Skrevet av Astri Kløvstad 22. januar 2020
Skogbrannene som har rast i Australia siden september har fram til januar sluppet ut om lag 350 millioner tonn CO2 i atmosfæren. Det tilsvarer to tredjedeler av kontinentets utslippsmål for et helt år. Og siden utslippene fra skogbranner regnes som naturlige, inkluderes de ikke i landes utslippsberegninger. Disse utslippene kommer altså i tillegg til Australias menneskelig induserte utslipp.
Om lag 17 prosent av Australias areal er det man der definerer som skog, altså områder dominert av trær som har en høyde på minst to meter og en kronedekning på minst 20 prosent. Det innebærer at store sletter i det tropiske Australia hvor trær er spredt i landskapet regnes som skog, i likhet med mange områder med flerstammede varianter av eukalyptus. Australsk skogareal utgjør totalt 134 millioner hektar. Det vi her i landet tenker på som skog med høye trær tett i tett, er en relativt liten del av Australias totale skogareal. Og nå brenner altså store deler av denne «skogen».
Rekordvarmt og tørt
Såkalte «bushfires» er ikke noe uvanlig fenomen i Australia, tvert i mot, det er en del av årstidsvariasjonene. «Brannåret» regnes fra 1. juli til 30. juni året etter, med høysesong for branner på den tiden av året som er sommer der. Vanligvis er temperaturene høyest i januar-februar. Men omfanget av den brannsesongen australierne nå er inne i er helt ekstraordinær.