Arena Skog har nå holdt på et halvt år av sin tilmålte tid på tre år. 45 prosjekter er i gang i de fire delprosjektgruppene – skog, bygg, fiber og infrastruktur. Og nå kommer også en kommunikasjonsstrategi.
Det er prosjektene som bærer klyngearbeidet. Å få i gang prosjekter har også vært hovedfokus i oppstartsarbeidet for Arena Skog. I følge andres klyngeerfaringer er suksesshistorier fra prosjektene en av de viktigste driverne i et klyngearbeid. Disse finansieres av næringen selv, sammen med egne prosjektstøttemidler fra ulike ordninger og program gjennom det offentlige virkemiddelapparatet.
KLYNGEN ER NAVET
Selve Arena klyngearbeidet drives av klyngeleder Kjersti Kinderås som er navet i samarbeidet. Hun får hjelp av fire delprosjektledere i ulike stillingsprosenter og til sammen utgjør det 2,2 årsverk med klyngeorganisering og et årsbudsjett på 4,1 million kroner. Delprosjektlederne organiserer samarbeidet og prosjektene i delprosjektgruppene. Felles klyngeaktiviteter styres av Kinderås og hun sørger for at Arena Skog er; en møteplass og læringsarena, en kommunikasjonskanal, en samarbeidsplattform for de ulike deltakerne i klyngen og dessuten en kontaktflate mot andre klynger.
VIL INFORMERE MER NÅ
På deltakernes halvårssamling ble arbeid- et som er gjort til nå oppsummert. Prioriteringsrekkefølgen har altså vært å få i gang prosjektene først og derfor har klyngen startet med å etablere delprosjektgruppene: skog, bygg, fiber og infrastruktur. Disse er på plass med til sammen 45 prosjekter der fire allerede er inne i en avslutningsfase og 41 er i prosess.
På spørsmål om hva vi utenfor klyngen har hørt om Arena Skog til nå, ristet mange nølende på hodet. Men neste steg i klyngearbeidet er også å få ut informasjon om Arena Skog, forteller Kinderås. I denne sammenhengen ble nylig klyngens hjemmeside sjøsatt, arenaskog.no. Her kan man lese om prosjektresultater og aktiviteter. I tillegg har det vært arbeidet med en kommunikasjonsstrategi som skal gi klyngen identitet og omdømme. – Slagordet er: Tre former fremtiden! I dette ligger det at nye muligheter og løsninger i skog- og tresektoren kan gi både verdiskapning og klimaløsninger og at skogklyngen er en del av arbeidet med bioøkonomiutviklingen. Målet er å nå ut til flest mulig og fortelle om klyngesamarbeidet og om resultatene fra prosjektene i tiden frem til 2018. På lengre sikt håper vi å bli et slags talerør for bioøkonomien, skognæringen for økt trebruk generelt og for Trebyen Trondheim, forteller Kinderås.
MØTEPLASS OG SAMARBEIDSPLATTFORM
Som møteplass og samarbeidsplattform har Arena Skog allerede sørget for mange møter. I tillegg til de to fellessamlingene har ulike grupper fagmøter, læringsarenaer, foredrag og informasjonsmøter. For eksempel ble det nylig avholdt møte med 55 byggentreprenører som fikk lære om bruk av tre i bygg. Man har også hatt møter med aktuelle samarbeidspartnere utenfor klyngen, slik som virkemiddelapparatet og myndigheter og andre klynger for å dele erfaringer. Blant annet blir det studieturer for Bygg og Fiber gruppene til andre klynger i løpet av året. Da skal dessuten et såkalt prosjektverksted avholdes.
En møteplass er forskergruppen. Initiativet kom fra Gro Follo i Bygdeforskning som har vært i nettverket siden starten og hun er strålende fornøyd med hvordan forskere fra 10 ulike forskermiljøer, som delvis er konkurrenter, nå klarer å sette seg ned å se felles interesser i samarbeidet for å oppnå best mulig resultater. – Vi opplever at det ikke er så farlig å dele, men at det blir en konstruktiv dialog av møtene, foreller en begeistret Follo som kan varsle at forskerne nå har bestemt seg for å ha hyppigere møter og har fremskyndet møtet i oktober til juni allerede.
FØRSTE HALVÅRET
Kinderås oppsummerer første halvåret slik: – Jeg opplever stort engasjement og at folk tar ansvar for å få til resultater. Men at vi må bli flinkere til å synliggjøre og informere om det vi driver med. Tre år er kort tid, så da blir det ekstra viktig å holde trykket oppe og finne de rette satsingene. Det vil styringsgruppa fortsette å jobbe med for å finne de rette strategiene på ulike områder, for eksempel er internasjonalisering et av disse. Et av målene er dessuten å sikre arbeidet videre etter klyngeperioden er over. Vi holder blikket løftet og legger planer forelø- pig helt fram mot 2025, påpeker hun.
Les også portrettet med Snorre Furberg Fridén i Allskog i Norsk Skogbruk nr 5.
