Jønnhalt Gjesteseter gir Nordgård Nordrum gård på Ringebu en kjærkommen ekstrainntekt. Her drives helsebringende yogakurs og utleie til fjelllufthungrige tyskere. – Og nå er oppvarmingen også miljøvennlig.
Det ble OL på Lillehammer som ble utslagsgivende da Astri og Anders A.Fretheim bestemte seg for å gjøre nytte av gårdens seter som lenge hadde stått tom og var i ferd med å forfalle. Resultatet ble Jønnhalt Gjesteseter med gode overnattingsrom med egne bad, tilhørende møterom og en peisestue samt et effektivt kjøkken. Bruken etter hektiske uker i 1994, har siden dreid seg om utleie til grupper. – Vi tar imot én gruppe av gangen, – alt fra kurs og seminarer til familiefeiringer. «Yogaprosess» har vært faste leietakere til noen av sine kurs og vi har derfor innredet et stort og lyst yogarom i låven. Dessuten har vi flere faste grupper med tyskere hvert år som lærer å stå på ski eller går fotturer, forteller Astri Fretheim som gjerne står på kjøkkenet og kokker for gruppene, men de besøkende kan også legge opp til å lage mat selv.
KORTREIST OG KLIMAVENNLIG
Seteren utgjør et hyggelig tilskudd til gårdsdrifta på gården N. Nordrum som ligger i dalsiden i Ringebu kommune i Gudbrandsdalen. Hovedgården har sønnen Øyvind Nordrum overtatt, han driver med avlsbesetning av kjøttfe. Tilhørende er både dyrka mark og kulturbeite, men også 2300 mål med skog. Så da oljefyren som har tjent setra i 20 år stod klar for utskifting, var biofyrennærliggendetanke. –Dieselprisenstegogdetsamme gjør temperaturen på jordkloden. Dessuten kom kravet om at oljefyrer skal ut innen 2020. Sammen med ønsket om å bruk
egne ressurser, falt valget på bioenergi, forteller Nordrum som ser at massevirket hans kan være mer lønnsomt å putte i fyren få kilometer unna, enn å transportere lange avstander til industri. – Dessuten har jeg mye sentvokst virke med høyt energiinnhold som jeg får god uttelling for her, supplerer han.
GODE ERFARINGER
Nordrum startet planleggingen i 2014 og snekringa i 2015. Høsten 2016 stod alt fra grøfter, rør og hus klart til oppstart for fyringsse- songen 2016-17. Fyrkjelen er en østerisk Hargassner-type på 60kW som ble valgt dels på grunn av lavt energiforbruk i driften, da setras strømforsyning er et aggregat, og dessuten fordi Nordrum mener importøren yter god service. Han har naboer med samme fyren. Den gamle oljebrenneren er også flyttet inn i det nye fyrrommet som «back-up».
Og Øyvind har gode erfaringer fra den første vinteren. – Vi har nes- ten ikke hatt innkjøringsproblemer med flisanlegget. Tømmeret som ble brukt i høst hadde tørket i to år og flisa ble fylt på i tørrvær. Og med god lufting i flislageret har vi ikke merket varmgang eller tilløp til soppsporer. Stikkere i flisa har heller ikke vært noe problem og lageret har minket jevnt og trutt. Det eneste er den elektriske strøm- forsyningen. Fyrkjelen trenger 400 volt, mens vi bare har 230. Men med en transformator har vi løst den utfordringen, forteller han.
NEDBETALT PÅ 15 ÅR
Anlegget erstatter 12.000 liter olje i sesongen som består av 120-150 bruksdagers oppvarming av 400 m2 samt tappevann. – Nå erstattes dette med flis fra egen skog, smiler Nordrum som har regnet ut at CO2-gevinsten på rundt 32 tonn tilsvarer årsforbruket til omkring fire nordmenn. Han regner med å bruke omkring 50 m3 tømmer som tilsvarer 120 løskubikkmeter, og er akkurat det flislageret rom- mer. Her skyver fire fjører flisa inn i mateskruen. – Virket er hogd innenfor en radius på 2-3 km. Skogen min gir en skurtømmerandel på 35%. Det betyr mye massevirke og den lønner det seg å bruke i egen fyr når massevirkeprisen her for tiden ligger på omkring 200 kr/m3, har Nordrum regnet ut. العاب قمار كازينو I tillegg går 40 kr/m3 med til frakt og flising koster omkring150 kr/m3. – Det gir en kWh-pris på 20-25 øre. Når 12.000 liter diesel koster rundt 100.000 kr, er anlegget nedbe- talt på 15 år. Anleggsprisen var kalkulert til 1,1 million kroner, der Innovasjon Norge har bidratt med 40%. En overskridelse på 100.000 kroner gikk til flytting og installering av oljereservekjelen, forteller Nordrumsomsammenmedforeldreneitillegg har lagt ned 400-500 arbeidstimer i prosjektet. مراهنات كرة قدم Det er Øyvinds foreldre som fortsatt driver Gjestesætra og nå kjøper de oppvarmingen fra sønnens bioanlegg.
MANGE BIOKJELER I NABOLAGET
Nordrum opplever at han er del av en liten biokjele-boom i Gudbrandsdalen. – For ti år siden var det to kjeler i Ringebu, men nå er det mange som har installert. Flisinga er
blitt godt organisert, og med mange kunder, har det blitt marked for entreprenør Helge Barknes som reiser rundt med en stor flishogger og gjør jobben, forteller Nordrum. Han er optimistisk til videreføringen av anlegget sitt på Jønnhalt og tror både yogier og skiglade tyskere blir fornøyd med den nye løsningen.
