Nibio feiret seg selv med et heldags lanseringsmøte om skogressurskartet SR16 som endelig dekker hele landet. Mange var interessert i om SR16 kan erstatte skogbruksplaner, men det er også mange andre bruksområder for de nye skogkartene.

Et 30-­talls deltakere kom fra fjern og nær og representerte både statsfor­valterne, Kartverket, takstselskaper og tømmeraktører

– kort og godt potensielle brukere av informasjonen det nye kartet tilfører.

REFERANSEÅRET BLIR 2022

De første kartregistreringene for SR16 startet i 2017, og de første ferdige kartene var over Trøndelag. Nå kan Nibio endelig tilby samme informa­sjon for hele landet. Eneste unntaket er et lite område i Pasvik ved russer­grensa, der man har vegret seg litt for å fotografere med fly det siste året. Jobben som er gjort og data som er samlet siden 2017 er nå oppgradert slik at hele kartet nå får et felles referanseår

– nemlig 2022.

MÅ BRUKES SOM ET TIDSBILDE

SR16 er laget både i vektorversjon og rasterversjon og er basert på henholds­vis 8,5 millioner segmenter og 450 millioner piksler, kunne forskerne Marius Hauglin og Bjørn Borchsenius fortelle. Begge har vært mye involvert i prosjektet sammen med hovedsaklig seks andre kollegaer i Nibio som har utviklet og laget SR16. Men kontakten med både offentlig forvaltning og næringen har vært tett, for å sikre at produktet møter de praktiske behovene i hverdagen.

Kartene er modellert og forskerne er opptatt av å skildre kartet som et tidsbilde. De er tydelige på at det er knyttet en viss usikkerhet til de kart­lagte egenskapene, et usikkerhets­anslag man har valgt å vise i kartet selv. Noen steder avviker kartet nesten ikke fra terrenget, mens andre steder er avviket dessverre større, helt opp til 25 %, kom det fram. Det er naturlig nok viktig å være oppmerk som på om akkurat ditt område er nær korrektbeskrevet eller har store avvik.

– Vil du bruke SR16 i en skogbrukstakst er det viktig å sjekke ut om SR16 i ditt område er nøyaktig nok eller har avvik som krever korreksjon, påpeker forsker ved Nibio, Johannes Breidenbach. Som korreksjon, blir det foreslått å bruke noen lokale prøveflater ved takst for å forbedre kontrollen. Flere var enige om dette.

Forskerne jobber imidlertid ufor­trødent videre med å sikre et best mulig kartgrunnlag og ba generelt sett om tilbakemeldinger fra brukerne som innspill til arbeidet som gjøres med forbedring av kartene, noe som skal skje kontinuerlig.

FÅR TILSKUDD

Hvert år brukes det store summer på skogbruksplaner

– som et verktøy for å kunne ta ut verdiskapingspotensialet og ta de miljøhensynene man mener er rett.

Interessen for å redusere disse kostnadene er imidlertid stor, både hos aktørene i bransjen og myndig­hetene som støtter slik planlegging med en betydelig sum hvert år. Et til­skudd som går gjennom Landbruks­direktoratet, der Jan­ Erik Nilsen jobber. Han påpekte i sitt innlegg at de gjerne støtter skogbruksplaner der SR16 kartene legges som grunnlag, men også der de benyttes som et supplement.

– Fordi SR16 bruker tilnærmet samme grunnlagsdata og beregnings metodikk som metoder vi allerede har godkjent, og at det allerede er et produkt på veien til skogbruksplan for den enkelte skogeier, sa han. Men la til at LMD vil kreve dokumentasjon på måten det skal brukes på i det enkelte tilfelle før tilskudd kan godkjennes av statsforvalteren. Samtidig understreket han potensialet for for bedringer, særlig på alder, bonitet og treslag. Men han påpekte at nøyaktigheten spesielt for volum synes god nok som grunnlag for vurderinger av ulike skjøtselstiltak, som for eksempel hogst.

STOLER PÅ VOLUM – MER USIKKER PÅ BONITET

Det var også den allmenne opp­fatningen i forsamlingen, at erfaringen tydet på at volum blir gjengitt ganske riktig i SR16. Studier viste systemat­iske feil på rundt 12 % mot tilsvar­ende systematiske feil i skogbruks­planer på rundt 10 %. Karakteristisk for områdene der feilene i volum­beregningene er store, er at det er stor variasjon i kroneform ved samme stammeform, siden skogen kartlegges fra oven, kan trær med en stor og liten krone med for øvrig lik stamme, gi ulikt volumutslag i modellene, forklarte forsker ved NMBU, Ole Martin Bollandsås.

Volumberegningene er det altså god grunn til å stole på. Høydene ser også ut til å bli gjengitt ganske korrekt. Større skepsis ble imidlertid knyttet til bonitet, men også treslag og treantall.

Når det gjelder bonitet viser sammen­likninger mellom beregnet bonitet og feltmålt bonitet at gode boniteter gjerne underestimeres og dårlige overesti­meres. Slik havner flere områder i de midlere bonitetene, viste Nibio­forsker Johannes Breidenbach i resultatene fra en egen valideringsstudie.

Flere slike prosjekter er gjennom­ført for å analysere og kvalitetssikre kartgrunnlaget før det skal brukes som grunnlag for beslutninger. Pro­sjektene er gjennomført i samarbeid med flere aktører i næringen, som selvsagt har stor interesse av å vite hvordan de skal kunne forholde seg til det nye datamaterialet SR16 representerer.

TAP VED FEIL BESLUTNINGER

Bollandsås presenterte også en analyse fra Krødsherad av hva skogeiere taper på feil hogstbeslutninger basert på variasjonen i kartgrunnlaget. Og han konkluderte med at det ikke var avskrekkende, noe også Landbruks­ og matdepartementet Jan Erik Nilsen var inne på:

– Mange skogeiere bestemmer seg for å hogge når de trenger en større sum til for eksempel en ferie eller nytt kjøkken. Da er det ikke optimalt skog bruk som styrer beslutningen, påpekte han. Dette falt forsker ved NMBU Erik Næsset tungt for brystet, han innvendte at vi ikke må gi opp ideen om rasjonell for­valtning. – Vi må fortsette å holde fanen om økonomisk optimalt skog­bruk høyt. Det er vår oppgave å opp­dra de der ute, fordi vi kan det, sa han. Næsset mente resultatene tvert imot viser at det er helt nødvendig å få teknikker som gir mer korrekte data på bonitet og alder.

– Selv med gode resultater på forsøk i Krødsherad, koster det altså skogeier 200 kroner mer pr dekar å bruke SR16 kart i sine hogstbeslutninger. Det er ikke godt nok, om kartene skal betjene skog­bruket, sa han.

BRUKER SR16 SOM SUPPLEMENT

Even Bergseng i Norskog kunne for­telle at de har brukt SR16 i arbeidet med å hjelpe skogeiere som ønsker å legge ut skogarealer for frivillig vern. Og de opplever at kartet er et godt supplement.

– Selv om det ikke alltid er detaljert nok, påpekte han og forteller at variabler som treslag, bonitet og volum gjerne kalibreres i felt. Bergseng underbygde dette med data hentet fra tre store skogeien­dommer, Løvenskiold Vækerø, Cappelen og Mathisen Eidsvold Verk:

– De to første er ganske godt overens­stemt med SR16, mens hos MEV er det tydelige systematiske forskjeller sammenliknet med den rådende skog­bruksplanen. SR16 viser gjennom­gående lavere volum enn skogbruks­planen hos de to første, viste Bergseng som understreket at det ikke er en konkurranse i å ha rett.

– Ingen har rett, det vet vi jo, men vi prøver alle å tilstrebe minst mulig feil, understreket han, da SR16­-folket følte seg litt kritisert og pekte på at skog bruksplanene også har feilmarginer og bommer. Et lite til­løp til temperatur der altså. Norskog har imidlertid brukt SR16 med felt­kalibrering til skogbruksplaner og skal med det ha klart å redusere kostandene med fire kroner pr dekar.

FLERE BRUKSOMRÅDER ENN SKOGBRUKSPLAN

Forsamlingen var i stor grad enige med Bergseng i Norskog om at SR16­kartene, slik de er i dag, bør brukes som supplement til skogbrukstakster, og ikke erstatte de eksisterende løsningene. Dessuten er det mange flere bruks­ områder enn skogbruksplan for skogeiere. Fra Nibio fortalte Marius Hauglin og Bjørn Borchsenius hvordan kartene kan brukes for å se mulig utviklingspotensial ved skog­brann og dessuten som grunnlag for mulige fremskrivninger, scenarier og simuleringer av skog i deres arbeid. Så har også forskerne gjort en jobb for kommunene Oslo, Tønsberg og Drammen med å fremskaffe tema­kart som grunnlag for klimagass­beregninger i kommunene, hva skogens rolle betyr for det lokal­klimatiske og som en oversikt over potensialet for naturmangfold. Alt basert på SR16­data. Prosjektet fikk nylig Zero­prisen; Årets lokale klimatiltak.

SKAFFER OVERSIKT I MANGE PROSJEKTER

Statsforvalteren i Innlandet bruker også gjerne SR16 til flere oppgaver. Roar Kjær pekte på at dataene sammen med andre kilder, er nyttige i utpek­ingen av potensielle verneområder. Og til kartlegging av skog langs jorde ­kanter, der det nå gjennomføres et prosjekt for å både utnytte disse ressursene og samtidig renske for­vokste kanter for bedre utnyttelse av jordene. Han fortalte videre om hvordan statsforvalteren i Innlandet bruker kartene for å skaffe seg en god oversikt over flaskehalsene i tømmer­flyten på vei fra skog til industri, som han elegant sammenliknet med vann­flyt i elver og vassdrag.

– Slik finner vi hvilke veier som er viktigst for skog­bruket og kan bidra til en mer rasjo­nell tømmertransport, sa Kjær. God informasjon og faktagrunnlag skaper grunnlag for bedre beslutninger

– også for opprusting og vedlikehold av vei. Kjær vil også bruke kartet til å sikre informasjon om gran langs vassdrag for mer rasjonell skjøtsel og mindre byråkrati og søkekrav for den enkelte. Og det er også brukt for å skaffe informasjon om tømmerressursene som står på eiendommer som nå faller innunder det nye PEFC­-kravet til miljøregistreringer på alle eiendom­mer med nedre grense på 50 dekar.

Til slutt viste forsker Kjersti Gisnås fra NGI (Norges geotekniske institutt) hvordan man her har brukt SR16 som grunnlag for hvilken rolle skogen kan spille for å begrense risikoen for og skadene av snøskred

– et oppdatert aktsomhetskart som tydeligvis er korrigert for en god del feil takket være ny informasjon også om skog. Disse nye kartene er snart på vei ut til kommunene, kunne hun avslutte SR16­dagen med.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1