformell prosess mellom skogeier og skogeierorganisasjonene for å avklare om området kan være aktuelt for vern, leverer skogeieren inn tilbud om skogområder til vern til Statsforvalteren. Alle utgifter til prosessen dekkes av staten, også om skogeier velger å trekke tilbudet underveis.
Mer om ordningen og prosessen finnes på frivilligvern.no