Aktuelt

IUFRO: Uenige om EUs nye skogpolitikk

På IUFRO-kongressen ble blant annet EUs nylige vedtatte skogrelaterte politiske mål diskutert. I seansen ble det tydelig at foredragsholderne fra landene sørover i Europa syntes å ha en ganske annen innstilling til implementering av EUs nye regelverk knyttet til skog enn de fra Norden.



EUs nye avtale setter krav om ingen netto utslipp av klimagasser innen 2050, med en frikobling av økonomisk vekst fra dagens ressursbruk, der ingen skal bli stående igjen. Samtidig har EUs fornybare energidirektiv mål om mer fornybar energi. Derimot er EUs strategi for biologisk mangfold å beskytte 30 prosent av EUs landarealer i tråd med Naturavtalen, samtidig med at EUs naturrestaureringslov har et mål om å restaurere 20 prosent av EUs landarealer av skog og jord innen 2030. Det sier seg selv at det vil bli konflikter mellom der skogene sliter i dagens klimasituasjon, økt krav om biologisk mangfold og et mål om bruk av mer fornybare ressurser.

FINLAND ER KRITISK – SVERIGE LITT MER LIBERAL

Finland har klart gitt uttrykk for hvor inngripende dette regelverket vil være for deres skognæring, som er betydelig for Finland og deres økonomi. EUs nye skogdirektiv vil spesielt berøre folk bosatt i utkantstrøk og på landsbygda, der skogbruket ofte er den største næringsveien. Finland har riktignok utarbeidet sine skogstandarder på bakgrunn av EUs regelverk. Derimot kom det fram at det ikke var noen henvisninger mellom Finlands og EUs regelverk, og at det ikke ville bli aktuelt å se på dette før om 10 til 15 år. I spørsmålsesjonen til slutt, ble det stilt kritiske spørsmål fra representanter fra land i Mellom- og Sør-Europa om dette. Disse ble møtt med at en representant fra Finland stilte seg opp i salen, hevet røsten og understreket Finlands standpunkt.

Sverige derimot har vist en noe mer liberal holdning i arbeidet med implementeringen av EUs nye regelverk, men også der har det vært stor dragkamp særlig mellom venstre og høyresiden i politikken. Felles for alle foredragene i sesjonen var at dette utvilsomt er en prosess som både koster økonomisk og krever mye byråkrati. Og hvor en må være villig til å gi slipp på noe, for å kunne implementere regelverket. •