Rogaland: Nye krav om løsdrift gjør at mange bønder må bygge nye driftsbygg og det kan virke som om det har blitt en trend å bruke tremateriale til dette. På gården Øystad i Suldal kommune, Rogaland har det unge paret som driver gården valgt å bygge fjøs i tre, med eget tømmer, saget på egen sag.
TEKST: GERD INGER AARNES
På idylliske Kvilldal i Suldal kommune ligger Øystad gård. En gammel gård der de i dag har kraftverk, sau, melkekyr, gårdssag og en skog bestående av naturlig gammel furuskog og granskog.
UTDATERT FJØS
Torhild Vaarvik og Lars Christian Benning- hoff tok over gården fra hennes foreldre i 2014. Fjøset på gården ble bygd i 1917 og påbygd i 1950. Det gamle fjøset holdt ikke lenger mål; det var lavt under taket og upraktisk som arbeidsplass. Dessuten ville de nye kravene til løsdrift gjøre at fjøset ikke lenger dugde til kyrne. Ganske tidlig begynte paret å planlegge nytt fjøs, de ville benytte seg av ressursene de hadde tilgjengelig på gården: gårdssagen, tømmeret i egen skog, maskinfører-faren til Torhild og tømrerkompe- tansen til Lars Christian. Da var det ganske naturlig at materialvalget falt på tre. – Tre er et miljøvennlig alternativ og for oss ble det mindre kostnader på grunn av ressursene som finnes her, forklarer Torhild.
KORTREIST TØMMER
Entreprenøren Søndenå skogsdrift tok seg av hogsten av stolte, rette furutrær som skulle bli fjøs. Tømmeret ble saget på egen gårdssag av Lars Christian som har lært å bruke gårdssagen gjennom kjentfolk. Han sorterte tømmeret på saga nøye og snekret elementene slik at plankene med høyest kjernevedandel kom nederst og de med mindre andel øverst, og vendte plankene med den riktige siden ut. – På denne måten kan vi la bygget stå ubehandlet, forklarer Lars Christian. Når sagen i tillegg drives med kraft fra eget kraft- verk, kan det knapt bli mer kortreist. Konsulenter fra Tine bidro med planlegging av byg- get og Vestlandske Limtre leverte dragere til bærekonstruksjonen og taket. Det ble også brukt massivtre til taket.
Lars Christian, som til daglig jobber i Suldal hyttebygg, beskriver prosessen som tidkrevende. Han har brukt kvelder og helger på å bygge fjøset. For tømreren var det byggtekniske stort sett grei skuring, men en spennende utfordring var at limtre ble brukt i hele bærekonstruksjonen, noe som var relativt nytt for Lar Christian. – Da må man ha søyler som ikke står i veien. Du trenger ikke nødvendigvis det hvis bærekonstruksjonen er i stål, for da kan man tillate seg større spenn uten søyler, påpeker han. Hele byggeprosessen fra første saging til siste listen ble lagt, har tatt tre år, og han gjorde det meste selv. På massivtre- og limtredelen fikk han imidlertid litt hjelp av andre profesjonelle.
TRIVELIG OG PRAKTISK RESULTAT
Torhild som er gårdbruker på heltid, synes det nye trefjøset er en god arbeidsplass. Det er utstyrt med moderne løsninger som god takhøyde, melkegrav og datastyrt balle- fóring. Taket i bygget er av brannsikkert lim- tre. Luft og lyd er også viktig for trivselen synes gårdbrukeren. – Treet har den egen- skapen at det puster og når du kombinerer dette med luftespalter, behøver ikke fjøset ventilasjonsanlegg, sier Torhild og legger til at lydforholdene også er bra i fjøset. – Det gir en god atmosfære på arbeidsplassen min, syns hun.
DYRERE Å BYGGE I TRE?
Prisen for hele herligheten: 4,7 millioner uten egeninnsats. Lars Christian tipper prisen bikker 6 millioner hvis egeninnsatsen inkluderes. Å bygge i tre var det klart billigste alternativet for dette paret, fordi de kunne gjøre så mye selv og satt på ressurser som gjorde det mulig. Og Lars Christian syntes også det var viktig å bruke egen skog. – Fordi vi bygde deler i massivtre fikk vi litt ekstra støtte i tillegg til den vanlige støtten for landbruksbygg. I et trebygg kan du også skifte ut defekte deler og på den måten forlenge byggets levetid, forklarer han. Lars Christian anbefaler gjerne andre bønder å bygge i tre. – Men skal du gjøre så mye selv som vi har gjort, må du være temmelig flink med hammeren, smiler han.
EN TREND MED TREFJØS
Svein Åge Vangdal fra Tine som bidro med byggeplanleggingen, observerer i senere tid at flere bønder vil ha driftsbygninger i tre. – Man kan nesten kalle det en trend her på Vestlandet, sier han. – Men er tre for alle? lurer vi på. – Vi vil alltid nevne tre som et alternativ, men det er typisk at de som har en interesse for tre eller vil legge egeninnsats i byggingen, velger det. For bønder som vil ha totalenterprise blir det gjerne billigere med stål og betong, fordi de store firmaene pleier å bruke det i sine konsepter. – Et tips til bønder som vil ha trefjøs, er å bruke uavhengige planleggere, råder Vangdal.
SKOGEN BESTÅR
Skogen på Øystad er på 2500 dekar og består av gammel, flott og rank furu, samt en del gran som ble plantet for omlag 70 år siden. Furutømmeret til fjøset ble spesielt utvalgt av Lars Christian selv. – Etter hogsten har vi plantet til med noe gran og satser på naturlig foryngelse av furu. I tillegg har vi anlagt beite, forteller han. Gårdeierne er glad i skogen, og særlig i furutrærne: – Furuskog er noe helt spesielt. Det er fint og lyst og bakken er dekket av lyng, sier Torhild.
