Amy herjet

Da Norsk Skogbruk snakket med Skogbrand en uke etter Amys herjinger hadde forsikringsselskapet registrert 270 skader. Et røft og tidlig anslag er at skadet skog samlet utgjør mellom 1,5 og 2 millioner kubikkmeter. Verst fikk Sør-Trøndelag og Nord-Vestlandet, Vestfold og Telemark det.

Det forteller Kjetil Løge i Skogbrand, som stadig får inn skademeldinger, samtidig som det jobbes med å få oversikt over skadene i felt – uten at disse er taksert ennå.
Amy rammet bredt, fra Trøndelag, nedover kysten og Sørlandet, opp langs Vestfold og Telemark og til og med en tarm opp i Hadeland fikk merke det. Men ikke så ille som stormen på Østlandet i 2021.
– Den var langt tøffere, med dobbelt så mange skadetilfeller enn vi venter her og dessuten større felt. Da var gjen­nomsnittlig skadeareal på 80 dekar per skade. Denne gangen er det mer spredte skader og mindre felt, opp­lyser Løge, som også erkjenner at stormen denne gangen i enkelte geo­grafier dessverre har rammet mange skogeiere som ikke har forsikring.

Rammet hardt på Nord-Vestlandet

Noen av de heftigste områdene hvor Amy herjet var nemlig på Møre­kysten, og Møre og Vestland har en forsikringsdekning nede på mellom fem og 40 prosent. Det kan gi store tap for skogeierne. Fylkesskogmester i Møre og Romsdal Åsmund Asper kan melde om tall oppover mot 300 000 kubikkmeter allerede.
– Bare Tingvoll melder om opp mot 100 000 kubikkmeter. Også enkelt­områder i Rauma, Molde og Sunndal er hardt rammet. Samt noen store områder i Surnadal. Det var rett og slett sørøstlige fjorder og indre dal­strøk som fikk det verst, forteller han. Riktignok ikke på linje med nyttårsstormen i 1992, da skadene var mye større i omfang. Men Amy skal ha vært heftigere på Nordmøre enn stormen sist vinter.
– Den var imidlertid tøff for Trønde­lag. Og for Trøndelags del, traff Amy annerledes enn stormen i vinter og har dermed supplert skadene der, dessverre, forteller Asper.

Mye gammel furuskog

Men tilbake til Nord-Vestlandet. Skogen på Mørekysten er vanligvis stormsterk og vant til vind, men denne gangen var vindretningen fra sør/sørøst. Det ga odde utslag.
– Vi ser i enkeltområder at grana står, mens store 200 år gamle furu­trær som har tålt «alt» gjennom tidene, har blåst overende. Det har egentlig vært regnet som stormsterk skog og en trygg sparegris for skog­eiere her, forteller Asper som er en av flere som syns utslaget er rart. Så har det ikke manglet på forsøk på å forklare fenomenet.
– Jeg er ingen ekspert, men det har blant annet vært en mild september som gjør at lauvet har hengt på uvan­lig lenge. Mens furua ikke har sluppet tredjeårsnålene ennå. Det har gjort trærne ekstra topptunge og gitt stort vindfang, forklarer Asper om furu og lauv som har blåst overende. Han forteller også at miljøet som driver med bygningsvern allerede har vist interesse for disse furuene som kan ha unike kvaliteter til restaurering av gamle bygg. Statsforvalteren og kom­munene er allerede i dialog med dem.

Utsatt gran

En del gran har imidlertid også gått med, og over 90 000 kubikkmeter er allerede meldt inn til Allskog fra Møre og Romsdal, bare en uke etter stormen, vet Asper som legger til at en høy andel av grana har brekt. Skogbrukere på Nord-Vestlandet har diskutert hvordan det ville sett ut hvis vindretningen og styrken på vinden denne gang hadde vært som i 1992.
– Da ville grana vært mye mer ut­satt og skadene langt verre enn den gang, mener Asper. Mesteparten av grana på Møre er nemlig stort sett tettvokst og ensaldret skogresings­skog fra 50-60-tallet på god mark.
– Men det som var hogstklasse tre i 92, er nå blitt voksne voluminøse trær i hogstklasse fire, med stort vind­fang, og utgjør noen kubikk­meter når de velter, påpeker Asper som også er taksator for Skogbrand når han har tid. Nå blir det nok å gjøre.

Tester felles kartdata

Foreløpig jobber Skogbrand med å få oversikt over geografien som er ram­met. Løge forteller at forsikrings­sel­skapet har hatt møte med Geodata, Nibio og Landbruksdirektoratet.
– Vi vil få opp en infrastruktur der vi gjennom Geodata vurderer om det skal sendes opp fly for å ta flybilder av Møre, Vestfold og Tele­mark. Ellers vil alle områder også dekkes med dronebilder og så settes alt materialet sammen til et kart med god oversikt, forteller Løge. Disse kartdataene deles deretter både med myndigheter og tømmer­kjøpere, for å gjøre jobben videre mest mulig rasjonell.
– For vi i Skogbrand trenger grunn­laget til takst, tømmer­kjøperne tren­ger det for å planlegge oppryddingen og myndighetene skal vurdere virke­midler, understreker Løge om opp­legget som først ble testet i Trøndelag sist vinter, men nå altså testes videre.

Bedre forberedt til neste gang

Med klimaendringene blir ekstrem­vær stadig mer vanlig. Derfor arbei­des det også med mer langsiktige prosjekter for å bli mer forberedt på stormtilfeller. Blant annet jobber forskere med å sette kartdataene Løge forteller om sammen med varslene fra meteorologisk institutt og legge det inn i en vindmodell for å se hvordan dataene samsvarer.
– Kan vi få opp sammenhengene der, vil vi i senere tilfeller i større grad kunne se hvordan en storm vil treffe, allerede noen dager før den kommer, ut fra værvarselet og mo­dellene. Og da kan i hvert fall bered­skapsmyndighetene forberede seg bedre. På lengre sikt vil bedre kunn­skap om vær relatert til skogskader gjøre oss i bedre stand til å planlegge skogbehandling også for å gjøre skogen mer motstandsdyktig mot ekstremvær. Vi snakker treslagsvalg, planteavstand, treantall og skog­skjøtsel. Men det er selvsagt et mer møysommelig og langsiktig arbeid, avslutter Løge.