Håpets katedral var rett miljø for å fortelle om Ombruk av rivningstrevirke og nye produkter laget av resirkulert plast styrket med tre – som jo er et fornybart råstoff i seg selv.
Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE) hadde sitt arrangement i den vesle flytende kirka som var flyttet til Arendal i anledning Arendalsuka. NCCE ville blant annet undersøke hvordan det er mulig å skape lønnsomme sirkulære forretningsmodeller og sikre et kommersielt gjennombrudd. Målet er at en kombinasjon av teknologisk utvikling og innovasjon og en velfungerende markedsøkonomi skaper incentiver til å investere i sirkulærøkonomien, men det fungerer ikke alltid slik. Hva kan stå i veien for at gode sirkulære løsninger og produkter får fotfeste i markedet? Hvilke strukturelle endringer må til og hvordan kan vi endre hele verdikjeder der det er nødvendig? Og sikre samarbeidet som trengs på tvers av bransjer og fagfelt og at hvert ledd blir lønnsomt?
Det var noen av spørsmålene som ble stilt.
Og under gamle fiskekasser som er blitt til 300 m² regnbuefarget takflis og et reisverk av tre- og tømmerkonstruksjoner, ble tre lovende sirkulære løsninger med ombruk og sirkulerte materialer presentert.
BIOKOMPOSITT AV RETURPLAST
Først fortalte direktør for forretningsutvikling i Norske Skog på Saugbrugs i Halden, Hugo Harstad, om hvordan nye verdikjeder er kommet på plass i utviklingen av produktet Cebico. Cebico er en biokompositt laget av 70 % returplast og 30 % termomekanisk masse fra treforedlingsfabrikkens produksjon. Etter at et relativt stort pilotanlegg ble åpnet i mai i fjor, har Harstad arbeidet mye med å skape et marked. Det innebærer ideer til hvilke produkter denne nye resirkulerte kompositten kan brukes til.
– I den sammenheng arbeider vi nå med store merkevarer og leverandører som kan legge grunnlaget for en større investering i et fullskala anlegg, forteller han om Norske Skogs kommersialiseringsprosess av Cebico.
KVALITET OG NÅLØYENE
Harstad viser frem en internasjonalt godkjent frisbee laget etter spesifikke mål for hvordan den skal oppføre seg når den kastes, med den stivheten og mykheten som kreves for konkurranse.
– Produktet har tatt to år å utvikle, og viser hvor krevende det er å treffe nåløyet når en skal lage produkter av resirkulert plast. Når det er gjort har vi nå et produkt der vi kan fylle en ferdig form med et annet materiale med bedre miljøavtrykk. påpeker han.
Videre viser han fram en ny lysarmatur for downlights. Mens frisbeen bruker like mye masse om det er resirkulert kompositt eller jomfruelig plast, har Norske Skog kunnet lage lysarmaturen med mindre råmateriale enn tilsvarende produkter på markedet.
– Fordi vår kompositt iblandet fiber, er sterkere enn vanlig plast, kan vi bruke 30 % mindre materiale i armaturen. Det sparer råstoff
– som jo er det mest miljøvennlige, understreker Harstad. Samtidig er armaturen designet for sirkularitet.
– Det er lettere å montere, reparere og gjenbruke, forteller Harstad om produktet han skal lansere på markedet mot slutten av året. Utfordringen har vært å treffe med en ny kompositt som skal ha de rette egenskapene for å passe inn i et nytt produkt. Det er et nåløye, mener han.
KORTREIST SIRKEL – NY VERDIKJEDE
Et annet produkt som ser ut til å passe inn i dette nåløyet er et deksel til en varmtvannsbereder, der en helt ny og kortreist verdikjede er skapt.
– Vi får råmaterialet fra en lokal bedrift i Halden, bearbeider det med trefiber hos oss i Halden, sender det til støping i Fredrikstad og leverer det til varmtvannsbereder-produsenten som også holder til i Fredrikstad. Også her kan vi bruke 30 % mindre råstoff enn sammenliknbare produkter, fordi vår kompositt har bedre styrkeegenskaper. Videre kan plast fra gamle beredere som Høiax tar i retur, brukes i vår produksjon igjen. En fin liten kortreist sirkel, konstaterer Harstad fornøyd, som legger til at samme returordning skal fungere for frisbeene.
Sist uke leverte han sitt nyeste produkt, et par kompositt skistaver for Swix laget av resirkulert landbruksplast og brukt plast fra oppdrettsmerder. Et produkt han har stor tro på
VIL OMBRUKE HALVPARTEN AV ALT RETURTRE
Harstad leter altså etter hvilke nye produkter som egner seg å lage av hans nye råstoff med spesifikke egenskaper
– som delvis er basert på resirkulert plast.
Forsknings- og innovasjonsleder i Omtre, Kristine Nore er også på leting etter nye produkter, men har den brokete haugen med returtre fra hele Norge å ta av.
– Det er 800 000 tonn der mesteparten i dag går til energigjenvinning. Men gjennom prosjektet skal vi finne ombruksområder for halvparten av dette.
Klarer vi det løser vi 8 % av Norges klimaforpliktelser i Parisavtalen, forteller Nore som allerede er i full gang.
– Halvparten skal vi klare å putte inn i bygg igjen, enten som heltre eller som plater. Trevirke som har stått under tak er jo fortsatt like bra, sier Nore og viser blant annet til gjenbruksprosjektet fjøset på Noresund som ble bygd med 75 % ombrukt trevirke. Fjøset er en del av arbeidspakke LÅVE som handler om å bygge eller restaurere gamle låver helst med materialer fra låver som skal rives i nærheten. På Noresund fantes imidlertid ikke det, så materialene ble hentet fra RagnSells sentraler, der avfallet ble sortert og konstruksjonsvirke over en meter ble tatt ut. Så ble det produsert nye veggelementer av Norsk Massivtre AS, som dessuten var lette å sette opp da Gardsbygg AS monterte bygget.
SPARER TO MILLIONER TONN CO2
Klarer Ombruk å nå målet om 50 % gjenbruk av avfallstre forhindres to millioner tonn CO2 fra å gå opp i røyk, som altså tilsvarer 8 % av klimaforpliktelsene våre.
– Men det rare er at brenner du dette, fanger karbonet, frakter det ut i Nordsjøen og dytter det ned i et borehull, verdsettes det med en helt annen pris enn om vi putter det inn i et nytt bygg i nabolaget. Enda denne gjenbruken er mye høyere opp i avfallshierarkiet, konstaterer en frustrert Nore. Hun mener vi må få mer logiske betalingsmodeller for hva vi sparer miljøet for, skal vi få opp en velfungerende sirkulær økonomi.
HINDRE FOR Å LYKKES
Nore peker ytterligere på tre hindre for å få fart i ombruken av treavfall.
Det ene er at klimagevinster fra ombruk av avfall regnes i tonn.
– Med denne regnemetoden teller nesten ikke tre i det hele tatt, fordi det er såpass lett i forhold til annet byggavfall som stål og betong osv. Og da blir incentivene dårligere for denne fraksjonen, påpeker hun.
Det andre er at med dagens praksis rives bygg på en måte som ødelegger treet for gjenbruk.
– Vi må bort fra riving og over på demontering, mener Nore. Og til slutt peker hun på nødvendigheten av standardisering for å få et reelt marked. En egen standardserie er imidlertid nå på plass. Den innebærer blant annet design som tar hensyn til ombruk, hva som skal til for å evaluere tre, hvordan man skal evaluere det som allerede er sammensatte heltreelementer, kartlegging av ombruk og demontering for ombruk, viser hun.
Nore opplever at lovverket også hjelper med ombruk av tre og ny TEK-forskrift av 1. juli stiller krav til demonterbar design og ombrukskartlegging før du plukker ned et bygg
– altså skal man nå vite hva slags kvaliteter og ressurser det dreier seg om.
– Men det er ingen krav til å faktisk bruke den komponenten, understreker Nore som savner krav til ombruk i TEK-forskriften.